Jeg har i en tidligere tråd her på Sentralen ytret min begeistring over Aura Fidelity forsterkersett. Beistringen har ikke avtatatt etter som tiden har gått. Etter hvert har jeg fått et ønske om å undersøke hvor god forforsterkeren sammenlignet med en god og anerkjent forforsterker. Denne sjansen bød seg da en Hovland HP 100 var til salgs på bruktbørsen. Denn forforsterkeren har jo fått panegyrisk omtale av Trond Torgnesskard i Fidelity nr 36 og er fast inventar i hans referanse anlegg.
Det er således to forforsterkere som jeg selv eier og hører på til daglig som skal sammenliknes.
Forforsterkerne er brukt i to forskjellige anlegg i to forskjellige rom.
Stueanlegget : Minimac med Itunes via optisk kabel til en Twisted Pear Buffalo dac. Vinyl spilles fra VPI Aries 3 med Shelter 901 pu til Trigon Advance(batteri) riia. Poweramp er Aura Fidelity. Høyttalerene er Duevel Bella Luna Diamante, rundstrålende.
"Soveroms"anlegget: IMac med Itunes via firewire kabel til Weiss Dac 2. Her ble det brukt Event Opal aktive studiomonitorer. Vinyl spilles fra DPS med Origin Live Illusrious arm og Benz LP pu til Trichord Delphini med Never connected psu.
Begge anleggene er så oppløste at det er lett å høre forskjeller på komponenter som settes inn i kjedene.
Musikken:
Jeff Beck: Goodbye Pork Pie Hat fra Wired
Diana Krall : I'm an errandgirl for rhythm fra All for You
Miles Davis: So what far Kind of Blue
Billie Holiday: Body and Soul
Beethoven: String quartet i C-moll sats 2 spilt av Amadeus kvartetten
Bizet: Carmen; La fleur que tu m'avais jetée.
Volumet fra forsterkerne med matchet med en decibelmåler vha hvit støy fra en test cd.
Lytteoplevelsene er selvfølgelig mine private og er ikke noe forsøk på å trekke almengyldige konklusjoner.
Begge forforsterkere presenterer musikken på en svært fin måte. Det er troverdighet både i instrumentklang både på akustiske og elektriske instrumenter. Både manns-og kvinnestemmer høres naturlige ut. Det er godt opptegnet opptaksrum og luft rundt utøverene.
Det høres imidlertid mest ekte ut på Aura forsterkeren. Mikrodynamikken er klart bedre. De små nyansene i frasering, intonering og klang kommer tydeligere frem. Det virker som den reagerer raskere. Alt virkere noe klarere. Det er lettere å oppfatte små detaljer og dynamiske forandringer som skaper liv og naturlighet i forhold til levende musikk.
Hovland virker å ha et tynt "slør" mellom lytteren og musikken. Dette ville man ikke lagt merke til uten i direkte sammenlikning med Aura. Hovland demper transientene ørlite. Dette gir et behagelig lydbilde. Den er imidlertid ikke kjedelig å lytte til. Musikken flyter fint ut i rommet. Toner klinger nydelig ut der opptaket gir rom for det.
I sammenlikning blir alt nådeløst fremstillt av Aura. Lydopplevelsen med Aura er imidlertid ikke kald, bare dønn nøytral og åpen. Transienter, nivåvariasjoner og tempovariasjoner fremstår knivskarpt. Speiellt i bassområdet er oppløsningen mye bedre. Det er lett å følge bassganger. Det er lett å skille kontrabasser fra elektriske basser. Toner og klanger avtegnes tydelig. Det er lett å registrere forskjeller på dempning av forskellige basstrommer i ulike trommesett. Dette gir et stort lytteengasjement.
Når det gjelder opplevelsen av rominformasjon i opptakene er det samme forholdet. Hovland gjengir store, luftige rom der dette finnes på opptaket. Disse blir imidlertid enda større og tydeligere gjengitt via Aura.
