Igår fikk jeg anledning til å sette meg ned å lytte til noen få spor av "The Chain":
Songbird
Oh Well
Man of the World
Black Magic Woman
Lytteinntrykket jeg sitter igjen med, og det gjelder alle fire sporene, er at i forhold til de "originale" cd-ene jeg har, er lyden på The Chain ermer
frampå
- mye mer frampå. Og diskanten var vesentlig mer framtredende - til de grader at det kunne virke forstyrrende i mine ører.
Oppløsningen var noe bedre enn på de gamle platene - spesielt på de tre sistnevnte sporene. Naturlig nok, kanskje. Men konklusjonen min blir nok at jeg kommer til å holde meg til de andre cd-ene mine. Rumours har jeg fra før i diverse utgaver, bl.a. HD og 24/96, og det blir nok de som kommer til å bli spilt.
Når det gjelder de "gamle" Fleetwood Mac, blir det nok ting som The Best of Peter Green's Fleetwood Mac, Boston Blues og Then Play On.
Det sier seg selv at dette er basert kun på avspilling over mitt anlegg mine ører. Og det er det som teller - for meg.