totte skrev:
Når man skal inn på motorvei og kommer seg raskt opp i fart i aksellerasjonsfilen så opplever man ofte at bilen som ligger ved siden av i motorveiens høyre fil, på tross av ledig plass i venstre IKKE gir plass, så man må bremse hardt ned igjen rett før flettefeltets ende for å svinge inn bak den andres støtfanger. Umulig å forklare slik oppførsel med noe annet enn at man har med en grunnleggende ufyselig karakter å gjøre. Et genuint forskrekkelig menneske som ikke kan skylde på uvitenhet eller dårlig informasjon eller engang hensynet til egen tid. Det eneste svinet oppnår ved å ikke velge den åpenbare løsningen er å være i veien for den nyankomne, helt uten å tjene på det selv. Grusomt, grusomt menneske. Hvem avler slikt? Er det en annen art? Er det noen her som har en slik i nabolaget, og tør dere da gå alene i strøket etter at det har blitt mørkt? Et sitat fra åpningen av "No country for old men" renner meg i hu selv om det ikke er spot on i forhold til temaet her: "What do you say to a man who by his own admission has no soul, why would you say anything?"
Jeg tror vanligvis det beste om folk, selv de som stemmer FrP eller Rødt, og skal jeg være helt ærlig så tror jeg at de som irriterer deg Totte gjør det fordi de ikke forstår eller vet bedre. Kombinert med et særnorskt fenomen som er det at vi i dette landet er noe bortimot sykelig opptatt av hastighet i stedet for å bry oss om adferd i trafikken. Det er veldig mange som ikke bruker speil, de kjører rundt med "tunellsyn", dvs ser ikke til sidene, og de har i utgangspunktet null forståelse av hva andre sjåfører kan tenkes å gjøre.
Selv lærte jeg å kjøre bil i Sverige i begynnelsen av 70 tallet, og der var hele instillingen til samspill i trafikken en helt annen enn i Norge. Nå skal det sies at svensker har blitt mer lik oss nordmenn de senere årene slik at det ikke lenger er like avstressende å kjøre bil i Sverige som det var tidligere. I Sverige lærte jeg med en gang at fotgjengere i fortgjengerfelt var totalfredet, man stoppet ! Ventet rolig til de hadde krysset veien og kjørte så videre. De var flere år tidligere ute enn Norge med å gi kryssende fortgjengere "forkjørsrett"! Det neste man lærte var at om det kom noen bak som tok deg igjen så la man seg ut og slapp dem forbi. Nå skal sies at de svenske veiene på den tiden var av slik beskaffenhet at dette var gjennomførbart. Man hadde brede oversiktlige landeveier med bred veiskulder. Det var ikke stress med samtidige forbikjøringer begge veier, dvs 4 biler i bredden på tofelts vei. Dette var enkelt mulig uten å krysse midtlinjen på veien.
Så var det dette med hastighet, polisen brydde seg lite med hastighet så lenge du kjørte hensynsfullt og ikke tok sjanser. Rekorden i hastighet den gangen ble satt på motorveien mellom Stockholm og Arlanda. En Ford Capri 3500 GXL ble tatt av et helikopter tidlig en morgen i 175 kmt. I første halvpart av 70 tallet var det fort, veldig fort!! Få biler som gikk så fort faktisk. Sjefen for det svenske "UP" sa til media at selvsagt var det ulovlig og sjåføren fikk en bot for det, men han ville ikke være med på at det var uforsvarlig kjøring! Ingen vurderte et sekund å inndra førerkortet. Det hadde ikke vært annen trafikk av betydning på veien og veien var faktisk bygget for høy hastighet. MEN det var ulovlig og politiet hadde som jobb å skrive ut bøter for slikt. No sweat! Hadde han holdt seg til 139 kmt ville de aldri ha stoppet ham. Fartsgrensen på veien var 110kmt. Hadde dette kunnet skje i Norge?? Nei !
