Ooouups....... Ikke bare
@bluesbreaker som gir inspirasjon til å få hugget dypt i lommeboka, ser jeg
Sorry
.
Løfte sløret for, hva du har bestillt???............ Og tillykke med ny-innkjøp/bestilling
De siste dagers opplysninger om Gongs musikk, liv og levnet etterlot meg med liten ære, og økt nysgjerrighet for deres musikk.
Akkurat som Lagga, har de liksom alltid hengt med i kulissene, men i liten grad materialisert seg i platesamlingen ut over albumene Gazeuse og Shamal.
Disse to album ble faktisk kjøpt inn så tidlig som i oktober 1980 av en yngre utgave av meg selv.
Nuvel, jeg smurfet litt rundt på nettet og i herværende tråd ble det litt tumulter rundt iMusic sine priser på Tedschi Trucks Band sine album.
Hmmmm...mon tro om IMusic har litt musikk av Gong på lager?
Som tenkt, så gjort. Et søk før leggetid i natt hos iMusic resulterte i følgende bestilling:
Gong - You (på CD - ingen vinyl og oppdrive
)
Gong - Angels Egg (remasted limited edition på vinyl)
Keith Jarrett/Jan Garbarek/Palle Danielson/Jon Christensen - My Song (på vinyl
)
Peter Gabriel - i/o (Dark-side mix edition på vinyl
)
Volto - Incitare (på CD med Master Drummer Danny Carey fra Tool på anbefaling fra Soundscape - CD - man er meget spent)
En riktig god liten konfektblanding vil jeg si
Det gledes og man venter i spenning.
PS! Digresjon - fikk akutt anfall av vinyl abstinens tidlig i januar da jeg fikk for lite vinyl til jul, og kom hjem med følgende fra Ràmjes i Strømstad:
Camel - Mirage
Nick Cave and the Bad Seeds - Push the Sky away
Nick Cave and the Bad Seeds - Skeleton Tree
Leonard Cohen - You want it Darker
John Lee Hooker - Burnin`
Jackie Leven - The Mystery of Love is Greater than the Mystery of Death
Tears for Fears - The Tipping Point
Steven Wilson - The Harmony Codex
Digresjon 2 - den beste vinylplaten som lå under juletreet var fra mein Freund jamakr:
Deep Purple - Phoenix Rising
Denne mk.IV utgaven av Deep Purple med David Coverdale, Glenn Hughes, Tommy Bolin, Ian Paice og Jon Lord sparket også godt fra seg. Dog hadde de ikke det tunge suget som var med mk.II versjon av bandet når Ian Gillan, Roger Glover og vår alles kjære grinebitter og kranglefant Ritchie Blackmore var med. Men det er hevet over tvil at vokalmessig er det tøft med Glenn Hughes falsett, og David Coverdales litt mer pubrockaktige stemme. De utfyller hverandre gått på scenen, men Ian Gillans fenomenale "range" og trøkk har vi ikke, samt at det tidvis blir en del jazzy funk over det hele fra Mr.Hughes side. Det er liten tvil om at Glen Hughes var og er en bedre bassist enn Roger Glover. Og at Tommy Bolin var en dyktig gitarist er hevet over enhver tvil. Bolins låt "Homeward Strut" sto på konsert repertoaret i 1975. Hans endelikt i alt for ung alder er bare trist
Live platen bærer preg av dårlig lyd/opptaksforhold, men du verden for en energi og innstas som ble lagt i konserten "Rises over Japan - the Lost 1975 concert" Man blir i riktig godt tungrock humør av dobbeltalbumet. For oss som er glad i Deep Purple er den et "must have" album.
Takk for oppmerksomheten.