Hva betyr det for deg å ha Hi-Fi som hobby?

[Bjørn.H]

Hva betyr det for deg å ha Hi-Fi som hobby? -er det rekreasjon, et syssel eller kanskje et slags "Zen" (det er ikke målet som er fokuset, det er veien til målet som er i fokus).

For mange av oss her på Hifisentralen er Hi-Fi noe av hverdagens innhold. Og da kan det være interessant å etterspørre hva motivasjonen bak dette egentlig er. Har du reflektert rundt dette noen ganger?


Mvh. Bjørn

 

[Lille_Adam]

Før betydde Hi-Fi å bytte komponenter alt for ofte i et jag etter bedre lyd og for å prøve nye og (ofte kun) tilsynelatende spennende ting.

Nå - 3 år eller så etter at jeg kom dit jeg ville - betyr Hi-Fi veldig lite, annet enn en svak residiverende interesse for interessant utstyr. Istedet betyr musikken mye mer enn den gjorde før feberen la seg.

Å ha ankommet er zen; veien var til tider rekreasjon og til tider besettelse.

Gratulerer med dagen.

 

[toref]

Gratulerer med dagen ja!

Ganske likt Lille_Adam for min del. Jeg var veldig opptatt av utstyr inntil ganske nylig, antakelig mer enn av musikken. Men så, gradvis de siste månedene har denne balansen snudd kraftig. Tenker ikke så mye på utstyret lenger, men på hvor lite tid jeg har til å høre på musikk. For jeg tror jeg kunne hørt musikk i dager i strekk. Så mye spennende og vakker musikk, så mye å oppleve i hver eneste låt eller stykke, så lite tid!

Men jeg merker også at noen ganger så kommer det litt mer tekniske fokuset tilbake. Og det er egentlig bare moro nå, for jeg føler ingen store behov for å forandre noe dramatisk, heller justere litt her og der. ("Skal tro om det blir enda bedre om jeg flytter høyttalerne en centimeter nærmere hverandre?" Osv.) Og ofte kan jeg bare lukke øynene og være utrolig glad for at jeg har funnet en sånn flott hobby som hi-fi er. Mens musikken flommer og hverdagens tjas og mas faller bakover i skyggene.

Mvh

 

[endrea]

Mental pleie og avslappning.

mvh

Gratulerer med dagen!

 

[authentic]

Lyd har interresert meg siden jeg var 13 år og fikk min første platespiller, muligheten for å kunne presse det ytterste av naturtroe toner ut av elementene vil for meg være en evig jakt etter søken på det uoppnåelige 8) 8)

Så ja, det betyr mye for meg...og er nok redd jeg aldri blir ferdig med dette men gøy er det.

Gratulere så mye med dagen,,du er jo snart voksen å alt).


MVH Johnny

 

[JanR]

R&R er det som gjelder for meg

Gratulerer med dagen.

/jan

 

[impulse]

Musikken er nærmest livsviktig og helt nødvendig for livskvaliteten jeg ønsker. Hifiutstyret er verktøyet som gjør meg i stand til å gå inn i musikken.Jeg har brukt mange år, mange penger og besøkt et lass med blindveier for å finne det utstyret jeg bruker, men nå er jeg mer eller mindre i mål. Så enkelt og så vanskelig er det.

 

[om.s]

Mental pleie og avslappning.

mvh

Mer enn helt enig!!

mvh

 

[Kaare G. Opsahl]

Musikk høres så meget bedre ut med HIFI som hobby

 

[Proffen]

Tenker vel som så at hifi som hobby er BÅDE rekreasjon, syssel og Zen......
Er ikke mye som "lader batteriene" på samme måte som god musikk på et ok oppsett.............

Syssel? Ja, det er jo morsomt å lære nytt, lese, høre, se, prøve seg frem, feile, banne og steike, for så å treffe blink.... Og da er en jo samtidig midt oppe i Zen, eller? ;D

mvh
Proffen

 

[Chalshus]

Da jeg er redd for at kontoen skal bli full, er det godt å ha et økonomisk sort hull.

 

[kbwh]

Gratulerer med dagen!

Hifi i seg selv er artig. Teknologien, hva som funker og hvorfor og slikt, men først og fremst er det musikken som er greia. Arturo Benedetti Michelangeli f.eks. gir ikke konserter lenger, så hifi er et glimrende verktøy i så måte.
I mål? Nei. Jeg har fremdeles helt konkrete oppgraderingsplaner, så pengene har et sted å gå framover også.
Dessuten er det en hel haug musikk jeg ikke har oppdaget ennå.

