Selvsagt, siden mesteparten av arbeidsstokken enten er sysselsatt i velferdsstaten eller går på trygd. Det vil nødvendigvis føre til at ethvert oppsving i økonomien vil gi press på et arbeidsmarked med lite produktiv kapasitet og følgelig drive opp lønninger og inflasjon. Nå har vi hva? 3% økonomisk vekst, og ikke nok ledig produktiv kapasitet til å understøtte dette, økonomien er allerede "overopphetet". Hva om tyve år, når en enda større andel av befolkningen går på trygd eller er sysselsatt av velferdsstaten, hvor mye produktiv kapasitet vil vi sitte igjen med da? Vil 0% vekst da være nok til å "overopphete" økonomien? -5% kanskje? -10%? I så fall får vi trøbbel.
Velferdsstaten og klientifiseringen av befolkningen binder opp et lands produktive kapasitet, jeg evner ikke å hverken tro eller forstå at en uforholdsmessig stor (som i vesentlig større enn andre lands) velferdsstat kan være bærekraftig på lengre sikt. Oljen varer ikke evig.
Først og fremst må jeg spørre deg om hvorfor vi trenger konkurranseutsatt sektor? For de fleste land, så er denne viktig for å skaffe landet inntekter i annen valuta, som igjen kan brukes for å kjøpe varer fra andre land. Norge har et overskudd på handelsbalansen med utlandet på ca 300 MRD NOK/år. I prosentandel av BNP, helt uten sidestykke det største overskuddet på handelsbalansen noen land i verden har.
Det er ingen så direkte sammenheng mellom økonomisk vekst og behov for arbeidskraft. Den økonomiske veksten er produktet av økt arbeidsinnsats, økt kapitalinnsats og teknologisk fremgang. Vi debatterte jo dette i en tidligere tråd, hvor jeg også da påpekte at vi de siste 50 årene har hatt en dramatisk reduksjon i arbeidsstokken, med en tilsvarende vekst i folk som blir forsørget av staten allikevel har vi opprettholdt en svært høy økonomisk vekst. At vi mangler arbeidskraft nå er et utslag av konjunktursvingningene. 3% økonomisk vekst er for øvrig veldig bra.
Det er ingen ting som tyder på at Norge får trøbbel med velferd, produksjon eller økonomisk vekst i fremtiden vel og merke hvis vi sammenligner oss med andre land da
.
Velferdsstaten og klientifiseringen av befolkningen binder opp et lands produktive kapasitet
Dette er riktig. Men den gjør det kun fordi vi kan og ønsker det. Vi kunne selvsagt kuttet ut veldferdstjenester, helsetjenester, eldretjenester, hele byråkratiet
.satt alle til å produsere varer for eksport, og tjent enda mer penger (Mens lønninger hadde falt, veldferdstilbudene hadde blitt borte, osv). Men hva skal du med penger når det ikke er andre ting å bruke dem på enn importerte varer. Hele poenget med at vi har en stor skjermet sektor og offentlig sektor er at vi ønsker å ha det slik.
jeg evner ikke å hverken tro eller forstå at en uforholdsmessig stor (som i vesentlig større enn andre lands) velferdsstat kan være bærekraftig på lengre sikt. Oljen varer ikke evig.
Det er jo en ærlig sak.
Oljen varer ikke evig nei.
..Oljefondet er planlagt å vare en stund lenger da
..
Kan prøve å fortelle det på en enkel og grei måte.
To familier Norge og andre land.
Begge familiene består av 5 personer, 1 barn, 3 arbeidere og en pensjonist.
Andre land må ha 1 arbeider i skjermet sektor og 2 arbeidere for å produsere varer de kan selge/bytte med utlandet.
Norge har 6000 MRD på bok, og får dermed litt renteinntekter, slik at den ene arbeideren slipper å jobbe med eksportvarer, men kan jobbe innenlands med å tilby velferdstilbud til resten av familien
.
Mvh
OMF
