Brian7500 skrev:
..... Men måske noget klasse A.
Glem det der med Klasse A! Det er ikke noe skarpt skille. Det sitter titusener av audiofile og annet godfolk rundt land og strand og hører på Klasse A uten å vite om det. Dette gjelder alle som har forsterkere som utvikler en del varme på tomgang = høy hvilestrøm. Dermed blir de første wattene Klasse A, og det er jo de som brukes i det daglige, så og si. Spiller man høyt er det gjevt å ha Klasse A hele veien opp, skulle man tru, men for det første er det sjelden at det virkelig ER Klasse A hele veien opp: Det store flertallet 'Klassse A' forsterkere kaller seg urettmessig Klasse A (inkludert Sugden), da de bare har Klasse A et stykke opp, og hvis det var Klasse A hele veien ville man for det første fort bli lei det glohete apparatet som bare står der og sluker strøm til ingen nytte. Spiller man veldig høyt er det egentlig lite bruk for Klasse A. Ørets egenforvregning øker, mens linearitet og dynamikkoppfattelse forringes, og man har ikke lenger bruk for de subtile klangfinessene (om de nå var der til å begynne med). Et tredje forhold: Klasse A gir i teorien ikke andre vesentlig fordeler enn litt bedre diskant. Det er altså ikke noe å hente på andre områder. Jeg husker et innlegg her på forumet som vitner om en utbredt misforståelse: Det var en som bad om råd til forsterker: Den skullle være på minst 300 W, men det var nok med. 30 W hvis det var rør eller Klasse A!
Ellers er det nok like stor forskjell mellom Klasse A forsterkere som mellom andre forsterkere, altså sier betegnelsen i seg selv rett lite når det er en spesiell klangkarakteristikk man er ute etter. Oftest er det rett og slett snakk om en dyrere modell som er mer velbygget enn gjennomsnittet. Både i praksis og prinsipp vil altså en like velbygget 'Klasse A-B' forsterker være det samme, forutsatt et visst monn av hvilestrøm. Skal man spille høyt trenger man uforholdsmessig mange watt, dvs man trenger en STOR forsterker, ikke 'KlasseA' (og primært helst lettdrevne høyttalere) dvs ikke Harbeth og Sugden, og denslags.
Det helt motsatte av Klasse A finner man for eksempel i de klassiske NAIM kvasikomplementære effektforsterkerne (som egentlig er tatt rett ut av en amerikansk RCA katalog fra slutten av 60-tallet!): Her er hvilstrømmen så godt som fraværende, men mange finner dem helt OK likevel, de har endog fanatiske tilhengere*.
*Interessant spørsmål: Hvor blir det av 'cross-over' forvregningen i disse omtrent hvilestrøm-løse forsterkerne? Kan man høre den? Nei, den ble holdt nede av de snedige RCA.ingeniørene ved hjelp av spesielle kompensajonkretser som sammen med bruk av identiske NPN transistorer i begge halvdelene i utgangen gjør jobben. Her der det lite eller ingenting igjen av den beryktdede transistor-lyden fra 60-70 årene. (hvis beryktethet muligvis er en smule overdrevet, forresten). En annen ting at man vel kan høre at det er en eldre konstruksjon, da den er nokså glansløs og 'lakonisk' i sin gjengivelse, men gir en forholdsvis tørr og kraftig bass. (på sett og vis den diamentrale motsetning til 'rørlyden', etter min oppfatning..)
No
remier 140 er Pushpull forst.
