Chartan
Fersking
- Ble medlem
- 27.04.2006
- Innlegg
- 3
- Antall liker
- 0
Hei folkens.
Here's the situation:
Flyttet nylig inn i eget hus med en liten kjellerstue. Nå er vi ingen millionærer, så huset trenger litt stell og shining og sånt. Men av og til må man jo også slappe av litt. Hva passer vel da bedre enn å sette seg i kjellerstua med en kald øl og en spennende film?
Men så var det lyden da: Har nemlig noen gamle høytalere som var rimelig greie for noen år siden. Men så ble de først fuktskadet slik at treet i kassene (heltre) har slått seg. vel vel. De spilte jo fremdeles. Så gikk det litt tid før ei katt fant det for godt å kvesse klørne. Huff da. Den diskanten hørtes ikke så bra ut etter å ha blitt spjæret på midten. Vel, den siste diskanten spilte jo. Men så var det noen som ble litt ivrige på en fest, og sannelig tok de knekken på den andre diskanten også.
Så lyd kommer for tiden fra tv'n og det er ikke allverden.
Men jeg sitter jo med en gammel rundtomkringforsterker (Yamaha dsp-a 2070) og en DVD spiller (Cambridge dvd57). Derfor tenkte jeg: Det er vel bare å finne noen kurante høytalere så kan jeg vel leve med resten av utstyret til Lotto casher inn.
Stakk innom noen HiFi sjapper. Høytalere ja! Masse å velge i. Leste i et eller annet blad at Klipsch spilte bra, og høyt. Ergo fikk jeg lånt med meg noen Klipsch rf 35. Litt dyrt, men ok.
Høytalerne spilte høyt og kraftig de. Skikkelig gøy å spille playstation også. Men jeg ble da så sliten i hodet av dem!
Så tilbake i butikken. Dette passet ikke helt. Kanskje jeg kunne prøve noe annet?
Fikk ordnet med lån av Patos lyric 402 noen dager. Fikk også med et sett signalkabler i tusenkronersklassen. Gikk da videre til HiFiklubben og fikk låne et par B&W dm 604.
Samtidig handlet jeg Tara høytalerkabler til 1250,- for tre meter.
Vel hjemme: Tja... Begge høytalersettene spilte jo greit. Men hvorfor ble jeg aldri engasjert av musikken? Samme hva jeg satte på av musikk så ble det aldri noen frysninger nedover ryggen.
Kanskje var spilleren for dårlig? Fikk derfor en kamerat til å ta med en Pioneer dvd-spiller. Kanskje den spilte bedre? Joda det gjorde den. Men frysninger og engasjement? Niks.
Var forsterkeren for dårlig?
Fikk lånt en Denon forsterker av en kamerat.
Tja. Spilte jo bedre. Men frysninger nedover ryggen ble det ikke av dette heller. Ikke i nærheten engang.
Tilbake i butikken med høytalerne. Joda, B&W spilte muligens best. Men ikke bra nok.
For dårlig forsterker konkluderte selgeren. Dermed koblet han opp høytalerne og en Thule-forsterker til ca.7000,- med en CD-spiller i 30k klassen. Satte i CD. OK Anne Sophie og Trondheimsoloistene spilte så jeg nesten fikk en antydning til innlevelse. Men Muse etterpå ble litt slitsomt igjen. Klokere? Nja. Må vel kanskje bytte ut både forsterker og høytalere da.
Vel tilbake å levere Patos også da.
Var jeg fornøyd? Nei... og B&W var en anelse bedre.
Da satte en svært hyggelig selger igang med å finne noe jeg kunne like bedre hos dem. Inn og ut med høytalere og forsterkere. Rotel og Marantz - Patos og Tannoy osv.
Nei, nei og nei. Fint ja. Engasjement nei.
Bli med ned da sa selgeren. Hør på et skikkelig annlegg!
Så ble jeg med ned i kjelleren og hørte da. Satte Gåte i spilleren. Å herre min hatt. Full ståpels, tåre i øyekroken og klump i halsen. Dette var saker det. Sånn vil jeg ha!
"mye koster dette da?"
- "nei, sånn det står nå..... ca. 400.000,-"
Ehhhh. Takk, men nei takk.
Så til sakens kjerne:
Hvor mye må man bruke for å få skikkelig god lyd? Det kan da vel ikke koste 400.000,-? Og er det noe galt med ørene mine siden jeg ikke blir fornøyd med utstyr i den prisklassen jeg har sett på?
Om jeg så øker budsjettet til 40.000,- Er det mulig å finne noe som spiller bra, og samtidig kan være morsomt på film?
