Forstår vi kabler godt nok ?

[E.I.A.]

Hadde Lyse på besøk nettopp for og bytte noen bokser på veggen. Jeg fortallte ham at tv boksen var koblet direkte med Cat5 kabel. Han spurte hvor i veggen den gikk, om den gikk rundt dører feks. Har det noe og si da, spurte jeg. Han forklarte at hvis det ble for mange knekker på kabelen mistet jeg hastighet, akkurat som på en hageslange.
Hvis han laget knute på kabelen var den ikke klassifisert som Cat5 lenger.
Han fortalte også at hvis de buntet flere cat5 kabler sammen kunne de ikke bruke strips og stramme til, da ble tverrsnittet mindre og hastigheten ble dårligere, dette var målbart.
Og vi som trodde kabel var kabel, og at hvis den bare var lang nok kunne vi bruke hvilken kabel vi ville 8)

Så ingen knute eller strips på hifikablene gutter

 

[KJ]

I «virkeligheten» (dvs ekskl. boutiquekabler) har nesten alle kabler en eller to spesifikasjon(-er) for minste bøyradius. To spesifikasjoner gjelder ofte for hhv fast installasjon (en bøy) og flyttbare installasjoner (gjentatt bøying). Spesifikasjon for minste bøyradius har etter det jeg forstår i hovedsak to hensikter 1) mekanisk stabilitet/slitestyrke/integritet (kan f.eks. være særlig viktig med nettkabler) og 2) impedans - «ekstrem» bøy og knekk påvirker kabelgeometrien og dermed impedansen. Ditto kan stram sammenbunting av kabler endre kabelgeometrien og impedansen i kabelen. I en transmisjonslinje kan det oppstå en diskontinuitet i impedansen ved bøy-/knekkpunktet, og dermed kan en vesentlig del av signalet/energien bli reflektert tilbake i kabelen i stedet for å gå videre til mottakerenden.

mvh
KJ

 

[Audiomix]

Alt dette stemmer, men jeg vil kalle det mishandling når en kabel blir utsatt for slike påkjenninger at det går ut over transmisjonskvaliteten.
Du skal knipe ganske hardt rundt en kabel for å kunne se eller måle forskjell. Jeg sier ikke noe om hva som kan høres

 

[weld77]

I min forrige residens mishandlet Cat 5e - ledningene ganske så brutalt da de satte seg fast og krøllet seg inne i en vegg under legging. Fikk de til slutt ut ved å mellom annet bruke knipetang og dra de ut og hastigheten var fortsatt de samme ca 930 Mbit/s som de var før. Strekk på rundt 20-30 meter eller så. De så ganske herpet ut etter operasjonen, men funket fortsatt fint.

 

[emokid]

Det overordnede svart er JA(!), og en Cat.5-kabel arbeider med noe helt annet enn 20-20khz audiosignal.
Det er også noen hull her. Det er ikke antall "knekker" som er problemet, men en minsteradie på hvor hard en bøy kan være før man endrer den fysiske oppbygningen av en ellers skjør kabel.

Kanskje ikke det overordnede svaret er JA(!) likevel...avhengig av hvem "vi" er da, selvfølgelig....

 

[lyntoft!]

Dette er veldig gammelt nytt, og som andre har nevnt er potensiell problematikk nøye beskrevet.
Så prøv igjen..

J

 

[E.I.A.]

Syns bare det ble så rolig her, nå når alle er opptatt med og diskutere skarptromme lyder

 

[Imagine]

Kabler er viktig og forstå seg på , vi holder jo på med dem nesten daglig , og da mener jeg ikke bare innen hifi så det er sagt.

Mvh Imagine

 

[E.I.A.]

Nettopp.
Så hva gjør at disse Cat5 kablene "forandrer" seg så fort/er så "skjøre", det er jo "bare" en kabel dette også.
Hvorfor er det forskjell på Cat5 kabler, men ikke på hifi kabler ?

 

[Imagine]

cat 5 er jo en nett kabel , jeg skal selv legge nett kabel opp til garasjen , der jeg skal ha lytterommet og da kommer jeg til og gå for cat 7 kabel , dette er en kabel som er ment for og bruke utendørst , men jeg kommer også til og bruke den inne da denne er mindre skjør bar enn cat 5 kabel. Kabler er viktig at di har god kvalitet på seg og da mener jeg alt fra skjerming , lengde osv osv.

