Høyttalernes jernharde lov er at du kan få hvilke to du vil av dyp bass, høy effektivitet og små kasser, men aldri alle tre på en gang. Små høyttalere som skal gjengi bass vil bli tungdrevne og ineffektive. Dine gir seg klokelig ved 39 Hz for å bevare såpass høy følsomhet som 89 dB @ 1 W, men ofrer en del bass på veien. Det burde egentlig funke ganske bra så lenge musikken ikke blir for basstung og volumet for høyt. 150 W (i 4 ohm) og 89 dB @ 1 W skulle tilsi at det hele gir seg rundt 110 dB, og det burde jo være høyt nok til husbruk.
Det er selvsagt mulig å sette en kilowatts klasse-D-forsterker på dem, men det vil likevel aldri bli det samme som større og mer lettdrevne høyttalere. Min erfaring er at store forsterkere på ineffektive høyttalere ikke gir samme dynamikk som mer moderate forsterkere på effektive høyttalere. Jeg har ikke en fullgod forklaring på årsakene, men en faktor er dynamisk og termisk kompresjon som følge av begrensninger i slaglengde og oppvarming av talespolen i elementene.
Så mine tips er fortsatt rommet, høyttalerne og forsterkeren - i den rekkefølgen. Om det er vanskelig å gjøre noe drastisk med rommet foreslår jeg DSP-basert romkorreksjon. Å avlaste høyttalerne i dypbassen med en sub eller to kan også være en idé. Og drit i kablingen. Den har ikke noe med saken å gjøre så lenge ledningene er lange nok.