Juss og økonomi Hva er spareraten din?

[Cyber]

Folk som har trygge jobber og sluppet å være permittert og ikke blitt smittet har jo "hatt det godt" i disse tider. Vi slapp til og med SFO-penger fra det startet og ut skoleåret. 6 lapper mindre i mnd merkes det også - selv om det underveis føltes som halvparten av det gikk i mat.

Jeg lurer på når treningssentre, fly- og reiseselskaper, næringseiendom-utleie m.m. skal komme opp igjen.

- Treningssentrene der jeg holder til gikk med underskudd nesten uten unntak - og det var i en periode der flere gikk der enn jeg noensinne før har opplevd. Når er de tilbake på 75%? Kommer de dit noen gang? Første konkurs kom for et par uker siden og det var en aktør som hadde prøvd å få pluss i bøkene over flere år.
- Når er vi dit at folk reiser som ville til syden og utlandet igjen, si på 85% av der vi var?
- Jeg tror mange bedrifter har sett hvor mye som kan gjøres via hjemmekontor. Hvor mange bedrifter vil ikke tilby flere ansatte å ha 2-3 dager hjemme i uken? Og så kan de si opp 50% av leid lokale og heller har litt gode vaskerutiner dersom 2 ansatte skal dele pult? Sparte penger i leie, bil, lunsjer, inventar, mindre bundet kapital...

Spennende tider fremover.

 

[AndersR]

Treningssentre sliter? Da sleit de i så fall før krisa, for de opererer nesten uten unntak på faste abonnementer, og de har stort sett nekta folk å si opp selv om tilbudet har vært stengt. (eller om du klarer, så kan du si opp elektronisk, men oppsigelsestid løper uavhengig av om senteret er stengt eller åpent)
Sånn sett skal de ikke ha klart å tape ei krone på dette. Det eneste de taper er tilleggstjenester de vanligvis tar betalt for (men siden de har permittert folk og fått massiv reduksjon i utgifter også, bør dette gå opp i opp med god margin) samt nytegnede abonnementer.

Overnevnte gjelder selvsagt ikke for de få som baserer seg på drop-in fremfor faste medlemskap.

 

[Cyber]

Treningssentre sliter? Da sleit de i så fall før krisa, for de opererer nesten uten unntak på faste abonnementer, og de har stort sett nekta folk å si opp selv om tilbudet har vært stengt. (eller om du klarer, så kan du si opp elektronisk, men oppsigelsestid løper uavhengig av om senteret er stengt eller åpent)
Sånn sett skal de ikke ha klart å tape ei krone på dette. Det eneste de taper er tilleggstjenester de vanligvis tar betalt for (men siden de har permittert folk og fått massiv reduksjon i utgifter også, bør dette gå opp i opp med god margin) samt nytegnede abonnementer.

Overnevnte gjelder selvsagt ikke for de få som baserer seg på drop-in fremfor faste medlemskap.

Sats gikk på corona-smell: Mistet 20.000 kunder i april alene

Et av få selskaper på Oslo Børs som er pålagt stenging i Norge er Sats. Det vises i kvartalsrapporten.

e24.no

Minst 60.000 nordmenn har meldt seg ut av treningssenter

På to uker har i snitt mer enn hver tiende nordmann meldt seg ut av treningssenter, ifølge Virke. Nå mener bransjen de ikke bare trenger kompensasjon for nedstengningen, men også for å komme seg på beina etterpå.

e24.no

Virke Trening: 120 av 400 sentre konkurstruet

Virke Trenings medlemsundersøkelse viser at over en firedel av treningssentrene varsler konkurs om myndighetene ikke gjenåpner sentrene i mai.

www.dagsavisen.no

F.eks. men hva vet vel jeg...

Og hvem har lyst til å gå på et treningssenter igjen når man ser folk svette og gå fra apparat til apparat. Spesielt etter å ha vært turer i skog og hei - fått smaken på livet i skog og hei.

 

[AndersR]

...og det har ført til EN prosent nedgang i medlemsmassen.
Og det er fra folk som har sagt opp ETTER at sentrene har åpnet igjen i Sverige og Finland.
Så med andre ord, så har noen få som du er inne på, funnet ut at "dette trenger jeg ikke betale for"


dog er 99% av medlemmene hittil uanfektet.

Støttemedlemskap-greia er uansett en uting, så om dette fører til at folk som uansett ikke benyttet seg av medlemskapet sitt nå melder seg ut er jo bare et sunnhetstegn.

 

[Cyber]

...og det har ført til EN prosent nedgang i medlemsmassen.
Og det er fra folk som har sagt opp ETTER at sentrene har åpnet igjen i Sverige og Finland.
Så med andre ord, så har noen få som du er inne på, funnet ut at "dette trenger jeg ikke betale for"


dog er 99% av medlemmene hittil uanfektet.

Støttemedlemskap-greia er uansett en uting, så om dette fører til at folk som uansett ikke benyttet seg av medlemskapet sitt nå melder seg ut er jo bare et sunnhetstegn.

10 prosent var det vel...

