Tidligere denne uka fikk jeg endelig vært en liten tur i Mancave´n til Hato. Besøket ble til fordi Emokid ville illustrere en type lydsignatur han savner og ønsker mer av i sitt oppsett. Emokids oppsett er blant de råeste jeg vet om så jeg skjønte at dette var noe å glede seg til. The Shy har også tidligere anbefalt besøk til Hato og Emokid som «bør høre-oppsett» og slike anbefalinger er ikke noe han ellers sprer om seg med.
Oppsettet er et imponerende skue og Mancave har vel sjeldent passet bedre som beskrivelse. Detaljene så mange og gromme at jeg lar vær å fortelle om noe. Jeg oppfattet Hato som en hardbarket musikkelsker og alt ved anlegget bærer egentlig preg av dette. Jeg har tidligere ikke fått med meg at subbassene i hjørnene er horn og selv om man begynner å bli litt blasert av flotte oppsett gjør hornsubber og båndspiller noe med «rammene».
Kort fortalt spiller dette som en drøm. Dette spiller bedre enn det meste hvis man legger objektive parametere til grunn, men hos meg er det de subjektive parameterene som imponerer mest. Autoritet, ro, stillhet, musikalitet, størrelse og ellers alt som gleder et audiofilt hjerte lever Hato med heldiggrisen.
Båndspilleren stakk som vanlig av med seieren som avspiller. Etter å ha lest i tråden må jeg minne om at denne lyden også går gjennom PC-en så PC-lyden til Hato er det lite feil med.
Tusen takk for at jeg fikk komme på en snarvisitt og takk for god kaffe! Håper jeg kan komme tilbake en gang med bedre tid og for kosens skyld.