 

[Destiny]

Det begynte med stor interesse av musikk allerede på slutten av 60 tallet som liten guttunge, hamstra allerede da vinyl...

Har hatt mange år med hamstring og handling av bøtter og spann med hi fi utstyr, og ofte gikk lydlyttinga føre musikklyttinga :-[

Føler at jeg er tilbake der jeg startet nå, og nå er det uten tvil musikken som er det jeg er mest nysjerrig på, det er så utrolig mye spennende og god musikk som pumper liv i en gammel skrott ;D

Er veldig fornøyd med lyd og hi fi... men det kommer nok flere komponenter i hus etterhvert

Happy Birthday

Destiny..

 

[cobra]

For meg er det moro å forsøke nye ting og å skjønne hvordan ting funker. Jeg er en DIY'er. Har bygget rack, kabler, effekt, pre. Og holder på med ny pre, nye høyttalere (Response "2.95" klonene til Gravesen) og ny platespiller med egendesignet tonearm og delvis egendesignet RIAA. Blir vel kanskje ferdig før sommeren en gang. Da er det meste av anlegget selvbygget. Slik jeg liker det.
Men hifi er også bare et forsøk på å komme nærmere musikken. Med rundt 1600 titler i musikksamlingen min, trenger jeg noe snadder å spille det på. Har forsøkt å ikke bli en av de som kun har tre plater de kan spille. Har hatt som mål at :

1) Jeg vil ha et anlegg som låter så bra at jeg glemmer at jeg lytter på et anlegg.
2) Jeg vil ikke ha et anlegg som låter så bra at jeg ikke kan spille plater fordi de låter bæsj.

Eller for å finne en fotografisk analogi : Jeg vil ha fokus så bra at jeg ser alle detaljene, men ikke så bra at jeg ser all støyen.
Derfor gidder jeg ikke å engasjere meg i de siste 0.1% av lyden. Den avslører mer dritt enn detaljer i mine ører.

Gratulerer med dagen, forresten! 8)

 

[Espen R]

Gratulerer med dagen ja!

Ganske likt Lille_Adam for min del. Jeg var veldig opptatt av utstyr inntil ganske nylig, antakelig mer enn av musikken. Men så, gradvis de siste månedene har denne balansen snudd kraftig. Tenker ikke så mye på utstyret lenger, men på hvor lite tid jeg har til å høre på musikk. For jeg tror jeg kunne hørt musikk i dager i strekk. Så mye spennende og vakker musikk, så mye å oppleve i hver eneste låt eller stykke, så lite tid!

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var det utvilsomt månedens høydare å gå ned på den lokale Narvesen kiosken for så å finne den siste utgaven av danske High Fidelity i bladhylla. Å komme hjem, sette seg ned i hjørnet av soffaen og dra inn lukta av fersk trykksverte, og lese om de nye spennende HiFi produktene, det var bare KOS. Og det var virkelig kos..ikke minst det å kunne drømme seg bort i sine tanker om hvilke stereokomponenter man kunne ha eid.

I dag er jeg noen illusjoner fattigere. Bladene ligger der uåpnet (3-4 stk). Og når jeg leser dem er jeg ferdig på 1-2-3. Det stoffet jeg gidder å lese om utgjør kanskje 20% av bladets innhold. Det er nå svært få stereokomponenter som fanger min interesse. Det meste har man sett og hørt før, bare at den nå finnes i ny innpakning.
Dette med illusjonene. Man skjønner etterhvert hvordan ting fungerer i den harde businessverden. Min Sony CD/SACD spiller ble kjøpt for 8 år siden. Den er forsatt på høyden lydmessig fordi grunnkonstruksjonen er god. I tillegg sitter det folk og perfeksjonerer denne modellen, og noen andre modeller fra samme produsent for å strekke ytelsene ennå lengre. Det aller siste er at en person i USA har funnet ut at ved å endre noen jordingspunkter i elektronikken i spilleren + et par andre små ting, har klart å strekke ytelsen ennå lengre, med til følge at spilleren har en "timing" og "flow" som matcher det beste av analogt. Samtidig som lytteren blir sugd inn i musikken (Vacuumstate Level 6). Dette er ting som vekker min interesse. Fordi man her går for å avdekke det aller innerste i musikken, selve sjela og budskapet. Tårene og lykksaligheten.
Tenk hvis produsentene av elektronikk hadde perfeksjonert produktene sine ? Istedenfor får vi nye modeller hvert år, og hvor nye mennesker som designer elektronikken begynner på scratch. Fordi det er nye modellbenevnelser som selger, det er bedre butikk i å få folk til å tro at kruttet er oppfunnet på nytt.

