tkr
Æresmedlem
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 20.996
- Antall liker
- 29.868
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Jeg har vel fått lønn som fortjent når jeg først kjøper en studiodac/pre/DSP. Etter uendelig mye ratting har jeg kommet frem til punktet hvor jeg ikke lenger bare hører musikken, men også hvordan opptaket er skrudd sammen.
Tidligere i kveld hørte jeg på Dire Straits`"Brothers in Arms", en plate jeg kjenner svært godt og har brukt til å voice anlegget slik jeg vil ha det. På "Your latest Trick" kunne jeg plutselig høre et ørlite, veldig kort ekko på vokalen. Først trodde jeg at jeg hadde smurt meg bort for n `te gang med EQ, men plutselig slo det meg at det jeg hørte antakelig var Mark Knopfler som sto inni en "vocal booth", et lite opptaksrom, for å synge inn vokalene. Resten av instrumentene var helt uten samme romklangen.
DIGRESJON: Etter hvert fremkaller Dire Straits, Mary Chapin Carpenter og Ry Cooder kvalmefornemmelser hos meg. Har hørt på de samme kuttene gang på gang på gang på gang! /DIGRESJON
Neste kutt ut var ho Kari, med "Mella Berg og Båre". En nyydelig sang! Men plutselig hørte jeg hvor utrolig mye romklang og hvor lang etterklang det var. Det plaget meg. Måtte hun virkelig ha like mye ekko og vokalhjelp som en dansebanddronning på livekonsert?
Det var som å se et bilde av flott cruiseskip med smekre linjer, hvor du plutselig må ta innover deg at at bildet blir i overkant detaljert. Sveisesømmene blir synlige, rustboblene synes, og jammen er det noen riper i skroget også......
Som sagt, jeg har vel fått som fortjent ift. det utstyret jeg har kjøpt, men er det det vi vil høre?? Vil vi høre kunstverket, eller streber vi etter å høre hvordan det er skrudd sammen, også?
Muligens et litt musikkfilosofisk spørsmål som ikke hører hjemme på Hifi Generelt, men jeg er virkelig interessert i synspunkter på dette. Legger det ut her, så får mod. evt. flytte på det
mvh
Tidligere i kveld hørte jeg på Dire Straits`"Brothers in Arms", en plate jeg kjenner svært godt og har brukt til å voice anlegget slik jeg vil ha det. På "Your latest Trick" kunne jeg plutselig høre et ørlite, veldig kort ekko på vokalen. Først trodde jeg at jeg hadde smurt meg bort for n `te gang med EQ, men plutselig slo det meg at det jeg hørte antakelig var Mark Knopfler som sto inni en "vocal booth", et lite opptaksrom, for å synge inn vokalene. Resten av instrumentene var helt uten samme romklangen.
DIGRESJON: Etter hvert fremkaller Dire Straits, Mary Chapin Carpenter og Ry Cooder kvalmefornemmelser hos meg. Har hørt på de samme kuttene gang på gang på gang på gang! /DIGRESJON
Neste kutt ut var ho Kari, med "Mella Berg og Båre". En nyydelig sang! Men plutselig hørte jeg hvor utrolig mye romklang og hvor lang etterklang det var. Det plaget meg. Måtte hun virkelig ha like mye ekko og vokalhjelp som en dansebanddronning på livekonsert?
Det var som å se et bilde av flott cruiseskip med smekre linjer, hvor du plutselig må ta innover deg at at bildet blir i overkant detaljert. Sveisesømmene blir synlige, rustboblene synes, og jammen er det noen riper i skroget også......
Som sagt, jeg har vel fått som fortjent ift. det utstyret jeg har kjøpt, men er det det vi vil høre?? Vil vi høre kunstverket, eller streber vi etter å høre hvordan det er skrudd sammen, også?
Muligens et litt musikkfilosofisk spørsmål som ikke hører hjemme på Hifi Generelt, men jeg er virkelig interessert i synspunkter på dette. Legger det ut her, så får mod. evt. flytte på det
mvh