Når man får samlet seg litt er ordet Fosse.
Etter å ha lyttet Stevie Ray Vaughans Tin Pan Alley via Continuums massive vinylsnurrer rigg ut gjennom Tenor forsterkeri og digre Kharma høyttalere mistet jeg nesten munn og mæle. Hvilken sublim gjengivelse av sarte toner, lyriske detaljer, eksplosiviteten i SRVs attack, kompet, alt med luft, kropp og dynamikk i alle de rommlige dimensjoner og valører en kan ønske seg. Magisk, og moro at det går ann, samt vilt rått (og sinnsykt dyrt).
Ja, ja, men messa hadde nok en rosin igjen i pølsen (Brinkmanns stand var også foruroligende bra).
Søndag 27.04.08 kl:18.10 entret jeg MBLs store rom, og fikk lytte til SRVs TPA atter en gang den dagen via CD.
Vi var snaut 10 personer som fikk denne farvel fanfaren som var vanvittig dynamisk, og luftig, samt ennå en tand vassere enn Continuum/Kharma/Tenor. Men går det ann da ??? ;D
Noen som har 5 mill. å låne bort samt en mobilkran, ehhhh...og nytt større hus
En fullstendig svimeslått og lykkelig tidligere formann gikk seg nesten vill i svingdøra på vei ut i solen.
Hvilken finale og avslutning på en svært hyggelig tur sammen med gode og kjære lidelsesfeller i OAS.
Våre nye venner fra Korea i Emillè kan vil vi fortelle litt om på hjemmesiden etterhvert.
Steike moro dette, tross priser "on the other side of the Universe".
Men jaggu dukket det opp en perle til betalbare kroner også som vel egentlig tok rotta på Gamuts monstere mhp homogenitet og luftighet hehehe... 8)