Men musikken står seg ennå like sterkt hos meg, gleden ved musikklytting finnes ennå i stort monn (heldigvis) Men interessen for HiFi er sterkt avtagende.

 

[tomerik]

Interressen er todelt, det aller viktigste er den gleden det gir å bli forført av god musikk,- gjengitt slik jeg vil ha det med masse detaljer, presis romplassering, homogenitet, lekent og fremfor alt låte musikalsk! Det andre som gjør hobbien så interressant er gleden av å omgåes pene og spennende mekaniske og elektriske komponenter.

 

[om.s]

Gratulerer med dagen ja!

Ganske likt Lille_Adam for min del. Jeg var veldig opptatt av utstyr inntil ganske nylig, antakelig mer enn av musikken. Men så, gradvis de siste månedene har denne balansen snudd kraftig. Tenker ikke så mye på utstyret lenger, men på hvor lite tid jeg har til å høre på musikk. For jeg tror jeg kunne hørt musikk i dager i strekk. Så mye spennende og vakker musikk, så mye å oppleve i hver eneste låt eller stykke, så lite tid!

Tenk hvis produsentene av elektronikk hadde perfeksjonert produktene sine ? Istedenfor får vi nye modeller hvert år, og hvor nye mennesker som designer elektronikken begynner på scratch. Fordi det er nye modellbenevnelser som selger, det er bedre butikk i å få folk til å tro at kruttet er oppfunnet på nytt.

Men musikken står seg ennå like sterkt hos meg, gleden ved musikklytting finnes ennå i stort monn (heldigvis) Men interessen for HiFi er sterkt avtagende.

En interessant observasjon Espen, (pkt 2) synes å dominere mer og mer, ettersom jeg og har "funnet" en produsent som perfeksjonerer sine produkter og slipper ny modeller med mange års mellomrom. Selv om jeg i en flytte fase nå vurderer å slanke anlegget og kanskje forsøke en ny retning, god lyd tar gjerne litt plass ;D

Det er også verdt å merke seg for egen del at musikksamlingen igjen, (begynte å samle kassseter ved 6-7 års alder) har økt betraktelig ettersom hifi´s oppbyggning begynner å nærme seg hva man finner tillfredstillende.

En god konklusjon du drar på slutten der....

mvh

 

[kbwh]

Dette med illusjonene. Man skjønner etterhvert hvordan ting fungerer i den harde businessverden. Min Sony CD/SACD spiller ble kjøpt for 8 år siden. Den er forsatt på høyden lydmessig fordi grunnkonstruksjonen er god. I tillegg sitter det folk og perfeksjonerer denne modellen, og noen andre modeller fra samme produsent for å strekke ytelsene ennå lengre. Det aller siste er at en person i USA har funnet ut at ved å endre noen jordingspunkter i elektronikken i spilleren + et par andre små ting, har klart å strekke ytelsen ennå lengre, med til følge at spilleren har en "timing" og "flow" som matcher det beste av analogt. Samtidig som lytteren blir sugd inn i musikken (Vacuumstate Level 6). Dette er ting som vekker min interesse. Fordi man her går for å avdekke det aller innerste i musikken, selve sjela og budskapet. Tårene og lykksaligheten.
Tenk hvis produsentene av elektronikk hadde perfeksjonert produktene sine ? Istedenfor får vi nye modeller hvert år, og hvor nye mennesker som designer elektronikken begynner på scratch. Fordi det er nye modellbenevnelser som selger, det er bedre butikk i å få folk til å tro at kruttet er oppfunnet på nytt.

Glimrende.

 

[Bjørn.H]

Takk for fødselsdags gratulasjonene.

I går var jeg hos en kamerat som kjøpte de forrige høyttalerne mine. Jeg ble sittende og lytte en stund, før jeg gikk løs på oppsettet med å skifte DVD drivverk (han har 2 stk. stående) -flytte på høyttalerne og rote litt med kabler (selvsagt). Det skal da sies at lyden ble forbedret en del, siden den eldre Denon spilleren han sverget til (av DVD typen) fra slutten av 90-tallet har begynt å fuske (kopibekyttelser er ikke dens beste venn heller) og en billig 1000-kroners Sony DVD-spiller har bedre lyd ut på digitalutgangen.

