Her er arvegodset til frua. Disse har hun arvet av pappaen sin som var treskjærer. Han arvet de fra sin far.
alder er ikke lett og anslå. 80-100 år kanskje.
alder er ikke lett og anslå. 80-100 år kanskje.
|
Fire år tok det (Nytt rack m/bilder)
- Trådstarter SvSig
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det er vel ikke tilfeldig at du bruker lønn som materiale. Skal være mere stabilt og har mindre feedback enn andre tresorter. Har erfaring fra gitarer. Er ikke tilfeldig at fender gitarene holder på stemmingen da halsen er av lønn. Står for en støyt
mvh. Guit
De fleste gamle trehøvler man finner rundt omkring her til lands er stort sett ganske verdiløse såfremt de ikke er av spesielle fabrikat. Jeg har opplevd folk som omtrent har gått fra konseptene for å sikre seg en langhøvel av typen øverst på bildet som nok ikke er mye verd, mens gamle spesialhøvler fra Stanley, ettertraktede samleobjekter, har blitt fullstendig ignorert.
Høvelen nederst på bildet ser litt interessant ut. Her ser det ut til at bladet mangler, men det virker som om bladvinkelen er ganske bratt, så den må ha vært brukt til et spesielt formål, kanskje høvling av spesielt vanskelig tre.
Ellers så kan gamle treskjærerjern til en viss grad være ettertraktet hvis det er av rett fabrikat. Gamle engelske jern, f. eks. Addis eller Taylor, er veldig gode sammenlignet med det meste av det som produseres i dag, så hvis de er i god stand og det ikke er noe rust eller korrosjon kan det være mulig å få noen kroner for slike.
Mvh
Sveinung
Jeg har konferert med faglitteraturen. Fikk denne boka i avskjedsgave da jeg sluttet i min forrige jobb. Det er en veldig god og informativ bok hvis man er interessert i slike ting.Det er vel ikke tilfeldig at du bruker lønn som materiale. Skal være mere stabilt og har mindre feedback enn andre tresorter. Har erfaring fra gitarer. Er ikke tilfeldig at fender gitarene holder på stemmingen da halsen er av lønn. Står for en støyt mvh. Guit
- Ble medlem
- 02.05.2012
- Innlegg
- 5.707
- Antall liker
- 7.999
Hei
Tannløsingen nederst tro jeg ikke er til høvling, men heller for å "røbbe" feks møbelplater før finering. Sagtannformet tann.
Passer jo bra å slå et slag for trehøvelen som vi som rakk Framhaldsskolen, har prøvd.
Her er en produsent i Tyskland som ennå lager helt nydelige høvler:
Ulmia Qualitätswerkzeuge: Hobel
Smykker - og legg spesielt merke til sammenføyningene mellom sålen og resten av høvelen.
Og her kan en, som du skrev, tydelig se forskjellen på sponvinkelen på en pusshøvel og en rubank.
BBSist redigert:
Min far var av samme slekt, men jeg fikk ikke juling.
Men måten han fortalte det på gjorde att jeg aldri gjorde det mer.
Det var ett foredrag av de sjeldene.
Likte innleget ditt men ikke att du fikk deng.
Steinar.
Det blir spennende og se det ferdige resultatet.
Arbeidet står det i hvert fall respekt av.
- Ble medlem
- 02.05.2012
- Innlegg
- 5.707
- Antall liker
- 7.999
@Sluket:
Skjønner godt at du fikk tyn - ikke lett å få en høvel til å stå stødig på høykant. Tror ikke det er så utbredt å sette fra seg verktøyet sånn - det går med en trehøvel men grusomt vanskelig med en jernhøvel.
@steinost:
Det hadde ikke skadet om han hadde fått litt ordentlig deng før - nå er det for sent.
BBJeg lurte lenge og vel og litt til på hvordan jeg skulle gjøre det med bein. Å kjøpe noe ferdig var helt uaktuelt når alt annet var såpass hjemmegjort. Jeg tenkte mange lure tanker som egentlig ikke var så lure likevel når det kom til stykket. Så leste jeg et HiFi+ med en omtale og ikke minst beskrivelse av oppbygningen av Nordost Sort Kone.
