Jeg spoler tre dager tilbake, da hadde jeg gleden av å besøke HCS, og i løpet av besøket fikk jeg - i tillegg til samvær med en trivelig kar - noen ekstraordinære musikalske opplevelser. Jeg husker fra den tiden jeg var med lydlauget litt rundt at det gjennomgående ble spilt på ganske beskjedent volum; slik var det ikke hos HCS, her ble det spilt på et nivå som ga anledning til å bli oppslukt av musikken. Høyttaleroppsettet er overveldende; Hørningene visste jeg om, men basstårna kom overraskende på meg, og de hadde en formidabel virkning. Selvbygde, finerte og med avrundede hjørner. Flott arbeid. Basstårna ga uanstrengt fyldig bass som ga et solid fundament. Jeg er ikke ukjent med subwoofere fra eget oppsett, jeg kjører et par Dynabel Arges sammen med Tannoy Kensington, men dette var i en annen liga. På noen låter kunne man riktignok få en fornemmelse av at det gjensto litt arbeid med integreringen i lydbildet, men på de fleste satt det som et skudd som det står nå.
Musikken: Jeg ble helt satt ut av Jan Garbareks "Molde Canticle" (med Garbarek selv, ikke orgelversjonen som ligger over her) for full utblåsning. Manu Kachés trommer fikk dimensjoner som jeg aldri har vært i nærheten av å oppleve på denne låten, og virkningen var utrolig fascinerende. Likeledes Gerry Mulligan og Ben Websters "In a mellow tone", innspilt live i studio tidlig på 60-tallet. Utrolig flott, livefølelsen var til stede i fullt monn.
Jeg konkluderte for meg selv på vei hjem at ekstraordinære musikkopplevelser krever ekstraordinære høyttalere. Ja, for det er høyttalerne som er kjernen her; resten av anlegget består av helt ordinære komponenter, men du verden så bra det funker sammen.
Jeg lar meg gjerne invitere igjen HCS! Takk for meg.
.