Det merkelige var at jeg fikk en opplevelse av å være tilbake til 1998, eller i tiden 1994-1999, da jeg var særs aktiv på Hi-Fi fronten, med stadige utskiftinger i anlegget, multikanal ble presset inn, roting med kabler, eksperimentering, kjøp av Hi-Fi blader og henging i dørene hos ulike Hi-Fi pushere.

Misforstå meg rett, jeg trakk på smilebåndene og syntes det hele var en positiv opplevelse. Opplevelsen hang nok sammen med at det var noe jeg her hadde eid og kjente godt og sammensetningen med alle de andre komponentene som fantes i min kamerats hylle.

Musikk (og forsåvidt også film) har alltid vært en del av hverdagen min, fra jeg var snørrunge og ble rundjult av mine eldre brødre når jeg "lånte" LP'er og MC på anlegget i stua. Det er sterk interesse for lyd, forståelser av hvordan ting fungerer og harmonerer, og "veien" som er sterke drivkrefter. Selvsagt er målet viktig, og i de senere år har det vært slik at jeg har funnet det (i forhold til de begrensninger i kostnader og bosted man har hatt) -Hi-Fi var ingen billig hobby for meg, men de siste 5 år har jeg vært ganske fornøyd med oppsettet mitt. Det som har forandret seg nå, er at det er det også er blitt jobben min. Det kjennes litt merkelig at har dette som jobb, men samtidig setter det meg i kontakt med andre Hi-Fi interesserte. På mange måter er det et privilegium å ha hobbyen sin som sin jobb.


Mvh. Bjørn

 

[soundscape]

Musikkopplevelser har hele tiden vert drivkraften, men skal innrømme at fokuset på utstyr noen ganger har tatt overhånd. Drev dessuten tidligere med mye DIY, både elektronikk og høyttalere.

De senere årene har anlegget mer og mer utelukkende blitt et redskap for å gjenskape musikk, blir stadig mindre fokus på utstyr - og byttefrekvensen har minsket drastisk. Leser sjeldent hi-fi blekker osv.og de trådene som er mest interessante her på HFS omhandler musikk.

Tror neppe jeg hadde utforsket musikk på samme måte uten et skikkelig anlegg, så Hi-Fi som hobby dreier seg om musikkopplevelser på en nivå man ellers må på konsert for å oppleve. Det ene utelukker selfølgelig ikke det andre. Hi-Fi er rekreasjon, gode musikkopplevelser,kvalitetstid i sweetspot, pause fra hverdagen (meditasjon)osv.

 

[utgatt60135]

Det betyr økt musikkinteresse og økt innlevelse til musikken. Også økt interesse for andre sjangre. Morsom og interessant tidsfordriv men med ulempene det fører med seg som mye mindre penger til andre aktiviteter og andre nyttige kjøp. Veldig dyr hobby, alfor dyr.

I perioder så er det kjempemoro å teste ut komponenter, få kjennskap til de forskjellige merkers lydfilosofier og ikke minst å forbedre anlegget. Men hvis det går for langt får jeg litt dårlig samvittighet, både ovenfor pengebruken og tiden som brukes til HiFi tenkning. Men hvis HiFi tankene er fullt tilstede over lengre tid blir det fort kjedelig uten å oppgradere også. Jeg synes det er fornuftig å vente minst to år før oppgradering og heller matche anlegget fullt ut på relativt kort tid. Å vente med noen ledd skaper bare en evig runddans.

Byttesyken er alså ikke bra. Samvittigheten rir meg nå om dagen før eventuelt kjøp, men har lyst til å kunne ha high-end lyd.

Å debattere her på HFS har vært mye tidsfordriv også. Det har for det meste vært morsomt og lærerikt selv med litt ubehagelige kranglinger noen ganger.


Jeg håper egentlig at HiFi interessen dabber av og erstattes av en annen snart for å være ærlig. Musikkinteressen er evigvarende men med varierende intensitet.

 

[Drake-Audio]

Gratulerer med dagen!

Musikken har vært det viktigeste hele tiden.

Helt klart viktig med godt Hifi utstyr.