Det virker som det er delte meninger om virkningen disse konene har i virkeligheten, men jeg ville prøve å lage noe lignende av tre uavhengig av om de har innvirkning på lyden eller ikke. Etter litt mer tankevirksomhet og drodling hadde jeg planen klar. Jeg ville bruke en stålstang med en keramisk kule oppå inne i et trestykke, og kula skulle ligge an mot en stålplate i overkant. Jeg ville legge en liten ring av aluminiumsrør rundt stålstanga øverst og bore et hull med større diameter øverst i klossen slik at det ble en kant litt nede i hullet. Da ville aluminiumsrøret hindre at stålstanga falt ut av beinet. Mot gulvet ville jeg lage sokler av tre med en metallplate oppå. Jeg har prøvd å lage en tegning av det:
Alle bestanddeler utenom tre og skruer ble handlet på eBay, dvs stålplate, stålstang, keramiske kuler og aluminiumsrør.
Tanken var opprinnelig å dreie beina, men det var helt umulig å få festet dem 100% rett i dreiebenken. Ved den minste lille antydning til kast ville de blitt skjeve, og det kunne fått katastrofale konsekvenser når benken ble befolket. De ble til at de ble manuelt utformet uten de helt store kravene til lik ytre form. Det viktigste var at det ble så rett vinkel som mulig mellom toppflaten og innmaten i hvert bein.
Jeg gikk ut fra på forhånd utformete og dimensjonerte treklosser i lønn, slik som denne:
Klossene ble satt opp på høykant og fikk boret opp de nødvendige hull vha en drill i et borestativ for å få så rett vinkel som mulig. Først ble det tatt ut 20 mm hull 3 mm dypt med en Forstner bit. Deretter ble det tatt ut 14mm hull ca 15 mm dypt, også med en Forstner bit. Til slutt ble hele klossen gjennomboret med 10,5mm bor. Her er toppen av et bein med de nødvendige utboringer.
Så tok jeg ut mer tre rundt 20mm hullet slik at det ble kvadratisk. Da kunne jeg legge nedi små biter av flatstål til å ta imot den keramiske kulen underfra.
Her er bestanddelene til innmaten: Stålstang, aluminiumsrør og keramisk kule.
Slik ser den innvendige konstruksjonen ut: Det er laget en fordypning i toppen av stålstanga som den keramiske kula ligger i, og en bit aluminiumsrør er tredd utenpå toppen av stålstanga.
Her er innmaten plassert inne i et bein, uten den lille stålplata på toppen.
Beina festes til undersiden av den nederste rammen vha en stålplate. Her er en slik plate med veldig hjemmegjorte forsenkede hull til skruene som skal feste beinet til plata. Så skal plata festes oppunder benken med skruer fra undersiden.
Beina ble så grovsaget til noenlunde form på båndsag og deretter høvlet jevne før innmaten ble satt inn og topplata skrudd på. Her er de fire ferdige beina ferdige.
Beina skal stå på sokler mot gulvet, laget av lønn med en liten nedfelt stålplate oppå.
På denne tiden skjedde noe vi har ventet på i årevis. Svigermor, som har bodd i leiligheten i 2. etg der vi bor, fikk endelig tildelt eldrebolig og flyttet ut. Dermed hadde vi hele huset for oss selv. Planen var nå å gjennomføre en kraftig rehabilitering av hele huset, så det var ikke så nøye med de nå ledige rommene i 2. etg. Jeg fikk plutselig mye mer boltreplass og kunne bruke et av rommene til pussing og et annet til overflatebehandling. Men først måtte hele benken prøvemonteres, her i svigermors gamle stue:
Og her er en detalj med ett av beina:
Nå var alt klart for pussing og overflatebehandling.
Nei nei, ikke enda flere av oss
Da burde du bytte navn til Vidar!
Alt var altså klart for pussing og overflatebehandling. Men så ville den lokale interiørkonsulenten ha et ord med i laget:
"De metallgreiene på sidene er alt for dominerende!"
"Javel, kjære".
Jeg fikk dermed som vanlig siste ord i debatten, men jeg måtte finne på noe. Heldigvis hadde Finite Elemente allerede funnet på det for meg. For at aluminiumsprofilene skulle bli mindre fremtredende slisset jeg av dem en cm. Jeg har et blad for metall til båndsaga så det gikk ganske greit. Det ble imidlertid ganske mye arbeid med en fil etterpå for å glatte ut kanten igjen.