Mvh Imagine

 

[erato]

Det har med båndbredde å gjøre. I dette frekvensområdet er karakteristisk impedans, som bla er bestemt av kabelens geometri, viktig. Og impedansmatch blir viktig. Når bølgelengden blir av samme størrelsesorden som kabelens geometriske dimensjoner, spiller geometrien en rolle og påvirker RLC egenskapene. En kabelknekk gir impedans mismatch.

Når bølgelengden er vesentlig lenger (audio) er geometrien uvesentlig. Uansett er det målbart for det aktuelle frekvensområde. Knekken på kabelen påvirker RLC egenskapene i det frekvensområdet kabelen benyttes, men ikke i lavere frekvensområder (så lenge den ikke kortslutter eller man får brudd i kabelen). Alt vel beskrevet og vel forstått for 150 (i hvert fall 100) år siden. Av samme grunn er langbølge antenner svære beist, mens kortbølgeantenner er små. Lange bølger (audio) er ufølsomme for små endringer i geometri, korte bølger er det ikke.

For 40 år siden var det mitt fag å regne på sånt, men differensialligningene har dessverre gått i glemmeboken. Men allerede da var ligningene gamle og kan finnes i en hver lærebok i elektro som beveger seg litt ut over Ohms lov.

Så bare strips løs på HiFi kablene dine du.

 

[I_L]

Cat-5 overfører på 100MHz og er derfor en transmisjonslinje. Bølgeligningene for matematisk beskrivelse av transmisjonslinjer (telegrafligningene) ble utviklet av Olivier Heavyside på 1880-tallet. En knekk gir en diskontinuitet i den karakteristiske impedansen til transmisjonslinjen og konsekvensen av dette i form av returtap kan beregnes med nevnte ligninger (Se feks. Neumann/Rudolph, "Radiation from bends in Dielectric Rod Transmission Line", IEEE J. Microwave Theory, vol.23, pp.142, 1975). For datatransmisjon vil høyere returtap gi høyere BER, som fører til mer retransmisjon og derfor lavere effektiv overføringshastighet. Dette er fullt ut forstått og det er derfor spesifikasjoner for Cat-5 o.l. inkluderer krav til hvordan kablene monteres. Som sagt tidligere er det stort sett kun innen hifi at det ikke finnes noen elektriske spesifikasjoner eller krav til kabler, siden kabler og hvordan de fungerer er veldig godt forstått i resten av verden. Man kan endog kjøpe en kvalifikasjonstester for nettverkskabler og få svar på om den overholder spec med et tastetrykk. Ikke noe hokus-pokus her heller, gitt.

 

[emokid]

oh, SNAP!

 

[erato]

Cat-5 overfører på 100MHz og er derfor en transmisjonslinje. Bølgeligningene for matematisk beskrivelse av transmisjonslinjer (telegrafligningene) ble utviklet av Olivier Heavyside på 1880-tallet. En knekk gir en diskontinuitet i den karakteristiske impedansen til transmisjonslinjen og konsekvensen av dette i form av returtap kan beregnes med nevnte ligninger (Se feks. Neumann/Rudolph, "Radiation from bends in Dielectric Rod Transmission Line", IEEE J. Microwave Theory, vol.23, pp.142, 1975). For datatransmisjon vil høyere returtap gi høyere BER, som fører til mer retransmisjon og derfor lavere effektiv overføringshastighet. Dette er fullt ut forstått og det er derfor spesifikasjoner for Cat-5 o.l. inkluderer krav til hvordan kablene monteres. Som sagt tidligere er det stort sett kun innen hifi at det ikke finnes noen elektriske spesifikasjoner eller krav til kabler, siden kabler og hvordan de fungerer er veldig godt forstått i resten av verden. Man kan endog kjøpe en kvalifikasjonstester for nettverkskabler og få svar på om den overholder spec med et tastetrykk. Ikke noe hokus-pokus her heller, gitt.

Da er vi enig da Ivar selv om det er 40 år siden jeg så på disse ligningen (og selv om man nok kan stille spm ved sammenligningen av RLC med karakteristisk impedans), som er 130 år gamle (mitt overslag på mellom 150 og 100 var vel egentlig ikke så galt). ;D

Er ikke Heavyside ligningene et særtilfelle av Maxwell med gitte ramme- og grensebetingelser forresten?