 

[ole]

Musikken er det sentrale.
Men med familie kan jeg ikke dra i Concertgebouw eller til La Scala så ofte jeg gjerne skulle. Derfor er HiFi også viktig.

Desuten er det en særs billig hobby. Har også hatt båt (i Oslo) og vet noe om hva dyre hobbyer koster.
Kjøper man endel brukt er det omtrent gratis å teste ut utstyr.

Men; det er også en egen magi i å sette seg ned med rørtesteren sent en kveld å fyre opp rørene, surfe på nett, shoppe rør, matche og skape det lydidealet som jeg mener å huske fra nettopp Concertgebouw eller La Scala.

Det er likevel den sanselige stimulans med selve lyttingen som gir energi til alt det andre som hører med for å holde bevegelse i hobbyen.

Mvh Ole

 

[Fosse]

Var en tur hos mine foreldre i påsken og lyttet til mors Densen Beat-100 med Epos ES-14 (koblet dessuten inn en Cayin 252B for å høre litt på forskjellene).
Skal jeg være dønn ærlig med meg selv så hadde det overhode ikke vært problematisk å leve med dette systemet om jeg kun var interessert i musikk og ikke brydde meg en døyt om lyd og komponenter. For meg er dette to parallelle hobbyer som går hånd i hånd, musikkinteressen og fasinasjonen for hvor god lyd det er mulig å få til etter mine høyst subjektivt prioriterte kriterier. Med god lyd som et mål i seg selv, som musikkinteressen gjerne får dra nytte av, men jeg ikke ser som en nødvendighet for at den overlever.

Jeg håper dessuten at jeg ikke kommer i mål, for da sitter jeg kun igjen med den ene av de to interessene, og jeg passer på å prioritere nok tid og penger til dette for at det ene ikke skal utelukke det andre.
Men det er bare meg.

 

[roffe]

Det er for meg så mange dimensjoner ved det å ha en hifi-interesse:

Musikknytelse: Man nyter musikk slik en vinkjenner nyter vin, både gjennom totalopplevelsen, velværet, og gjennom detaljene og kompleksiteten.
Komplement til opplevelser: Musikken kan være stemningsskapende, bidra til å gi energi, avslapning, meditasjon og forsterke eller dempe andre mentale tilstander man måtte være i til enhver tid. Gjennom tilgang til variert og god musikk og et godt anlegg har man nærmest uendelige muligheter.
Mål å jobbe mot: Man har en visjon om den perfekte lyden, den perfekte opplevelsen, og slik blir jakten på oppgraderinger og forbedringer en reise i utstyrsdimensjonen. En reise som neppe tar slutt. De delmålene man når underveis er belønning i seg selv.
Kunnskapsutviklende: Man lærer stadig mer om utstyret, musikken, musikkmediene, akustikk, sanseopplevelse etc. og denne kunnskapen er i seg selv berikende og gjør at man finner nye måter å jobbe mot målet på.
Musikalsk utviklende: Gjennom å lytte til musikk og skaffe mer musikk utvikler man sin musikksmak og sine musikkpreferanser. Godt hifi-utstyr gjør at man oppdager andre aspekter ved musikken enn gjennom dårlig utstyr. Man utvikler også sin måte å lytte på, slik en vinentusiast lærer mer om å smake på viner, og oppnår nytelse gjennom spenningen ved nye smaker og smakskomposisjoner og ikke bare det vante, gode.
Fellesskapet: Hifi-interessen deles med mange andre, og gjennom å møtes, enten virtuelt eller virkelig, så skaffer man seg venner og bekjente som gjør at man er en del av et sosialt fellesskap. Dette fellesskapet har verdi i seg selv, men er også en kilde til impulser og læring som beriker de andre dimensjonene av hifi-interessen.

Her sikkert glemt noe, men dette er i hovedsak det hifi-interessen betyr for meg.