Etter at profilene var slisset laget jeg bare noen enkle trestaver til å feste utenpå profilene. Finite Elemente har det samme på noen av sine modeller. Stavene festet jeg bare med skruer fra innsiden gjennom forsenkede hull, de kan dermed ikke settes på før resten av benken er ferdig montert.
Og da var det klart for pussing og overflatebehandling.
Pussingen foregikk på svigermors gamle soverom. Her kunne jeg rigge meg til med to bukker til å legge delene på når jeg skulle pusse dem. Jeg blir like overrasket hver gang over hvor mye arbeid det er å pusse. Jeg pusset over med to korninger - først 120 og deretter 240.
Når det var ferdig pusset bar det inn på den gamle stua til svigermor der selve overflatebehandlingen foregikk.
Og overflatebehandlingen var enkel: Trestjerners gulvlakk. Jeg har tidligere drevet og rotet med alt mulig fancy dill, men det har egentlig ikke så mye for seg har jeg kommet til. Ren gulvlakk er litt for tyktflytende så jeg blandet den ut med terpentin. Jeg har ikke noe bestemt blandingsforhold, tar bare "sånn passe" med terpentin oppi så lakken blir litt mer tyntflytende. Jeg påførte lakken med pensel og dro over med en fille etterpå for å unngå skjolder eller renning. Så pusset jeg lett over med 240-papir. Jeg la på tre lag med lakk, det holdt, da fikk den en fin overflate som egentlig kanskje ble litt vel blank etter min smak.
Vi er nå kommet til slutten av mars 2012. Rehabiliteringen av huset tar til for alvor. Håndverkerne herjer og roter. Alle rom må tømmes. Det blir ikke tid til å prøvemontere benken etter at den er ferdig overflatebehandlet. Den blir stuet vekk på loftet del for del, og vi flytter etter hvert midlertidig ut av huset. Det skal gå lang tid før jeg kan ta ned benken igjen og montere den på sitt nye rom.Endelig: Lille julaften 2012, etter ni måneder (symbolsk?) kunne benken hentes ned fra loftet og settes opp på sin nye plass. Her er noen bilder av det nye husalteret:
Det er litt hummer og kanari her, med blant annet et par andre DIY-prosjekter. Høyttalerne er en konstruksjon av Troels Gravesen. Forhåpentligvis faller komponentene som befolker benken i smak hos Sluket, som hadde visse forventninger til disse. Jeg synes det er greit å kjøpe brukt, og det meste som står i benken er kjøpt gjennom bruktbørsen her på Sentralen. Benken er ikke fullt befolket, det har selvsagt umiddelbart resultert i rot.
Platespilleren veier 25 kg og CD-spilleren 11, så jeg var litt bekymret for om den øverste rammen kom til å henge litt på midten. Det var ingen grunn til panikk, det er så lite at man ikke ser det, bare 3 mm. Litt overraskende at det ikke var mer, men jeg får følge med litt. Det kommer kanskje med tiden. Effektforsterkeren i den nederste rammen veier også godt over 20 kg, men denne rammen er en del kraftigere og har bare seget såvidt 1 mm på midten. Rent konstruksjonsmessig betrakter jeg det derfor som en suksess.
Jeg er ganske fornøyd med utseendet også. Når til og med madammen sier at den er fin må den faktisk være det, for hun legger ikke fingrene imellom når hun uttaler seg. "Disse metallgreiene på sidene" ble ikke nevnt mer, løsningen min var tydeligvis akseptert. Jeg hadde dermed all mulig grunn til å være fornøyd.
Men hvordan var det så med lyden? Hele livet består av kompromisser, og lytterommet måtte også tåle en del av det slaget. Plasseringen av anlegget er langt fra optimal. Benken ble satt opp i et helt nytt rom, med gips i vegger og tak og parkett på gulvet. Altså et ganske hardt rom, det ringer skikkelig ved skarpe lyder. Rommet er rektangulært, og jeg måtte sette opp anlegget den korteste veien i den ene enden av rommet. Det er egentlig for kort avstand fra høyttalere til lytteposisjon og i tillegg for kort avstand til bakvegg både fra høyttalere fra ører. Høyre høyttaler står for nært sideveggen. Lyden ble derfor en liten nedtur i forhold til det gamle oppsettet, som riktignok har vært tweaket en del. Lyden er foreløpig generelt for boomy. Jeg må jobbe litt med resonansdempende tiltak før det eventuelt kan nærme seg noe. Her kan jeg nok ikke tillate meg hvasomhelst, det må nødvendigvis bli noen kompromisser igjen. Jeg ser for meg en eller annen form for mobile dempepaneler som kan settes opp når jeg er alene hjemme. DIY selvsagt.
