Hei,
fantastisk tråd - i aller høyeste grad 'Sjefen' verdig - og det sier ikke så lite!
Springsteen har gjennom en lang karriere vist at han er blant de aller største kunstnere innenfor sin genre. Som mange andre fans, er jeg også dypt fasinert av hans tidlige album. Han skjildrer på en fantastisk og tidløs måte livet som ung mann i New Jersey - en stemning som det fint formås formidlet i denne tråd.
Springsteens samlede verker utgjør en mastotontisk helhet i rock-historien. Ved å følge hans vei fra Asbury Park til Working on a Dream får jeg en sterk (og muligvis falsk) fornemmelse av ekte menneskelighet gjennom et langt liv med dettes opp og nedturer - fra den høyeste topp gjennom den dypeste dal til daglivets rutine, og tilbake igjen. Derfor har jeg heller ikke noen vansker med å sette pris på f.eks Working on a Dream, som kanskje rent kunstnerisk er litt banal, men da stadig god rock-musikk av høj kvalitet! Mannen har jo utrettet så mye for at det vel må være lov å spille prog-ballen videre til de som mere sultne. Ja, og hvis det er tilfelle at han i forhold til norsk pansjons-lovgivning har foregrepet begjivenheternes gang med noen få år, ser jeg gjerne gjennom fingrene med det, for i så fall er han nu intet mindre enn en rockens emeritus.
Nu da reise-beskrivelsen er avsluttet er det kanskje tid for litt mentalt efterskrift. Til dette formål kan jeg, for dem som i forvejen ikke måtte være kjent med den, bidra med en lænke til en fantastisk Internet-side.
http://magazine.jamsbio.com/2009/07/01/no-retreat-no-surrender-the-ultimate-springsteen-countdown-the-index/
vh Bjørn