Ja, rommet må det gjøres noe med. Kanskje skal en be Valentino ta med seg theStig på en Lag. for å få en liten ekspertutredning.
Hva fant vi ut av med linjetrinnet, VTSP-2? Jeg kjørte som sagt først RIAA-en, men med Klynen som pre. Godt og kjent, med følelsen av litt mer av det gode. Deretter måtte vi mekke en liten overgang fra XLR til RCA, slik at vi kunne bruke de samme signalkablene. Ved skifte av linjetrinn, så forventet jeg noe annerledes, men der ble jeg overrasket! HVA?, ingen forskjell? En liten forskjell var det dog; lyden virket nå mer kompakt/forsamlet, men selve lydsignaturen var utrolig lik. Det var nesten som jeg var i tvil om jeg overhodet hadde skiftet linjetrinn. Fosse mente at Herronen kanskje var litt dypere og mer uttalt/ryddigere i bassen og nedre mellomtone, samtidig som det hele kanskje hang litt mer sammen. Jeg vil ikke si meg uenig, men syntes forskjellene var små. Så små, at jeg foreløpig har bestemt meg for å la Herronen stå og gå i en ukes tid, for så å bytte tilbake til Klynen og gjøre de nødvendige sammenlikninger. Med den omtalen Herronen nå har fått i den kulørte pressen, så begynner jeg å forstå at den gode gamle Klynen virkelig gjør en dugandes jobb. Prismessig ligger vel Klynen litt over, men ikke mye. Jeg lurer også litt på om overgangen XLR/RCA er optimal. Kjørte pin 2 til hot (+) i RCA, koblet sammen pin 3 og 1 i XLR og kjørte det til jord (-) i RCA. Lurer på om en kan kjøre pin 3 (-) i XLR flytende? Og om det vil gjøre noen forskjell? Får vel høre med ATC hva de anbefaler.
Herronen er (i motsetning til Klynen) en rørsak, med 6 6922 rør i seg. Fjernkontroll (som Klynen mangler), med bl.a. muligheten til å invertere absolutt fase.
Men som sagt, jeg har liten lyst nå til å komme med blomstrende karakteristikker på sviktende grunnlag. Litt forvirret og stresset i hodet er jeg vel også. Jeg får dissekere etter hvert.