I går hadde jeg gleden av å få audiens hos G-nøkkel i herskapelige omgivelser og et smakfullt hjem.
Verten har selv lagt ut fine bilder, og et skjematisk oppsett over anleggets komponenter og sammenkobling, så da bruker jeg ikke tid på det.
Imidlertid er det viktig og poengtere dette med egne subjektive preferanser være seg musikk smak, og anleggets sammensetning.
Verten foretrekker digital musikk lastet ned på dedikert server, og avspilt i flac. Platespiller og CD-spiller er han ferdig med.Det er gammeldags må vite

Musikken avspilles vha programvaren J-River, og anlegget er trimmet vha DSP til å låte slik han ønsker i det store rommet det er satt opp i. Han har kjørt frekvensrespons på lydgjengivelsen i stua, og vet hvor vanskelige topper og dipper ligger innenfor frekvenskurven. Såvidt jeg forsto sto måleutstyret permanent oppsatt, slik at vi kunne følge frekvensresponskurven under avspilling hele tiden om man vil. Han har lyttet seg frem til godt over gjennomsnittet brukenes anlegg, kostbart, men ikke i oligark klassen hvor prisen på anlegget er viktigere enn gjengivelsen av musikken som avspilles. Verten er også tidligere utøvende musiker, og er allergisk mot dårlig traktering av instrumenter og slett oppbygging av låten som avspilles. Mao kjenner han godt til en lang rekke instrumenters egen klang, tonale register og utklingning. Han er særdeles sensitiv ovenfor vreng under gjengivelse av utøvende musikere og vokal, fremfor alt kvinnelig vokal. Mao etterstrebes en frekvensrespons herremannen kan leve med så korrekt det lar seg gjøre i hans musikk sal slik han er vant til at instrumenter og vokal gjengis ute i det offentlige rom og i studio.
Vi har svært forskjellig musikksmak, men noen steder krysses våre spor. Dog er det meste av musikk fra før år 2000 et avsluttet kapittel for G-nøkkel. Han er glad i gode velarrangerte poplåter og jazz med utøvere av høy karat. I tillegg er mannen såpass rå at han laster ned hele album, deretter går han kritisk igjennom albumet og sletter de låtene som ikke holder mål for ham. Så her foreligger ikke noe samlede verker av noen, men et stort rikholdig digitalt musikk bibliotek bygd opp av artister og deres beste låter. Jeg samler heller ikke på ALT av favorittartistene mine, og gidder ikke og investere i skiva om ikke MINST 3-4 låter sitter som ei kule. Men i motsetning til G-nøkkel spiller jeg hele album, og ikke enkelt låter fra et album. Meg om det!
Leser bes nå å ta en kikk på innlegg #123 som skjematisk viser oppsettet.
Vi startet heldigvis rolig, hvilket passer mine aldrende øreganger godt da jeg sjelden spiller over 85-90 db hjemme selv.
Verten har betydelig mer dreiemoment for ikke å snakke om fraspark i sub oktavene med 3 subwoofere enn undertegnede.
Det som åpenbarte seg var en påtagelig klarhet i gjengivelsen av vokal og de utøvende musikernes instrumenter. Men selv om det nær sagt låter krystallklart uten arte fakter klarer anlegget kunststykket å beholde intimiteten i stemmen til damen som synger jazz. De forskjellige instrumentenes kropp (størrelse), anslag på strenger/tangenter/trommer er tydelig, og får klinge ut med følelsen av kropp og masse. Start og stopp er kontant. Der det foreligger rom informasjon bretter dette seg pent omkring utøverne og tilkjennegir endring i klangstruktur hos den utøvende musiker
De halvstore semi horn høyttalerne har store bånddiskanter på toppen, og gir rikelig, dog behagelig informasjon laaaaaangt oppover i diskantområdet uten at sårt tiltrengt frekvensbånd i øregangene svis av eller at stemmer og instrumenter flises opp så blå røyken står ut fra ambolten i øret. Mellomtonen er stram, men allikevel varm, og endrer seg hele tiden etter hvilket kildemateriale som avspilles. Den horn ladede bassen går ikke allverdens dypt, men nå har jo verten 2 dugandes Paradigm subber + en sak til med lang slaglengde. Bassen gjengis stramt og kontant, men igjen ikke på tysk militær marsj nivå om dere skjønner hvor jeg vil. El-bass går kjellerdypt, og kontrabassen får ordentlig kropp og størrelse på strengene.