 

[weld77]

cat 5 er jo en nett kabel , jeg skal selv legge nett kabel opp til garasjen , der jeg skal ha lytterommet og da kommer jeg til og gå for cat 7 kabel , dette er en kabel som er ment for og bruke utendørst , men jeg kommer også til og bruke den inne da denne er mindre skjør bar enn cat 5 kabel. Kabler er viktig at di har god kvalitet på seg og da mener jeg alt fra skjerming , lengde osv osv.

Mvh Imagine

Cat 5e er ikke mye skjør, men om det er 5, 6 eller 7 koster ikke allverden uansett. Det er for øvrig visstnok ganske vanskelig å opprettholde noe særlig over Cat5e/Cat 6 standard da det stiller ganske mye krav til termineringer osv. Enn så lenge så er konsumetutstyr Gigabit, og det får man uansett hva man gjør stort sett. Skal man ha 10 Gigabit er det muligens en del strengere krav til montering. Jeg har reelt 930-940 Mbit/s på alle nettverkslinkene i huset mitt, jeg har brukt CAt5e på alt, lagt alle trekkrør selv og koblet alle kontaktene selv. Det er enkelt å få til og ytelsen blir det den skal bli.

Skjerm eller ikke spiller ingen rolle i en boliginstallasjon, kan bli mer relevant i bedrifer hvor flere titalls kabler buntes sammen. Under gulvet jeg sitter er det kilometervis med vanlig nettverkskabler uten at det byr på problemer.

 

[Vessel56]

Hei
Jeg tok en alvorsprat med alle de kablene jeg har (alle skjulte kabler fikk være i fred, vanskelig å kommunisere oralt med dem, men likevel fikk jeg tilbakemelding som jeg forstod meget godt) og tilbakemeldingen var klar og tydelig i tillegg til på et språk som jeg har god kjennskap til.

Enkelte av kablene savnet å være i bruk og også det forstod jeg klart og tydelig. De eneste kablene jeg ikke forstod var noen Nordost kabler som snakket et språk som jeg ikke kjenner til.

Mitt svar til trådstarter er derfor; Ja, jeg forstår (mine) kabler godt nok, de med fremmedspråk er gitt bort.

Det var ironi det

 

[Næss]

For å dra trådstarters overskrift "forstår vi kabler godt nok" litt videre...

Kan vi være sikre på at vi kjenner alle parametere som gjelder for metaller (og kabler)? Det var en gang enkelte "kloke" hoder trodde at jorden var flat, og før det igjen trodde enkelte "kloke" hoder at de andre planetene sirklet rundt jorden. Men ettersom tiden og utviklingen gikk fremover, så fant man ut at det var mere ved ting en det man så der og da. Ett par av fellesnevnerene her er fysikk og kjemi.

Er vi sikre på at vi kan allt om elektronikk, og elektriske parametere? Som kybernetiker* tenker jeg at det er fryktelig sneversynt hvis man svarer ukategorisk ja på dette, jo mere man lærer jo mere vet man at man ikke forstår Kan det også bety at, jo sikrere noen er i sin sak, jo mindre forstår man egentlig?

*Edit: Til tross for at jeg er kybernetiker...

 

[erato]

Kan vi være sikre på at vi kjenner alle parametere som gjelder for metaller (og kabler)?

Jeg mener dette er feil spørsmål. Spørsmålet bør være "Kan vi være sikre på at vi kjenner alle parametere som gjelder for metaller (og kabler) og som påvirker deres overøfring av elektriske signaler i audioområdet". I så fall er svaret ja. Hva angår andre egenskaper som har med metallurgi, kjemi, suprakonduktans må da fåglarna vite, men elektrisk i audioområdet? Ja.

 

[Næss]

Kan vi være sikre på at vi kjenner alle parametere som gjelder for metaller (og kabler)?

Jeg mener dette er feil spørsmål. Spørsmålet bør være "Kan vi være sikre på at vi kjenner alle parametere som gjelder for metaller (og kabler) og som påvirker deres overøfring av elektriske signaler i audioområdet". I så fall er svaret ja. Hva angår andre egenskaper som har med metallurgi, kjemi, suprakonduktans må da fåglarna vite, men elektrisk i audioområdet? Ja.

Kanskje du har rett, jeg vet ikke. Var en betraktning litt fra sidelinjen her

 

[KJ]

For å dra trådstarters overskrift "forstår vi kabler godt nok" litt videre...