 

[Proffen]

Det er for meg så mange dimensjoner ved det å ha en hifi-interesse:

Musikknytelse: Man nyter musikk slik en vinkjenner nyter vin, både gjennom totalopplevelsen, velværet, og gjennom detaljene og kompleksiteten.
Komplement til opplevelser: Musikken kan være stemningsskapende, bidra til å gi energi, avslapning, meditasjon og forsterke eller dempe andre mentale tilstander man måtte være i til enhver tid. Gjennom tilgang til variert og god musikk og et godt anlegg har man nærmest uendelige muligheter.
Mål å jobbe mot: Man har en visjon om den perfekte lyden, den perfekte opplevelsen, og slik blir jakten på oppgraderinger og forbedringer en reise i utstyrsdimensjonen. En reise som neppe tar slutt. De delmålene man når underveis er belønning i seg selv.
Kunnskapsutviklende: Man lærer stadig mer om utstyret, musikken, musikkmediene, akustikk, sanseopplevelse etc. og denne kunnskapen er i seg selv berikende og gjør at man finner nye måter å jobbe mot målet på.
Musikalsk utviklende: Gjennom å lytte til musikk og skaffe mer musikk utvikler man sin musikksmak og sine musikkpreferanser. Godt hifi-utstyr gjør at man oppdager andre aspekter ved musikken enn gjennom dårlig utstyr. Man utvikler også sin måte å lytte på, slik en vinentusiast lærer mer om å smake på viner, og oppnår nytelse gjennom spenningen ved nye smaker og smakskomposisjoner og ikke bare det vante, gode.
Fellesskapet: Hifi-interessen deles med mange andre, og gjennom å møtes, enten virtuelt eller virkelig, så skaffer man seg venner og bekjente som gjør at man er en del av et sosialt fellesskap. Dette fellesskapet har verdi i seg selv, men er også en kilde til impulser og læring som beriker de andre dimensjonene av hifi-interessen.

Her sikkert glemt noe, men dette er i hovedsak det hifi-interessen betyr for meg.

Tror du har fått med deg det aller meste, jeg................;D

mvh
Proffen

 

[toref]

Har hatt som mål at :

1) Jeg vil ha et anlegg som låter så bra at jeg glemmer at jeg lytter på et anlegg.
2) Jeg vil ikke ha et anlegg som låter så bra at jeg ikke kan spille plater fordi de låter bæsj.

Eller for å finne en fotografisk analogi : Jeg vil ha fokus så bra at jeg ser alle detaljene, men ikke så bra at jeg ser all støyen. Derfor gidder jeg ikke å engasjere meg i de siste 0.1% av lyden. Den avslører mer dritt enn detaljer i mine ører.

Dette var interessante meninger cobra. For å bruke den fotografiske analogien din; hvilke detaljer mener du er støy i et "musikalsk motiv"?

Mvh

 

[KJ]

Det «politisk korrekte» svaret er selvfølgelig at husalteret kun er budbringeren for min samling av hermetisk musikk og at det er musikken som egentlig betyr noe ... men ... jeg er også en «prylnisse», har lange «pillfingre» og en nerdete interesse for teknikk og elektronikk m.v.

mvh
KJ

 

[Bjørn.H]

For noen er det litt andektig ja, jeg kanskje har en tendens til å "slenge på noe" -husker en av brødrene mine som for så vidt ikke hadde noe spesielt anlegg, men like fullt, så renset han LP'ene sine med spray og børste hver gang han la dem på LP-spilleren. Da var han nøye på det. I dag styrer han mest med PC og iPod og nå sist iPhone. Han skryter av alle Gigabyte han har av musikk. Han synes det er enklere. Han er en fjernkontrollfrik og liker å ha ting lett tilgjengelig.

Av og til tar jeg fram Zalo og vasker platene, siden det kommer flekker på dem nå og da etter fingrene. Og jeg liker den litt klumpete fjernkontrollen jeg har. Jeg liker å legge den fra meg. Jeg har hørt en del på MP3 ol. men klarer ikke helt å akseptere kvaliteten annet enn når jeg er ute i bevegelse. Jeg er opptatt av kvaliteten på platene jeg hører på. Og kanskje det er litt andektig når jeg leter etter noe i hylla jeg VIL høre. Det er greit at det er komfortabelt, men jeg vil ikke gi slipp på lydkvaliteten -men det kan hende den dagen kommer slik at jeg legger ting inn på en harddisk spiller av et eller annet slag. Utvikling er viktig og bra, dersom det gavner kvaliteten.


Mvh. Bjørn

 

[DIY_dude]

Hifi går for min del ut på å bygge ting, lære om elektronikk, prøve nye ting og få ting til å virke. Og så er lodding en form for maskulint strikketøy, og avslapping.

Musikken har i og for seg ikke noe med hifi å gjøre. Hifi som hobby hjelper en til å komme nærmere musikken, men for meg er musikkinteressen og hifiinteressen to forskjellige ting.