Musikals er jeg altetende, men forberedt på kompromisser.
Help? ???
Here's the situation:
Flyttet nylig inn i eget hus med en liten kjellerstue. Nå er vi ingen millionærer, så huset trenger litt stell og shining og sånt. Men av og til må man jo også slappe av litt. Hva passer vel da bedre enn å sette seg i kjellerstua med en kald øl og en spennende film?
Men så var det lyden da: Har nemlig noen gamle høytalere som var rimelig greie for noen år siden. Men så ble de først fuktskadet slik at treet i kassene (heltre) har slått seg. vel vel. De spilte jo fremdeles. Så gikk det litt tid før ei katt fant det for godt å kvesse klørne. Huff da. Den diskanten hørtes ikke så bra ut etter å ha blitt spjæret på midten. Vel, den siste diskanten spilte jo. Men så var det noen som ble litt ivrige på en fest, og sannelig tok de knekken på den andre diskanten også.
Så lyd kommer for tiden fra tv'n og det er ikke allverden.
Men jeg sitter jo med en gammel rundtomkringforsterker (Yamaha dsp-a 2070) og en DVD spiller (Cambridge dvd57). Derfor tenkte jeg: Det er vel bare å finne noen kurante høytalere så kan jeg vel leve med resten av utstyret til Lotto casher inn.
Stakk innom noen HiFi sjapper. Høytalere ja! Masse å velge i. Leste i et eller annet blad at Klipsch spilte bra, og høyt. Ergo fikk jeg lånt med meg noen Klipsch rf 35. Litt dyrt, men ok.
Høytalerne spilte høyt og kraftig de. Skikkelig gøy å spille playstation også. Men jeg ble da så sliten i hodet av dem!
Så tilbake i butikken. Dette passet ikke helt. Kanskje jeg kunne prøve noe annet?
Fikk ordnet med lån av Patos lyric 402 noen dager. Fikk også med et sett signalkabler i tusenkronersklassen. Gikk da videre til HiFiklubben og fikk låne et par B&W dm 604.
Samtidig handlet jeg Tara høytalerkabler til 1250,- for tre meter.
Vel hjemme: Tja... Begge høytalersettene spilte jo greit. Men hvorfor ble jeg aldri engasjert av musikken? Samme hva jeg satte på av musikk så ble det aldri noen frysninger nedover ryggen.
Kanskje var spilleren for dårlig? Fikk derfor en kamerat til å ta med en Pioneer dvd-spiller. Kanskje den spilte bedre? Joda det gjorde den. Men frysninger og engasjement? Niks.
Var forsterkeren for dårlig?
Fikk lånt en Denon forsterker av en kamerat.
Tja. Spilte jo bedre. Men frysninger nedover ryggen ble det ikke av dette heller. Ikke i nærheten engang.
Tilbake i butikken med høytalerne. Joda, B&W spilte muligens best. Men ikke bra nok.
For dårlig forsterker konkluderte selgeren. Dermed koblet han opp høytalerne og en Thule-forsterker til ca.7000,- med en CD-spiller i 30k klassen. Satte i CD. OK Anne Sophie og Trondheimsoloistene spilte så jeg nesten fikk en antydning til innlevelse. Men Muse etterpå ble litt slitsomt igjen. Klokere? Nja. Må vel kanskje bytte ut både forsterker og høytalere da.
Vel tilbake å levere Patos også da.
Var jeg fornøyd? Nei... og B&W var en anelse bedre.
Da satte en svært hyggelig selger igang med å finne noe jeg kunne like bedre hos dem. Inn og ut med høytalere og forsterkere. Rotel og Marantz - Patos og Tannoy osv.
Nei, nei og nei. Fint ja. Engasjement nei.
Bli med ned da sa selgeren. Hør på et skikkelig annlegg!
Så ble jeg med ned i kjelleren og hørte da. Satte Gåte i spilleren. Å herre min hatt. Full ståpels, tåre i øyekroken og klump i halsen. Dette var saker det. Sånn vil jeg ha!
"mye koster dette da?"
- "nei, sånn det står nå..... ca. 400.000,-"
Ehhhh. Takk, men nei takk.
Så til sakens kjerne:
Hvor mye må man bruke for å få skikkelig god lyd? Det kan da vel ikke koste 400.000,-? Og er det noe galt med ørene mine siden jeg ikke blir fornøyd med utstyr i den prisklassen jeg har sett på?
Om jeg så øker budsjettet til 40.000,- Er det mulig å finne noe som spiller bra, og samtidig kan være morsomt på film?
Musikals er jeg altetende, men forberedt på kompromisser.
Help? ???