Kan vi være sikre på at vi kjenner alle parametere som gjelder for metaller (og kabler)? Det var en gang enkelte "kloke" hoder trodde at jorden var flat, og før det igjen trodde enkelte "kloke" hoder at de andre planetene sirklet rundt jorden. Men ettersom tiden og utviklingen gikk fremover, så fant man ut at det var mere ved ting en det man så der og da. Ett par av fellesnevnerene her er fysikk og kjemi.

Er vi sikre på at vi kan allt om elektronikk, og elektriske parametere? Som kybernetiker* tenker jeg at det er fryktelig sneversynt hvis man svarer ukategorisk ja på dette, jo mere man lærer jo mere vet man at man ikke forstår Kan det også bety at, jo sikrere noen er i sin sak, jo mindre forstår man egentlig?

*Edit: Til tross for at jeg er kybernetiker...

Flat Earth - Wikipedia, the free encyclopedia

Det er i alle fall 2 500 år siden «kloke hoder» begynte å slutte med å tro at jorden var flat. I vår kulturkrets er det muligens Phytagoras som krediteres å «oppdage» at jorden var rund et sted på 500 tallet BC og omkring 300 BC var ideen om en flat jord ganske fraværende blant «kloke hoder» i vesten. Omkring 200 BC beregnet Eratosthenes omkretsen av jorden til 252,000 stadia, som er innenfor en feilmargin på omkring 1,6%- 16,3% , avhengig av lengden på en stadion - enten 157,5 eller 185 meter. Eratosthenes - Wikipedia, the free encyclopedia

Jeg tipper at sjøfarende folk «alltid» har hatt en fornemmelse/forståelse av at jorden er rund.

Den moderne myten om at kloke hoder i «middelalderen» trodde at jorden var flat «oppstod» muligens i 1828:
A History of the Life and Voyages of Christopher Columbus - Wikipedia, the free encyclopedia

Myth of the Flat Earth - Wikipedia, the free encyclopedia

Kongespeilet (ca år 1250) beskriver jorden som en ball (sammenliknes med et eple som kretser rund et talglys som representerer solen), og gir en forklaring på temperaturforskjeller fra i forhold til breddegrader : Kongespeilet - Wikipedia

Verdens første globus ble muligens laget omkring 150 BC Crates of Mallus - Wikipedia, the free encyclopedia

I bunn og grunn er vi kanskje ikke sikre på noen ting som helst, men enkelte ting kan vi være sikrere på enn andre ting.

mvh
KJ

 

[Vidar Øierås]

Hadde Lyse på besøk nettopp for og bytte noen bokser på veggen. Jeg fortallte ham at tv boksen var koblet direkte med Cat5 kabel. Han spurte hvor i veggen den gikk, om den gikk rundt dører feks. Har det noe og si da, spurte jeg. Han forklarte at hvis det ble for mange knekker på kabelen mistet jeg hastighet, akkurat som på en hageslange.
Hvis han laget knute på kabelen var den ikke klassifisert som Cat5 lenger.
Han fortalte også at hvis de buntet flere cat5 kabler sammen kunne de ikke bruke strips og stramme til, da ble tverrsnittet mindre og hastigheten ble dårligere, dette var målbart.
Og vi som trodde kabel var kabel, og at hvis den bare var lang nok kunne vi bruke hvilken kabel vi ville 8)

Så ingen knute eller strips på hifikablene gutter

"knekker" man en nettverkskabel vil symmetrien i dens oppbygging ødelegges noe, og man kan visst nok tape en del overføringshastighet. Den karakteristiske impedansen forutsetter et bestemt forhold mellom dielektrium og avstand mellom senter og skjerm - eller noe i den duren. Ødelegger man dette forholdet kan det oppstå "ekko" eller refleksjoner i kabelen. Er ikke ekspert, men antar at karakteristisk impedans forutsetter en viss jevnhet i symmetrien langs kabelen.

For lydkabler har ikke knekker eller knuter en dritt å si. Rett og slett.

Vidar

 

[TT.]

Merker at hvis jeg knekker cat5 kabelen, så forandrer hastigheten seg på musikken fra Squeezebox Touchen. Akkurat som pitchkontrollen på en SL 1210

 

[kortvarig]

Der sker noget med selve metalet Rekrystallisationsgl?dning : Frylunds Fagteori og en forskel kan måles i den ohmske modstand.

 

[I_L]

Dog er ohmsk motstand ikke veldig kritisk for en transmisjonslinje siden resistivt tap normalt er neglisjerbart i forhold til dielektrisk tap og refleksjonstap ved så høye frekvenser. Så det er nok uniform karakteristisk impedans langs linjen mer enn deformasjon/metalltretthet som ligger bak kravene til bøyeradius.