I Norge har man alltid lært bort at så lenge du holder deg under 80kmt vil det gå deg godt i trafikken! Det er lite eller ingen opplæring i samspill i trafikken, i å ta ansvar for egne handlinger eller i å se seg om og å bruke speilene aktivt. Holdt på å ta med meg en kjøreskolebil utenfor Tromsø forleden. De trente landeveiskjøring og lå i 80 sone i ca 60kmt. Jeg la meg ut og opplevde at skolebilen kom ut framfor meg helt klart uten å bruke speil. Man tenker ikke tanken på at det kan finnes noen som kjører fortere enn deg selv!! Og når jeg kjører forbi ligger ikke jeg i 80 kmt, da er det full gass som gjelder! Det lærte jeg også i Sverige. Disse skolebilene gav meg en god leksjon i hvordan man IKKE bør lære bort forbikjøring. Man skal tydeligvis ligge bak til man finner en laaang, riktig laaang rett strekning uten motgående trafikk, så blinker man og legger seg ut i en og samme bevegelse, viktig å ikke bruke speil, all oppmerksomhet må rettes forover!! Når man så ligger trygt i venstrefeltet gir man ikke for heftig gass ( gasspedalen er nok farlig !! ) slik at man kommer opp i 80 kmt og så kjører man forbi. Man legger seg ikke inn før det er 4-5 billengder mellom deg og den du kjører forbi. Dette er fan ikke fleip, det er det verste!
Den svenske metoden var å følge med på veien slik at man var forberedt når muligheten kom, hold oversikt med hva som skjer bak deg HELE tiden, oversiktlig bit vei, motgående vil passere mens det er tilstrekkelig oversiktlig vei tilstede etterpå? Hvis ja, venstre blink på, gi gass, "Pelle i bånn", aksellerere bak den bilen du skal forbi, når du er nært nok titter du en ekstra gang i speilet for å se at ingen prøver å kjøre forbi deg, bør ikke være det for du har blinket venstre en tid nå, legger deg over i venstre felt og fliser fobi. Når du er en til to bilengder foran legger du deg inn. Dette er ikke farlig for du har så mye større hastighet at avstanden øker mye og fort. Under hele prosessen skal du være forberedt på å avbryte forbikjøringen. Det kan finnes en million gode grunner til å bremse og legge seg inn igjen bak den du hadde tenkt å kjøre forbi. I Norge virker det som om en påbegynt forbikjøring MÅ fullføres! Det var i allefall intrykket etter å ha ligget bak et dusin skolebiler ut fra Tromsø en fredag formiddag.
Men uansett er fokus utefor egen bil det viktigste og der flest nordmenn svikter. Speilene er ikke til pynt og det er faktisk lov til både på bruke hodet og til å se seg til sidene! Har så ofte opplevd å ligge bak biler mens mine blålys ( 2 tusenmetre med blå strobelys i grillen og to strober på taket ) lyste opp hele veien i blått diskolys ikke har gjort inntrykk i det hele tatt på den som ligger foran. Reaksjone kommer først når jeg ligger på siden litt foran og de ser blålysene i øyekroken, da holder de på å kjøre av veien i ren overaskelse!! Kan ha ligget bak i flere kilometer før dette skjer! Den "beste" var midt på natten i Oppdal der vi kom gjennom sentrum på E6 blinkende blått. En bil kommer ned mot E6 fra høyre, vi ser ham i lang tid, han burde også ha sett oss, men joda han legger seg rett ut på E6 foran oss. På grunn av noen refuger og greier er det bare å stå på bremsen. Vi ligger bak en tid uten å komme forbi og når vi gjør det kjører han av veien når jeg ligger på siden litt foran ham. Vi må selvsagt stoppe, han var til min store overaskelse edru, luktet ikke i allefall. Gubben hadde ikke sett blålysene før de kom i sidesynet langt framme i øyekroken. Da hadde han trodd det var politiet og at han ville miste lappen!! Hvofor skulle politiet ta førerkortet fra deg? Nei det visste han ikke!! Han er nok ikke alene om slik tenking. Blålys=Politi=Miste lappen!! Snodig......? Men jeg har mange eksempler på slik "ulogisk" oppførsel i trafikken. Og det meste dreier seg om folk som ikke "ser". Når du i utrykking legger deg midt på gulstripa for å "brøyte vei" kan man forstå at det finnes de som ikke ser deg i speilet, for det bruker de jo ikke, men at de som kommer i mot ikke ser at det kommer et blått lysorgel imot midt på veien det er mere uforståelig.