 

[Bjørn.H]

I perioder var det slik at jeg gledet meg ganske mye til å komme hjem slik at man kunne slå på anlegget og høre på musikk, og da var det ikke mye annet som fikk komme i veien. Dessverre har jeg lite tid nå. Men det kommer dager etter dette.

Hilsen Bjørn

 

[begr]

HI-FI er noe jeg har slik at jeg kan spille platene mine.

 

[cobra]

Dette var interessante meninger cobra. For å bruke den fotografiske analogien din; hvilke detaljer mener du er støy i et "musikalsk motiv"?

Mvh

Når en hører all mismatch mellom komponenter, feil i innspillingen etc, og detaljer på inspillingen som ikke har noe med musikken å gjøre, men som får en til å sitte og irritere seg. Støy.
Jeg har hørt slike anlegg, og det er ikke noe jeg ville hatt i stua. Har snakket med folk som har brukt årevis på å matche ting for å få det til å låte bra. Og når de har fått det perfekt, er det bare mulig å høre på noen få innspillinger, fordi alle andre har feil som popper frem "in yer face". Da vil jeg heller ha noe som ikke låter perfekt, men som tåler at ikke alt er matchet, og som lar meg spille musikken min uten å måtte irritere meg over at inspillingen kunne vært bedre.
Enjoy the music sier en side på nettet. Det er det jeg forsøker å få til. Det er gøy å holde på, men jeg satser aldri på ultra-fi. Hifi er nok for meg.

 

[toref]

Dette var interessante meninger cobra. For å bruke den fotografiske analogien din; hvilke detaljer mener du er støy i et "musikalsk motiv"?

Mvh

Når en hører all mismatch mellom komponenter, feil i innspillingen etc, og detaljer på inspillingen som ikke har noe med musikken å gjøre, men som får en til å sitte og irritere seg. Støy.
Jeg har hørt slike anlegg, og det er ikke noe jeg ville hatt i stua. Har snakket med folk som har brukt årevis på å matche ting for å få det til å låte bra. Og når de har fått det perfekt, er det bare mulig å høre på noen få innspillinger, fordi alle andre har feil som popper frem "in yer face". Da vil jeg heller ha noe som ikke låter perfekt, men som tåler at ikke alt er matchet, og som lar meg spille musikken min uten å måtte irritere meg over at inspillingen kunne vært bedre.
Enjoy the music sier en side på nettet. Det er det jeg forsøker å få til. Det er gøy å holde på, men jeg satser aldri på ultra-fi. Hifi er nok for meg.

Tror jeg skjønner hva du mener her. Du ofrer litt oppløsning og detaljer til fordel for "hovedbudskapet" i innspillingen.

Mvh

 

[BT]

Hva betyr det for deg å ha Hi-Fi som hobby?

For meg betyr det for tiden at jeg merker alt for godt at jeg gjerne skulle hatt mye mer tid til å høre musikk, og mye mer penger til hinsides oppgraderinger... :-*

 

[x250]

Hva betyr det for deg å ha Hi-Fi som hobby?

For meg betyr det for tiden at jeg merker alt for godt at jeg gjerne skulle hatt mye mer tid til å høre musikk, og mye mer penger til hinsides oppgraderinger... :-*

Det hvar godt sagt å må si meg enig det ;D

 

[cobra]

Tror jeg skjønner hva du mener her. Du ofrer litt oppløsning og detaljer til fordel for "hovedbudskapet" i innspillingen.

Mvh

Nettopp. 8)
Jeg søker å oppnå et nivå der musikken går over fra å være noter og "bakgrunnsstøy", til å bli levende, engasjerende musikk som beveger føtter og hender, får smilet til å bre seg over ansiktet og hjertet til å hamre litt ekstra.
Når jeg er der, blir alt annet jeg gjør med anlegget, bare eksperiementer for å høre om jeg får annen type lyd. Mer bass, renere mellomtone etc.
Målet? Veien er målet, og den er deilig å vandre på.

 

[roffe]

Målet? Veien er målet, og den er deilig å vandre på.

Er nok temmelig enig her. Derfor har jeg også et litt ambivalent forhold til det å vinne i Lotto og kjøpe drømmeanlegget og bygge drømmerommet. Når man har nådd målet er jo reisen over...

Men det er kanskje da man kanaliserer tid og penger over til å virkelig bruke tid på musikken og den rene sanseligheten?