 

[kortvarig]

Dog er ohmsk motstand ikke veldig kritisk for en transmisjonslinje siden resistivt tap normalt er neglisjerbart i forhold til dielektrisk tap og refleksjonstap ved så høye frekvenser. Så det er nok uniform karakteristisk impedans langs linjen mer enn deformasjon/metalltretthet som ligger bak kravene til bøyeradius.

Jo man det kunne jo være selve deformationen af krystalgitteret som betød noget ved audio, Jeg måtte på et tidspunkt skifte kabler fordi jeg ved et uheld havde glemt at udgløde sølvet efter jeg havde behandlet det, det gav simpelthen en skarpere mere pågående lyd som blev for meget i længden, det var næsten lige så slemt som sterlingsølv. Jeg forsøgte i lang tid at vende mig til det men det lykkes ikke , med det udglødede kabel faldt tingene på plads.

 

[I_L]

Utglødet eller ikke så leder metaller strøm lineært over noen få Kelvin, siden termisk scattering i metaller øker lineært med temperatur og lattice defect scattering er en konstant. For normalt rent kobber er dominerer termisk scattering over ca 50K (-223°C) og ρ(T) øker lineært. Den enkleste måten å få ned motstand i en leder på er å øke tverrsnittet eller redusere lengden.

 

[kortvarig]

Utglødet eller ikke så leder metaller strøm lineært over noen få Kelvin, siden termisk scattering i metaller øker lineært med temperatur og lattice defect scattering er en konstant. For normalt rent kobber er dominerer termisk scattering over ca 50K (-223°C) og ρ(T) øker lineært. Den enkleste måten å få ned motstand i en leder på er å øke tverrsnittet eller redusere lengden.

Jo, man kan kun undre sig over at så mange mener at renhed i metallerne betyder noget for lyden og at forskelige metaller lyder forskelligt når det tilsyneladende ikke betyder noget som helst.
Det samme gør sig gældende for forskelige blandinger af metaller, og hvis man belægger kobber med et tyndt lag sølv eller guld eller bruger andre kombinationer også dette giver i følge mange lydforskelle.

Jeg kender ikke den nøjagtige årsag til at det er sådan, men jeg ved dog en del om hvad det sandsynligvis ikke er.

Men ellers har Distinctive jo fundet en fin undersøgelse frem hvor man kan prøve sig lidt frem http://www.hifisentralen.no/forumet...eldiskusjoner-totalforbys-55.html#post2047669

 

[DagT]

Men ellers har Distinctive jo fundet en fin undersøgelse frem hvor man kan prøve sig lidt frem http://www.hifisentralen.no/forumet...eldiskusjoner-totalforbys-55.html#post2047669

Vel, klart man kan prøve seg frem med alle de psykoakustiske og andre metodiske feilkildene det måtte innebære. Det er en klassisk tabbe å komplisere en undersøkelse inntil feilkildene gjør resultatet tilfeldig og vanskelig etterprøvbart. I tillegg reagerer jeg på denne optiske analogien de trekker frem. Den er ganske enkelt ikke gyldig i denne sammenhengen.

For det første er optikk her nærmere transmisjonslinjer enn lyd, siden fenomenene han viser til er makroskopiske. Det vil si at bølgelengden på signalet er ekstremt mye kortere enn de påvirkningene han lyser til. Du må ned på holografi og diffraksjon, nærfeltsoptikk, for å se sammenlignbare fenomener. Romakustikk har forøvrig adskillige likhetspunkter med holografi.

For det andre er optikk ekstremt målbart, og både de fenomenene han viser til og ikke viser til er så godt forklart at man for eksempel kan skape syntetiske hologrammer med meget godt resultat. Så om optikk er så målbart burde det også indikere at lyd skal være det samme. Matematikken er faktisk i stor grad det samme, men den fysiske størrelsesorden i en annen kaliber så lyden er enklere å beskrive. Så optikkanalogien forklarer ikke det sentrale, hvorfor man ikke skal kunne måle forskjellene.

Dermed er optikkanalogien hans ikke bare misvisende, den er fullstendig irrelevant.

