Mørk eller lys gjengivelse blir nevnt opptil flere ganger i hvert eneste audiomagasin og svært ofte i våre lydfora. Mørk lydgjengivelse er i de senere år blitt et begrep, et kjennetegn på kvalitet og dette forekommer forunderlig nok oftest i svært dyrt, eller eksotisk "bakgårds utstyr".
Men, hva er det som gir den mørke lydgjengivelsen i utstyret vårt ? Er årsaken bare forløpet i selve frekvensområdet vil dette altså ikke koste stort, men ligger årsaken i forvrengningsmønsteret for den enkelte komponent blir det straks mer komplisert, spesielt når det gjelder kabel som verken har særlig avvik på frekvensresponsen eller forvrengning. Man skulle tro at jo mindre forvrengningen er eller jo kortere en kabel er jo mindre påvirker dette gjengivelsen undervegs, men det ser ikke ut til å være en populær tankegang. Det rare er at finner vi en kabeltype som låter mørkt, bytter vi ut samtlige kabler i hele anlegget til den nye. - Kan ikke det bli for mye av det gode da, vi skal jo tross alt kompensere ? Her synes jeg det blir for mye voodoo og lite fornuft blant dagens audiofile. . Vil vi ha en transistorforsterker til å låte som en rørforsterker montere du en passende kondensator på utgangen, sa hifi-guruen Bolse i sin tid. - Spøkefullt ment, men allikevel til ettertanke.
Mange hevder at hifi-anlegg generelt låter hardt når en sammenligner med lydopplevelsen live. Vel, det er jo ikke så rart. For det første vil lydgjengivelsen med mikroner forandre seg med avstanden fra lydobjektet på en annen måte enn uten, og for det andre vil selve instrumentet også virke hardere på nært hold. En fiolin høres utrolig skarp og hard på nært hold, det har sikkert mange selv erfart. Opptak fra store orkestre med få mikrofoner vil derfor ofte høres mindre harde ut enn det som brukes mest i studio, nemlig flermikrofonopptak som naturligvis er enklest for lydfolka, men kan gi en hardere klang-effekt.
Etter min mening bør det være et mål i seg selv å søke mot den nøytrale gjengivelse i anlegget, selv om dette selvsagt kan være vanskelig å finne ut av. For meg synes det å være viktig at det som kommer inn kommer ut med minst mulig forandringer under veis. Et hvert avvik fra dette må jo ha sitt opphav i forvrengning eller ulinjaritet. Det kan jo ikke være slik at mørkt gjengivelse skyldes f.eks. lav forvrengning, snarer tvert imot vil jeg hevde. Det må jo derfor være mer fornuftig å søke etter gode opptak enn å bygge opp et "mørkt anlegg", som jo uansett vil gi musikken et mer eller mindre mørkt preg. Det rare er at selv om de høye toner dempes betydelig med alderen velger de voksne audiofile allikevel den mørke og behagelige veg, men for all del, hva er mørk gjengivelse ?
Men, hva er det som gir den mørke lydgjengivelsen i utstyret vårt ? Er årsaken bare forløpet i selve frekvensområdet vil dette altså ikke koste stort, men ligger årsaken i forvrengningsmønsteret for den enkelte komponent blir det straks mer komplisert, spesielt når det gjelder kabel som verken har særlig avvik på frekvensresponsen eller forvrengning. Man skulle tro at jo mindre forvrengningen er eller jo kortere en kabel er jo mindre påvirker dette gjengivelsen undervegs, men det ser ikke ut til å være en populær tankegang. Det rare er at finner vi en kabeltype som låter mørkt, bytter vi ut samtlige kabler i hele anlegget til den nye. - Kan ikke det bli for mye av det gode da, vi skal jo tross alt kompensere ? Her synes jeg det blir for mye voodoo og lite fornuft blant dagens audiofile. . Vil vi ha en transistorforsterker til å låte som en rørforsterker montere du en passende kondensator på utgangen, sa hifi-guruen Bolse i sin tid. - Spøkefullt ment, men allikevel til ettertanke.
Mange hevder at hifi-anlegg generelt låter hardt når en sammenligner med lydopplevelsen live. Vel, det er jo ikke så rart. For det første vil lydgjengivelsen med mikroner forandre seg med avstanden fra lydobjektet på en annen måte enn uten, og for det andre vil selve instrumentet også virke hardere på nært hold. En fiolin høres utrolig skarp og hard på nært hold, det har sikkert mange selv erfart. Opptak fra store orkestre med få mikrofoner vil derfor ofte høres mindre harde ut enn det som brukes mest i studio, nemlig flermikrofonopptak som naturligvis er enklest for lydfolka, men kan gi en hardere klang-effekt.
Etter min mening bør det være et mål i seg selv å søke mot den nøytrale gjengivelse i anlegget, selv om dette selvsagt kan være vanskelig å finne ut av. For meg synes det å være viktig at det som kommer inn kommer ut med minst mulig forandringer under veis. Et hvert avvik fra dette må jo ha sitt opphav i forvrengning eller ulinjaritet. Det kan jo ikke være slik at mørkt gjengivelse skyldes f.eks. lav forvrengning, snarer tvert imot vil jeg hevde. Det må jo derfor være mer fornuftig å søke etter gode opptak enn å bygge opp et "mørkt anlegg", som jo uansett vil gi musikken et mer eller mindre mørkt preg. Det rare er at selv om de høye toner dempes betydelig med alderen velger de voksne audiofile allikevel den mørke og behagelige veg, men for all del, hva er mørk gjengivelse ?