Verten fant etter hvert frem en en låt fra Tom Waits album "Sverdfisktrombone" hvor den godeste herr Waits oppholder seg i et rom med rimelig tørr akustikk, sin vidunderlig inn røykte fyllerøst og litt assortert perkusjon. Fy skamme skinn for en formidling av kantslag og treverk. Anlegget gjengir slaget/slagene lyn hurtig, og det smeller så du nesten skvetter i sofaen. Alt mens onkel Tom rører i vei som alltid om nok et viktig tema. Lytteren sitter tett på det hele.
Anleggets hurtighet (dynamic range), klarhet og krefter gav en knalltøff oppvisning av hvordan electronika gjengen i Future Sound of London kan lyde. Her skjer det svært mye med masse detaljer, små vare toner, kjeller dyp synth bass og plutselige elektroniske lyder som går opp i et større hele. Forsterkerne bare øste på med hva som trengtes uten så mye som hverken å blunke henført med sine grønne dioder eller gispende av mangel på strøm. Vi ble lekende lett tatt med i FSOLs multivers.
Være seg trompet med sordin, gitar riff av ymse kvalitet, saksofoner, slagverk, piano, klaver osv som ble traktert, så var er det benyttede instrumentet lett gjenkjennelig og svært realistisk gjengitt.
Vi måtte jo prøve en gammel sviske, og Sabbath Bloddy Sabbath kom på. Sjarmerende nostalgi som i dette anlegget hørtes ut som om opptaket var gjort nede i et romslig avtrede på et større toalett

Jeg skjønte da umiddelbart at dette anlegget ER som verten sier tjunet til hans preferanser, og nær sagt ikke for gjengi musikk på et levelig "allround" nivå for allmuen. Sånn sett er mitt anlegg langt mer tilgivende, men også nådeløst på sitt. Det finnes jo ingen fasit på hvordan et anlegg skal låte, ei heller hvordan vår kjære hermetiserte analoge og digitale musikk skal spilles inn eller gjengis. Det er mange faktorer som skal gå opp i en høyere subjektiv enhet, og ikke minst plasseringen av anlegget i rommet og bearbeiding av akustikken i rommet anlegget står i. Så er det strøm, undertrykkelse av vibrasjoner i komponenten, inn strålt RFN og EMT osv.
Uansett låter musikk friskt som en våryr fjellbekk hos G-nøkkel, det går både dypt og høyt i frekvens uten å være øre trettende. Det kan både være forførende, og ryste lytteren så man riktig skvetter i sofaen. Vertens kunnskaper hva digital gjengivelse av musikk angår overstiger glatt min forståelse av det, men jeg lærte ett og annet om digitale sannheter og luftige bortforklaringer uten rot i virkeligheten. Musikk tips fikk jeg også for ikke å glemme bevertningen med is, croassant og mineralvann. Når vi av en eller annen grunn i våre rolige avbalanserte pauser kom inn på emnet sigarer, tryllet verten frem et par Cohiba Habanero av grei tykkelse. Dampende på en slik ute på terrassen gikk utsikt, samværet og velvære opp i en høyere enhet
På hjemveien valgte jeg stillheten i kupeen fremfor mer musikk for riktig å kunne vegetere over hva jeg hadde opplevd.
Takk for at jeg fikk komme, det frister til gjentagelse og så må vi finne tid til gjenvisitt hos oss herr på Haugen.