Så spørsmålet gjenstår: Hvorfor ikke heller bare godta målingene innen HiFi og ikke heller studere det vi faktisk forstår minst av innen HiFi, nemlig psykoakustikken? Det har ikke samme status som hard vitenskap slik man gjør når man snakker om nanofluider, optikk, kvanter, krystalloverganger, legeringer og metallkombinasjoner, men metodisk er det også en vitenskap.

 

[kortvarig]

Men ellers har Distinctive jo fundet en fin undersøgelse frem hvor man kan prøve sig lidt frem http://www.hifisentralen.no/forumet...eldiskusjoner-totalforbys-55.html#post2047669

Vel, klart man kan prøve seg frem med alle de psykoakustiske og andre metodiske feilkildene det måtte innebære. Det er en klassisk tabbe å komplisere en undersøkelse inntil feilkildene gjør resultatet tilfeldig og vanskelig etterprøvbart. I tillegg reagerer jeg på denne optiske analogien de trekker frem. Den er ganske enkelt ikke gyldig i denne sammenhengen.

For det første er optikk her nærmere transmisjonslinjer enn lyd, siden fenomenene han viser til er makroskopiske. Det vil si at bølgelengden på signalet er ekstremt mye kortere enn de påvirkningene han lyser til. Du må ned på holografi og diffraksjon, nærfeltsoptikk, for å se sammenlignbare fenomener. Romakustikk har forøvrig adskillige likhetspunkter med holografi.

For det andre er optikk ekstremt målbart, og både de fenomenene han viser til og ikke viser til er så godt forklart at man for eksempel kan skape syntetiske hologrammer med meget godt resultat. Så om optikk er så målbart burde det også indikere at lyd skal være det samme. Matematikken er faktisk i stor grad det samme, men den fysiske størrelsesorden i en annen kaliber så lyden er enklere å beskrive. Så optikkanalogien forklarer ikke det sentrale, hvorfor man ikke skal kunne måle forskjellene.

Dermed er optikkanalogien hans ikke bare misvisende, den er fullstendig irrelevant.

Så spørsmålet gjenstår: Hvorfor ikke heller bare godta målingene innen HiFi og ikke heller studere det vi faktisk forstår minst av innen HiFi, nemlig psykoakustikken? Det har ikke samme status som hard vitenskap slik man gjør når man snakker om nanofluider, optikk, kvanter, krystalloverganger, legeringer og metallkombinasjoner, men metodisk er det også en vitenskap.

Det kan du mene , jeg har selv brugt dette billede flere gange , og det er sådan det bl.a. opleves , det er et forsøg på at beskrive det som opleves, og ikke en forklaring på hvad der sker.

 

[DagT]

Vel, da er det et greit tips å ikke bruke ord som hentes fra "harde, målbare vitenskaper" og som derfor kan brukes til å avfeie det du sier selv om det ikke avfeier det du opplever.

 

[kortvarig]

Vel, da er det et greit tips å ikke bruke ord som hentes fra "harde, målbare vitenskaper" og som derfor kan brukes til å avfeie det du sier selv om det ikke avfeier det du opplever.

Som sagt er det ikke bare en affejning af fakta , jeg har virkelig lavet mange forsøg med dette for at udelukke at der kan være tale om tankespind, indbildning , psykologi osv.

Som nævnet har jeg lavet strømoverføring, iøvrigt længe før Krell gjorde med sit CAST system, netop fordi jeg troede at kabelforskellene ville forsvinde når der ingen spænding var over kablet, kabelforskellene forsvandt ikke, men fik en anden karakter , sandsynligvis fordi den uundgåelige fejl kondensator i kablet blev "nulstillet".

Senere har jeg så kørt med aktiv-skærm hvor en kopi af signalet fra inderlederen lægges på skærmen , dette betyder igen at fejlkondensatoren mere eller mindre elimineres, er der ingen spændings forskel er der reelt "heller ingen kondensator", og overalt hvor der er en spændingsforskel vil der også være en kondensator.

Jeg har også om-temineret modstande med henholdsvis finsølv og kobber , med en forbløffende stor lydforskel til følge, på trods af at et modstandsben kun er få mm lange ,og ingen isolering har.

Det er i sandhed mærkeligt, og det kan kun lede frem til at der måske er tale om en decideret materiale lyd, eller at der sker et eller andet ved sammenkoblingen af forskelige materialer. Eller noget helt tredje.

Ps. tror du virkelig jeg og andre ville bekymre os om dette i årevis hvis der absolut intet var i det , og det er simpelthen mangel på respekt, at tro at jeg og mange andre ikke også har tvivlet på om dette her skulle dreje sig om psykologi , indbildning osv.