Det har vært et morsomt og givende prosjekt, og det har vært ganske utfordrende. Jeg var slett ikke sikker på sluttresultatet da jeg gikk i gang for over fire år siden. For meg er ikke poenget at det skal bli fort ferdig men at jeg kan bruke tid på noe jeg liker og at jeg får et resultat jeg kan si meg fornøyd med. Det har vært skikkelig mentalhygiene, og i snekkerbua kan jeg i tillegg spille all den musikken jeg ikke får lov til å spille inne.
Det har også vært veldig kjekt med alle de positive tilbakemeldingene jeg har fått på tråden her på Sentralen. Takk for oppmerksomheten!
Mvh
Sveinung
Løsningen med trestavene på alu.profilene var genial - det ble rett og slett helt knall ! Hadde jeg hatt de snekkerferdighetene der skulle det blitt mye DIY...
Meget fin benk med smarte løsninger.
Takk for at du viser den fram.
Morsom tråd å følge.
Er i motsetning til mesut allerede ferdigskrellet på toppen, men likevel....
Gratulerer med et prosjekt ut langt ut over det vanlige!
Er spesielt imponert over at dette er håndverk og ikke CNC.
Takk for at du deler med oss!
Mvh
RoDa
Tunga mi henger nede på magen, sikla render og er helt våt i øynene.
Dette er bare helt rått arbeid.
Steinar.
En flott dokumentasjon av et imponerende stykke arbeid; takk skal du ha!
Sjukt bra jobba!
Fantastisk håndverk! En fantastisk tråd å følge! Dessverre er det utenfor rekkevidde både håndverksmessig og økonomisk per i dag, men utrolig inspirerende Gratulerer og takk
Fantastisk håndverk! En fantastisk tråd å følge! Dessverre er det utenfor rekkevidde både håndverksmessig og økonomisk per i dag, men utrolig inspirerende Gratulerer og takk
Mvh
KnutBehov for dempetiltak
Takk for gode tilbakemeldinger. Benken har stått en stund nå og fått "gå seg til". Om snekkeregenskapene er til stede ser det ut til at det skorter på andre ting. Lydmessig er jeg langt fra fornøyd. Det er harde koblinger overalt i benken, fra kontakten med gulvet til plattformene komponentene står på. Det viser seg at systemet plukker opp alt for mye støy. Jeg har betydelig mer rumling ved avspilling av vinyl enn jeg har hatt tidligere. Hvis jeg kakker i gulvet får jeg det igjen som tydelige dunk i høyttalerne når anlegget står innstilt på phono. I tillegg gynger gulvet ganske mye.
Her er det med andre ord noen teorier som ikke har slått til, og jeg må prøve med dempetiltak. Jeg tenkte i første omgang å prøve en form for dempeputer under soklene på gulvet hvis det finnes noe som kan brukes. Benken med hele innholdet veier antakeligvis opp mot 100 kg, det vil si at hver sokkel på 5x5cm bærer ca 25 kg. Jeg har en del trisolator liggende, men det vil være alt for mykt i dette tilfellet. Jeg lurer også på å prøve med demping under den plattformen som platespilleren står på i stedet for spikes siden det er her problemet er absolutt størst.
Jeg lurer også på å prøve å lage nye bein i en sandwich-konstruksjon med tre og et eller annet dempemateriale.
Er det noen som har tips til hva jeg kan prøve, og eventuelt også bare la være å prøve? Jeg trenger et materiale som tåler en del trykk og fremdeles beholder dempeevnen over tid.
Mvh
Sveinung
Mykt gulv? Spikes, bad! Demping, good!
Prøv først å bare se hva som skjer med noen gummiklosser under føttene.
eBay har mye fint i Sorbothane og slike ting, ellers kommer du sikkert langt med noe passende fra Biltema, bare det komprimeres minst 2-3-4 millimeter under lasten.
Gjennomslagsgummi universal - Biltema -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…