I helgene blir det ofte egg og bacon, servert med godt brød eller gode rundstykker. Ikke noe Rema 1000 eller lignende. Det er tragisk hvilken brødkvalitet vi får servert av de store matkjedene. På Karmøy er det litt høyere standard på brødene som selges på Rimi, og Lundberg i Kopervik har knallgode rundstykker. Men nå bor jo ikke jeg der, så hjemme i Bergen må jeg andre steder for å handle godt brød.
Full engelsk frokost er noe av det beste jeg vet, men det spiser jeg kun når jeg er i et land der slikt serveres på kafé. Forøvrig blir jeg ganske irritert når jeg ser at britiske kjeder som Ponti's kalle pølsene for bangers, og ikke sausages. Det amerikanske språk er i ferd med å ødelegge the Queens english også i opprinnelseslandet etterhvert. Skremmende.
Ukedager tilbringes stort sett i Bergen. Frokosten fortoner seg ganske annerledes der når jeg jobber. Er jeg spesielt sulten om morgenen, stort sett fordi jeg har nektet meg selv en sen kvelds, så må jeg ha en skive med noe godt oppå før jeg forlater huset. Jeg går ikke til jobb i sulten tilstand. Men det hører til sjeldenhetene.
Ukedagsfrokosten fortæres stort sett på jobben, og den er som følger:
* 1 pære eller banan, hvis bananene er skikkelig modne.
* 2 kiwi
* 1 glass isvann
Kiwiene spises som egg, det vil si kuttet i to og med teskje. Fyller gjerne på med en kopp varm sjokolade, hvis hjernen trenger litt ekstra sukker. Hvis ikke tar jeg meg en cappuchino etter en times arbeid, sammen med dagens første røyk sammen med en musikkelskende (kvinnelig) kollega.
Lunch fortsetter i samme stil, men da helst banan istedenfor pære. Jeg er overbevist om at det at jeg nesten utelukkende spiser frukt fram til klokken et har en stor betydning for at jeg nå veier under 100 kilo for første gang på tre, fire år.