 

[Espen R]

Dette var interessante meninger cobra. For å bruke den fotografiske analogien din; hvilke detaljer mener du er støy i et "musikalsk motiv"?

Mvh

Når en hører all mismatch mellom komponenter, feil i innspillingen etc, og detaljer på inspillingen som ikke har noe med musikken å gjøre, men som får en til å sitte og irritere seg. Støy.
Jeg har hørt slike anlegg, og det er ikke noe jeg ville hatt i stua. Har snakket med folk som har brukt årevis på å matche ting for å få det til å låte bra. Og når de har fått det perfekt, er det bare mulig å høre på noen få innspillinger, fordi alle andre har feil som popper frem "in yer face". Da vil jeg heller ha noe som ikke låter perfekt, men som tåler at ikke alt er matchet, og som lar meg spille musikken min uten å måtte irritere meg over at inspillingen kunne vært bedre.
Enjoy the music sier en side på nettet. Det er det jeg forsøker å få til. Det er gøy å holde på, men jeg satser aldri på ultra-fi. Hifi er nok for meg.

Tror jeg skjønner hva du mener her. Du ofrer litt oppløsning og detaljer til fordel for "hovedbudskapet" i innspillingen.

Mvh

Jeg skjønner også hva som menes her, men jeg er uenig i resonementet. Det er fortsatt en utbredt misoppfatning av at høy oppløsning og mange detaljer skaper "HiFi-lyd" og drar fokuset bort fra musikken.
Sken er den at oppløsninga da er for liten, samt at det sannsynligvis er ulike former for støybidrag. Og støy reduserer i praksis oppløsninga.

Under opptakelsen av kronprinsessens utvalgte salmer (Sorgen og Gleden) i kirka var det i utgangspunktet en uendelig høy oppløsning. Detaljene gikk over i en uendelig mengde overtoner fra stemmer og instrumenter, samt vokaler. Dette skaper sammens med rommet en virkelighetstro ! og sjelsettende opplevelse for de frammøtte. Det er vel dette vi ønsker å gjenskape i hjemmet vårt ? Og opplevelsen av musikken bli vel ikke bedre av å redusere oppløsning og detaljer ?

 

[cobra]

Jeg skjønner også hva som menes her, men jeg er uenig i resonementet. Det er fortsatt en utbredt misoppfatning av at høy oppløsning og mange detaljer skaper "HiFi-lyd" og drar fokuset bort fra musikken.
Sken er den at oppløsninga da er for liten, samt at det sannsynligvis er ulike former for støybidrag. Og støy reduserer i praksis oppløsninga.

Under opptakelsen av kronprinsessens utvalgte salmer (Sorgen og Gleden) i kirka var det i utgangspunktet en uendelig høy oppløsning. Detaljene gikk over i en uendelig mengde overtoner fra stemmer og instrumenter, samt vokaler. Dette skaper sammens med rommet en virkelighetstro ! og sjelsettende opplevelse for de frammøtte. Det er vel dette vi ønsker å gjenskape i hjemmet vårt ? Og opplevelsen av musikken bli vel ikke bedre av å redusere oppløsning og detaljer ?

Til tider kan den det. Men jeg skjønner problemstillingen din. Det blir litt med opplevelsen en ønsker. Snakket engang med en fotograf om anbefalinger av film. Han anbefalte en Ilford-film. "Den har nydelige korn!". Jeg ønsket ikke korn. Da ble han sur. Den filmen jeg liker nå, er en film fra Kroatia. Den har ikke synlige korn, og er nesten litt "50-tall" i at den er litt utflytende. Men den er mer levende enn noen annen film jeg har prøvd. Elsker den. Slik er det også med hifi. Jeg liker et anlegg som engasjerer meg, ikke som avslører alle detaljer. Som skrevet har jeg hørt slike, og de mister musikken. Men spiller notene perfekt.
Hørte engang at mange musikkprogrammer har en "humanizer"-effekt der de legger inn litt "bommerter" på takten og andre ting. Dette fordi folk klagde på at det låt syntetisk. Det var for perfekt.
Men, men. Dette er nå bare min mening. Hørsel og syn er subjektive sanser. Noen liker mora og andre dattera.
Når jeg i går sang med de innsatte på Ila landsfengsel, synes jeg "Laudate" låt nydelig. Det var ikke perfekt, men det var sang med sjel. Og den sjelen prøver jeg å finne i anlegget mitt også.
Enjoy the music!