 

[rr30629]

Jeg har aldri vært på et treningssenter og vet ikke hva slags folk som går der men han her var visstnok ivrig;

Brøt seg inn for å trene

En mann i femtiårene trosset koronastengningen og brøt seg inn på et treningssenter tre ganger for å trene.

www.tv2.no

 

[AndersR]

10 prosent var det vel...

Den første artikkelen du linket til sa "ett prosent" , men de andre du har lagt til omhandler andre tall og da 10 prosent ser jeg nå.
Det er mer imponerende at 90 prosent (eller 99 prosent, avhengig av hvilken artikkel man leser) fremdeles opprettholder medlemskapet sitt med tanke på at
1: de fleste av de ikke brukte medlemskapet sitt fra før
2: de som faktisk brukte det, har nå blitt tvunget til å bli redusert til støttemedlemmer.

 

[ePi]

Støttemedlemskap-greia er uansett en uting, så om dette fører til at folk som uansett ikke benyttet seg av medlemskapet sitt nå melder seg ut er jo bare et sunnhetstegn.

En av mine forretningsidéer er et treningssenter som utelukkende baserer seg på støttemedlemsskap. Rimelig månedspris, men helt uten fasiliteter - slik at medlemmene mine slipper å ha dårlig samvittighet for å ikke dra på trening. Win/win.

 

[weld77]

En gang konsument, alltid konsument ser det ut til:

 

[weld77]

Da har jeg ignorert standardanbefalingene fra forbruksøkonomer og dets like og sendt avgårde søknad om avdragsfrihet på boliglånet mitt. Om rentene blir værende her i lang tid, noe som ser ganske sannsynlig ut synes jeg, så mener jeg det ikke er noen vits i å betale avdrag. Realrenten (rente etter skatt fratrukket inflasjon) er nå ganske så negativ og da kan inflasjonen få lov til å sakte men sikkert spise opp lånet. På en annen side bør man ikke har særlig forventninger om fete lønnsoppgjør med det første, så hvor mye den faktiske belastningen går ned over tid kan man a1lltids diskutere. Tipper det blir negativ reallønnsutvikling en stund fremover, men vi får se.

Å tro at man skal oppnå bedre enn ~1.5% annualisert avkastning de neste 10 årene er ikke en veldig dristig antagelse synes jeg, det er eksempelvis langt under direkteavkastningen (dividender) på Oslo Børs for eksempel.

Om man har veldig stort lån og ønsker å få ting litt mer under kontroll i usikre tider så gir det forsåvidt mer mening å betale ned, men selv da burde man strengt tatt la være siden det nå foreløbig er greit å oppnå høyere innskuddsrente enn de beste boliglånsrentene og så lenge man klarer å la være å bruke de opp på ett eller annet så lønner det seg heller ikke i en slik situasjon og likviditeten kan være grei å ha i bakhånd om noe skulle gå galt.

 

[AndersR]

Takk! Dette fikk meg til å sjekke boliglånsrenta mi, og innså at jeg hang etter rentejusteringa. Banken reklamerer med boliglån til 1,65% rente (andre steder kan jeg faktisk få helt ned til 1,45% ser det ut som basert på reklamen) , mens min rente "bare" har blitt nedjustert til 1,95% nominell
Nå er jo det ganske fett med rente under to prosent, men allikevel... enhver logikk tilsier at det er dumt å ikke prøve å få den beste renta, så jeg fikk ut fingern og sendte en forespørsel til banken for å sjekke hvorfor jeg plutselig er ansett som en kunde som de ikke ønsker å gi best mulig rente til, da jeg ved inngåelse av lånet fikk betydelig bedre rentevilkår enn hva de reklamerte med dengang.

 

[MML]

Jeg har alltid hatt avdragsfritt og betalt ned litt nå og da. Heller spart på andre måter. Allikevel har jeg nå omtrent like mye som restlånet. Hele poenget er at man ikke kan ta ut dette i økt forbruk. Dersom man forholder seg til å kjøp ved behov og ikke hvor mye som er tilgjengelig på kontoen (noe som mange nordmenn ser på som en umulighet), ser jeg kun fordeler med å ha avdragsfritt lån.

 

[weld77]

Med de nye reglene (bortsett fra unntakstilstanden nå) så må vel lånet være innenfor 60% elller hva det nå er for å få innvilget avdragsfrihet så det er ikke nødvendigvis tilgjengelig for alle, men i disse tider tror jeg det sitter veldig løst å innvilge det i banker. Om de er strengere om man fortsatt har jobben i behold aner jeg ikke.

 

[AndersR]

Rent teknisk sett vil banken bare tjene på at noen med god betalingsevne får innvilget avdragsfrie perioder. Det betyr jo i praksis at lånet hales ut over en lengre periode som betyr mer rente- og gebyrinntekter til banken.
Så det er altså ikke snakk om veldedighet.

 

[weld77]

Nei, det sier seg selv, men poenget nå er at rentene er så lave at man bør ha grei forventning om bedre avkastning andre steder enn hva nedbetaling av lånet gir. Det er jo garantert negativ realavkastning i disse tider, det er ikke så mye å ta med seg.

