Jeg også har hatt en del høyttalere som jeg mener ikke har vært gode nok i forhold til pris.
Men når vi snakker om de dårligste, så må det være Sony SS-E212.
Jeg konfirmerte meg i 1992.
I gave av tanta mi, fikk jeg en Sony CD-spiller, som den gang kostet 1.690,- kanskje den flotteste gaven jeg fikk den dagen.
I pengegaver fikk jeg ca. 16.000 kr.
Noe skulle gå til moped, og noe til min første hi-fi.
Dvs, jeg hadde hatt en del Radionette og Tandberg som jeg hadde funnet i kjelleren etter min avdøde morfar.
Jeg ønsket å kjøpe anlegg på Hifi-klubben i Bergen, NAD eller Denon og Dali 104.
Men min far mente det var tull, dessuten kjente han sjefen på Domus i Odda. Derfor ble det handel der.
Sony forsterker 2.990,- Cassette-spiller 2.790,- og høyttalere ca 1.700,-
Det ble en gedigen nedtur.
Alle kompisene mine hadde CV eller Dali.
Og jeg, med mine Sony-høyttalere var den eneste som ikke hørte den dype bassen i Yello sin "Blender".
Fikk nesten ikke sove om nettene.
Ennå mer traumatisk ble det da jeg vippet av front"trekkene", og det viste seg at de flotte kromringene rundt elementene bare var fake plastikkpynt som hang fast i fronttrekket.
Eneste lyden som kom ut av diskanten, var en lav lav suselyd.
Men det var det kun vi små som hørte. De voksne hørte ikke det en gang.
Nei, huttetu.
Fikk etter hvert skrapet sammen penger til et brukt sett med Cerwin Vega SAT-6.
Det ble en opptur....( og det alene sier sitt)