Utsendemessig er Hovland en klar vinner. Den har det flotteste utsenede en forsterker kan tenkes å ha , i mine øyne. Følelsen av kvalitet når man vrir på volumknappen er enorm. Man savner nesten ikke fjernkontroll. Den blå bakgrunnsbelysningen av fronten er svært elegant. Denne ble slått av for sikkerhetsskyld under sammenlikningen. Har imidlertid ikke registrert noen stor forskjell i lydkvalitet om det er på eller av. Jeg kommer i fortsettelsen til å ha det på. Det er i det hele tatt en enorm eierglede knyttet til dette aparatet.
Auras utseende er greit. Fronten er i utfrest, eloksert aluminium. Knappene og volumhjulet er i massivt, utfrest messing. Kabinetten er nok i stål. På baksiden er den noe enklere i kvaliteten enn Hovland.
Konklusjon
Begge forforsterkerne leverer lydgengivelse på meget høyt nivå. Aura er i mine ører best lydmessig. Dens oppløsning , naturlighet og spilleglede er så engasjerende at det er vanskelig å rive seg løs fra stereoanlegget. Sett i forhold til pris er den et veldig godt kjøp. Jeg kjøpte min Aura til fabrikkpris 17000kr. Denne vil ventelig gå opp når/om den kommer i butikk (25-30 tusen er antydet). For prising se denne linken http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,48641.20.html. Hovland ble solgt for 65000 i Norge før de gikk konkurs. Kjøpte mitt eksemplar brukt for ca 23000. Også dette et veldig godt kjøp.
Tillegg
Etter at denne teksten var ferdigskrevet klar til å legges ut ringte Joakim meg og sa han hadde gjort endel endringer i kretsløpet på Auraen slik at den nå var blitt bedre.
Jeg har lyttet på denne versjonen i et par dager.
I kort kan jeg oppsummere at det er blitt mer av alt: større oppløsning, mer dynamikk, bedre innsyn i musikkens "sjel". Dette har ikke gått ført til at musikken oppleves mer "klinisk", tvertimot er den nye versjonen mer behagelig å lytte til enn den første. Bunnen i lydbildet er blitt vesentlig bedre, bassen er avgrunnsdyp og superoppløst. Hver nyanse i musikken kommer tydelig frem. Det beste er at man ikke trenger spille høyt for å oppleve dette. Det er en egenskap både naboer og ektefeller vil sette pris på. En glimrende forforsterker er blitt enda bedre!
Det er således to forforsterkere som jeg selv eier og hører på til daglig som skal sammenliknes.
Forforsterkerne er brukt i to forskjellige anlegg i to forskjellige rom.
Stueanlegget : Minimac med Itunes via optisk kabel til en Twisted Pear Buffalo dac. Vinyl spilles fra VPI Aries 3 med Shelter 901 pu til Trigon Advance(batteri) riia. Poweramp er Aura Fidelity. Høyttalerene er Duevel Bella Luna Diamante, rundstrålende.
"Soveroms"anlegget: IMac med Itunes via firewire kabel til Weiss Dac 2. Her ble det brukt Event Opal aktive studiomonitorer. Vinyl spilles fra DPS med Origin Live Illusrious arm og Benz LP pu til Trichord Delphini med Never connected psu.
Begge anleggene er så oppløste at det er lett å høre forskjeller på komponenter som settes inn i kjedene.
Musikken:
Jeff Beck: Goodbye Pork Pie Hat fra Wired
Diana Krall : I'm an errandgirl for rhythm fra All for You
Miles Davis: So what far Kind of Blue
Billie Holiday: Body and Soul
Beethoven: String quartet i C-moll sats 2 spilt av Amadeus kvartetten
Bizet: Carmen; La fleur que tu m'avais jetée.
Volumet fra forsterkerne med matchet med en decibelmåler vha hvit støy fra en test cd.
Lytteoplevelsene er selvfølgelig mine private og er ikke noe forsøk på å trekke almengyldige konklusjoner.
Begge forforsterkere presenterer musikken på en svært fin måte. Det er troverdighet både i instrumentklang både på akustiske og elektriske instrumenter. Både manns-og kvinnestemmer høres naturlige ut. Det er godt opptegnet opptaksrum og luft rundt utøverene.