Jeg har endda været så panisk at jeg har spurgt i Niels Bors instituttets brevkasse desværre fik jeg kun et standardsvar, det som enhver seriøs Diy udøver ved i forvejen, havde det været nogle af disse ting som nævnes i svaret, havde jeg jo ikke haft brug for at spørge.

Og så er man ellers velkommen til at plapre videre med mere eller mindre debile og åndssvage kommentarer.

 

[erato]

Så spørsmålet gjenstår: Hvorfor ikke heller bare godta målingene innen HiFi og ikke heller studere det vi faktisk forstår minst av innen HiFi, nemlig psykoakustikken? Det har ikke samme status som hard vitenskap slik man gjør når man snakker om nanofluider, optikk, kvanter, krystalloverganger, legeringer og metallkombinasjoner, men metodisk er det også en vitenskap.

Problemet er ikke mangel på status. Problemet er mangel på salgbarhet.

 

[DagT]

Ps. tror du virkelig jeg og andre ville bekymre os om dette i årevis hvis der absolut intet var i det , det er simpelthen rent ud sagt mangel på respekt, at tror at jeg og mange andre ikke også i den grad har tvivlet på om dette her skulle dreje sig om ren psykologi , indbildning osv.
Jeg har endda været så panisk at jeg har spurgt i Niels Bors instituttets brevkasse desværre fik jeg kun et standardsvar, det som enhver seriøs Diy udøver ved, havde det været noget af det svarende nævnte havde jeg ikke haft brug for at spørge.

Og så er man ellers velkommen til at plapre videre med mere eller mindre debile og åndssvage kommentarer.

Som sagt er psykoakustikk et etablert og anerkjent vitenskapelig fagområde og ikke en fornærmelse. Det inngår i fagplanen på universitetene:
MUS4800 - Lydteori 1 - Universitetet i Oslo

 

[DagT]

Så spørsmålet gjenstår: Hvorfor ikke heller bare godta målingene innen HiFi og ikke heller studere det vi faktisk forstår minst av innen HiFi, nemlig psykoakustikken? Det har ikke samme status som hard vitenskap slik man gjør når man snakker om nanofluider, optikk, kvanter, krystalloverganger, legeringer og metallkombinasjoner, men metodisk er det også en vitenskap.

Problemet er ikke mangel på status. Problemet er mangel på salgbarhet.

Innen kommersiell virksomhet er det en klar kobling mellom de to, men baksiden for de som lener sine salgsargumenter på uttrykk fra de "harde vitenskapene" er altså at utsagnene står lagelig til for hugg når de ikke er korrekte ifølge de samme vitenskapene de er hentet fra.

 

[kortvarig]

Ps. tror du virkelig jeg og andre ville bekymre os om dette i årevis hvis der absolut intet var i det , det er simpelthen rent ud sagt mangel på respekt, at tror at jeg og mange andre ikke også i den grad har tvivlet på om dette her skulle dreje sig om ren psykologi , indbildning osv.
Jeg har endda været så panisk at jeg har spurgt i Niels Bors instituttets brevkasse desværre fik jeg kun et standardsvar, det som enhver seriøs Diy udøver ved, havde det været noget af det svarende nævnte havde jeg ikke haft brug for at spørge.

Og så er man ellers velkommen til at plapre videre med mere eller mindre debile og åndssvage kommentarer.

Som sagt er psykoakustikk et etablert og anerkjent vitenskapelig fagområde og ikke en fornærmelse. Det inngår i fagplanen på universitetene:
MUS4800 - Lydteori 1 - Universitetet i Oslo

Psykoakustikk er læra om korleis høyrsla fungerer og korleis hjernen tolkar lydsignala som øyret fangar opp.

