Var på Plah i går - for noen år siden flyttet de fra Homannsbyen til Stordalens storstue på Sommerro. De har økt ambisjonsnivået et par knepp og prislappen tre knepp. For et svært så raffinert take på thaimat med godt med nikk til norske råvarer så er det vanskelig å se for seg at det kan gjøres spesielt mye bedre enn dette. I toppsjiktet av Oslos restauranter så er det nok også den som skiller seg mest ut siden det er i en helt annen retning enn hva de andre av sorten er og det i seg selv er jo forfriskende. Det er - som thaimat skal være syrlig, salt og søtt i perfekt forhold og med nok kick av chili innimellom til at man skjønner hvor det kommer fra. Der Palace Grill gir deg nakkeskuddet med en slush som virker som består av minst 107% brennevin med litt is og frukt for syns skyld så fikk vi her en suppe som var såpass hissig at samboeren ikke klarte å spise den opp og jeg måtte jobbe litt med meg selv for å få den i meg. Veldig god men veldig sterk. Da i form av chili og ikke sprit.
Stilig lokale med en hesteskoformet bardisk med full utsikt til kjøkkenet, noe som også gjør at det definitivt egner seg bedre for par enn for en gjeng på flere personer. Om man er 5 til 7 kan man få et separat rom så vidt jeg forstod. Tre funker også fint om man bli plassert på ett av hjørnene. Servicen var presis, kompetent og passe jovial.
Som man bør forvente mye sjømat men kjøttserveringen med entrecôte av kalv godt hengt innpakket i fett fra gammel ku var det lite å si på og det var med alt tilbehøret også en ganske så voksen rett.
Siden min bedre halvdel ikke drikker noe særlig lengre gikk jeg for vinmenyen som var blant de bedre av sorten jeg har vært borti på en stund. Sommelieren, en trivelig trønder, visste hvor vinrankene vokser og hadde tryllet frem noen godbiter. Stikkprøvene dagen derpå indikterte at flaskene han brukte lå på type 4-700 kroner flaska på polet og mengen og frekvensen var grei for min del, som bør bety at det holder for de fleste. Samboeren fikk et utvalg av tebaserte drikkevarer som det alkoholfrie alternativet og hun var godt fornøyd med det, spesielt med rødvinssubsituttet basert på ett eller annet japansk bær en bonde i Sandefjord-området har fått for seg å dyrke.
For to menyer med et sted rundt 20 retter pr. meny, en cocktail i baren mens jeg ventet, en vinmeny, en aperetif med alkohol og en uten samt tre glass tebasert alkoholfri drikke og en kaffi med rikelig med påfyll kom gildet på 7600 kroner. Hvorfor de gidder å fakuterere vann for 20 kroner pr kunde må foglarna veta - det ser bare dumt ut gitt totalsummen.
Gleden ved å se en kompisgjeng med betydelig kjøpekraft bestille en eller annen veldig fancy hvit burgunger og nærmest dra hverandre i å snakke om hvor fantastisk vinen var, for deretter å finne ut at den er ca like anvedelig som lunket kattepiss til en meny med så mye salt, syre, kokos og chili og så lite smørbaserte sauser var imidlertid helt gratis.