Det høres imidlertid mest ekte ut på Aura forsterkeren. Mikrodynamikken er klart bedre. De små nyansene i frasering, intonering og klang kommer tydeligere frem. Det virker som den reagerer raskere. Alt virkere noe klarere. Det er lettere å oppfatte små detaljer og dynamiske forandringer som skaper liv og naturlighet i forhold til levende musikk.
Hovland virker å ha et tynt "slør" mellom lytteren og musikken. Dette ville man ikke lagt merke til uten i direkte sammenlikning med Aura. Hovland demper transientene ørlite. Dette gir et behagelig lydbilde. Den er imidlertid ikke kjedelig å lytte til. Musikken flyter fint ut i rommet. Toner klinger nydelig ut der opptaket gir rom for det.
I sammenlikning blir alt nådeløst fremstillt av Aura. Lydopplevelsen med Aura er imidlertid ikke kald, bare dønn nøytral og åpen. Transienter, nivåvariasjoner og tempovariasjoner fremstår knivskarpt. Speiellt i bassområdet er oppløsningen mye bedre. Det er lett å følge bassganger. Det er lett å skille kontrabasser fra elektriske basser. Toner og klanger avtegnes tydelig. Det er lett å registrere forskjeller på dempning av forskellige basstrommer i ulike trommesett. Dette gir et stort lytteengasjement.
Når det gjelder opplevelsen av rominformasjon i opptakene er det samme forholdet. Hovland gjengir store, luftige rom der dette finnes på opptaket. Disse blir imidlertid enda større og tydeligere gjengitt via Aura.
Utsendemessig er Hovland en klar vinner. Den har det flotteste utsenede en forsterker kan tenkes å ha , i mine øyne. Følelsen av kvalitet når man vrir på volumknappen er enorm. Man savner nesten ikke fjernkontroll. Den blå bakgrunnsbelysningen av fronten er svært elegant. Denne ble slått av for sikkerhetsskyld under sammenlikningen. Har imidlertid ikke registrert noen stor forskjell i lydkvalitet om det er på eller av. Jeg kommer i fortsettelsen til å ha det på. Det er i det hele tatt en enorm eierglede knyttet til dette aparatet.
Auras utseende er greit. Fronten er i utfrest, eloksert aluminium. Knappene og volumhjulet er i massivt, utfrest messing. Kabinetten er nok i stål. På baksiden er den noe enklere i kvaliteten enn Hovland.
Konklusjon
Begge forforsterkerne leverer lydgengivelse på meget høyt nivå. Aura er i mine ører best lydmessig. Dens oppløsning , naturlighet og spilleglede er så engasjerende at det er vanskelig å rive seg løs fra stereoanlegget. Sett i forhold til pris er den et veldig godt kjøp. Jeg kjøpte min Aura til fabrikkpris 17000kr. Denne vil ventelig gå opp når/om den kommer i butikk (25-30 tusen er antydet). For prising se denne linken http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,48641.20.html. Hovland ble solgt for 65000 i Norge før de gikk konkurs. Kjøpte mitt eksemplar brukt for ca 23000. Også dette et veldig godt kjøp.
Tillegg
Etter at denne teksten var ferdigskrevet klar til å legges ut ringte Joakim meg og sa han hadde gjort endel endringer i kretsløpet på Auraen slik at den nå var blitt bedre.
Jeg har lyttet på denne versjonen i et par dager.
I kort kan jeg oppsummere at det er blitt mer av alt: større oppløsning, mer dynamikk, bedre innsyn i musikkens "sjel". Dette har ikke gått ført til at musikken oppleves mer "klinisk", tvertimot er den nye versjonen mer behagelig å lytte til enn den første. Bunnen i lydbildet er blitt vesentlig bedre, bassen er avgrunnsdyp og superoppløst. Hver nyanse i musikken kommer tydelig frem. Det beste er at man ikke trenger spille høyt for å oppleve dette. Det er en egenskap både naboer og ektefeller vil sette pris på. En glimrende forforsterker er blitt enda bedre!