Og det er noget som gælder for alle, kabelfonægterer eller ikke kabelfonægterer.
Netop noget jeg har selv har forsøgt at drage ind i mine bestræbelser på at forklarer, og ikke mindst selv forstår hvordan stereo grundlæggende virker , hvordan det at lave stereo er en bunden opgave, hvor nogle løsninger indiskutabelt er bedre end andre hvis målet er hi-fi, set udfra hvordan mennesket afkoder lyden fra et stereoanlæg, i forhold til hvordan mennesket afkoder eksempelvis live-lyd.

jeg gider ikke diskuterer hvad du, Asbjørn, I_L , med flere mener når man antyder at det hele foregår oppe i hovedene på dem som observerer lydforskelle på kabler og andre passive komponenter.
Jeg synes det tale ganske godt for sig selv , når man i samme monment nævner homøopati ,religion, de værste dele af helse-branchen, og antydninger om physisk sygdomme osv

 

[DagT]

Vel, når dere bruker naturvitenskapelige begreper på samme måte så får dere tåle sammenligningene, men jeg utfordrer deg til å finne utsagn fra noen av de navngitte som antyder noe om "physisk" eller psykisk syke. Det faktum at ens sanser er lettlurte (og derfor upålitelige) er ikke en sykdom, det er snarere et bevis på at man er menneskelig, skjønt datamaskiner også kan lures.

PS: Fra Wikipedias artikkel om Psykoakustikk http://nn.wikipedia.org/wiki/Psykoakustikk :
"Psykoakustikk er studiet av dei audiative funksjonane og oppfatninga av lyd hjå menneske. Det er eit tverrfagleg felt, i skjeringspunktet mellom akustikk, fysiologi og psykologi. Fram til høyrslenervane spelar akustikk og fysologi ein viktig rolle, men psykoakustikken må òg ta omsyn til korleis hjernen analyserer og tolkar signala frå øyrene. Dei nevropsykologiske funksjonane er vanskelege å måla og pysykoakustikkarar må utføra omfattande samanliknande målingar på mange personar for å studera korleis ulike lydstimuli vert oppfatta. Resultata dei kjem fram til vil vera eit gjennomsnitt av korleis dei ulike testpersonanane oppfattar lyd og einskilde personar kan oppfatta lyd på ein måte som i større eller mindre grad avvik frå gjennomsnittet. Det er òg i nokon grad mogleg å trena seg opp til å kjenna att einskilde lydar eller eigenskapar ved lyd."

 

[BT]

Kona forstår meg ikke, og jeg forstår ikke kablene mine.

 

[KJ]

... Det faktum at ens sanser er lettlurte (og derfor upålitelige) er ikke en sykdom, det er snarere et bevis på at man er menneskelig, skjønt datamaskiner også kan lures.
...

Det er ikke bare sansene som er vaklevorne. Sansene i seg selv er kanskje gode nok, men vår fortolkning og vurdering av egne sanser og egne opplevelser, dvs «vår» dømmekraft er i veldig mange tilfeller ganske feilbarlig og til dels sterkt farget av ting som ikke handler om sansenes respons på stimuli. De aller fleste av oss har sort belte i å hoppe til konklusjoner og i å «forme» nye erfaringer slik at de er konforme med det etablerte «selvbildet» hver enkelt av oss har. De fleste av oss har svært vanskelig med å ta til seg «erfaringer» som er i konflikt med egne «sannheter». EIDT: legg til at de fleste av oss gjerne vil hevde full og ubestridelig suverenitet over egne erfaringer og egne sanser.

mvh
KJ

 

[DagT]

Vi kan kanskje si det sånn at vi forstår kablene langt bedre enn vi forstår oss selv.

 

[I_L]

jeg gider ikke diskuterer hvad du, Asbjørn, I_L , med flere mener når man antyder at det hele foregår oppe i hovedene på dem som observerer lydforskelle på kabler og andre passive komponenter.

Problemet med (mange av, ikke alle) de observerte lydforskjeller du snakker om er at de aldri har blitt bevist, det har aldri blitt fastslått at dette er observasjoner av reelle variasjoner i fysisk lyd. Og når all etablert testmetodikk for intersubjektive forsøk, som brukes i utallige andre vitenskapelige sammenhenger, konsekvent blir avvist og forkastet som ubrukelig for akkurat tilfellet hifi, ja så stiller man hifi på sidelinjen av etablert vitenskap. Og da havner den i selskap med:

homøopati ,religion, de værste dele af helse-branchen

De som bruker homøpati er akkurat like overbeviste og like standhaftige som du på at det har reell fysiologisk effekt, og de blir minst like fornærmet og aggressive hver gang det antydes at det handler om ting som skjer mellom ørene (det er bare å gå inn på hvilket som helst forum om tema for å skjønne det, diskusjonen er kliss lik). Men igjen, hvis man stiller seg på sidelinjen, hvis man konsekvent avviser alle krav om vitenskapelig dokumentasjon av sine påstander, så er det der man havner. Da har man plassert seg selv i kategorien alternativbransje. Lik det eller ei.