 

[weld77]

To fine brødre på Luksusfellen i dag. Bor på Grua hvor man skulle tro det i utgangspunktet var begrenset hva man kunne bruke penger på, men like fullt hadde de klart å ta opp nesten 1.3 millioner i forbruksgjeld i løpet av ett år. Det er ganske godt gjort. 108.000 kroner i måneden i tillegg til lønna. Og likevel gå i minus og ikke betjene boliglånet.

 

[Cyber]

To fine brødre på Luksusfellen i dag. Bor på Grua hvor man skulle tro det i utgangspunktet var begrenset hva man kunne bruke penger på, men like fullt hadde de klart å ta opp nesten 1.3 millioner i forbruksgjeld i løpet av ett år. Det er ganske godt gjort. 108.000 kroner i måneden i tillegg til lønna. Og likevel gå i minus og ikke betjene boliglånet.

Er jo et digg år da, så sant du makter å ikke tenke over gjelda. 20% rente gi vel 21-22 tusen ut i mnd bare i renter på den summen.

 

[weld77]

Det er selvsagt helt tilfeldig at mange strømselskaper har noe de kaller "innkjøpsprisavtale" eller noe lignende (som man ikke bør ha) som både i ordlyd og markedsføring minner mistenkelig om "spotprisavtala" (som man bør ha).

Mistenker prisjuks hos strømselskaper: – Umulig å si hvor mye kundene har tapt

Forbrukerrådet mener de har avdekket omfattende prisjuks hos 29 strømselskaper. Tirsdag klaget de inn selskapene til Forbrukertilsynet.

www.vg.no

Jeg har en spotprisavtale med lavt påslag, da er selskapet litt over middels ivrige på å ringe meg og forsøke å selge noe annet som jeg vitterlig ikke trenger. Hafslund skulle i sin tid prakke på meg en opprinnelsesgaranti og neket i telefonen påstod at 80& av strømmen i Norge faktisk ikke var fornybar, nå har jeg noen andre og her om dagen ringte de meg og skulle selge meg markedsovervåkning, for 39 kroner i måneden så skulle de styre tingene for meg når de så at prisene begynte å stige osv.

En kompis av meg er i byråkratiet rundt energi i Norge og han irriterer seg ganske mye over at det i det hele finnes et marked for strøm til private husholdninger, som han litt flåsete sier så konkurrerer de bare på faktureringsgebyret. Produktene er helt perfekte substittuter for hverandre og et er ingen link mellom hvem som produserer en vare og hvem som selger den til sluttbruker eller hvor den som selger den kjøper den fra. Selskapene tilbyr absolutt ingen verdi til sluttbruker og det er et lettere komisk forsøk på å forsøke å lage et marked der intent marked i realiteten eksisterer. Innkjøpsprisen er den samme for alle som selger videre.

 

[Cyber]

Det er selvsagt helt tilfeldig at mange strømselskaper har noe de kaller "innkjøpsprisavtale" eller noe lignende (som man ikke bør ha) som både i ordlyd og markedsføring minner mistenkelig om "spotprisavtala" (som man bør ha).

Mistenker prisjuks hos strømselskaper: – Umulig å si hvor mye kundene har tapt

Forbrukerrådet mener de har avdekket omfattende prisjuks hos 29 strømselskaper. Tirsdag klaget de inn selskapene til Forbrukertilsynet.

www.vg.no

Jeg har en spotprisavtale med lavt påslag, da er selskapet litt over middels ivrige på å ringe meg og forsøke å selge noe annet som jeg vitterlig ikke trenger. Hafslund skulle i sin tid prakke på meg en opprinnelsesgaranti og neket i telefonen påstod at 80& av strømmen i Norge faktisk ikke var fornybar, nå har jeg noen andre og her om dagen ringte de meg og skulle selge meg markedsovervåkning, for 39 kroner i måneden så skulle de styre tingene for meg når de så at prisene begynte å stige osv.

En kompis av meg er i byråkratiet rundt energi i Norge og han irriterer seg ganske mye over at det i det hele finnes et marked for strøm til private husholdninger, som han litt flåsete sier så konkurrerer de bare på faktureringsgebyret. Produktene er helt perfekte substittuter for hverandre og et er ingen link mellom hvem som produserer en vare og hvem som selger den til sluttbruker eller hvor den som selger den kjøper den fra. Selskapene tilbyr absolutt ingen verdi til sluttbruker og det er et lettere komisk forsøk på å forsøke å lage et marked der intent marked i realiteten eksisterer. Innkjøpsprisen er den samme for alle som selger videre.

Jeg har strøm fra Tibber i dag, Før hadde jeg LOS. Hvis jeg sjekker strømmen en gitt dag oppgir ofte LOS 3-4 øre høyere strømpris, men det kan jo være det er vanskelig å få et riktig bilde av dette.

 

[Anonym]

Verdt å betale 39 kroner i måneden bare for at det er så tydelig at det er spotpris og kun et fast påslag. Ikke villedende navn og ulike abonnementer der.

 

[Cyber]

Er jo litt tech-hue så var litt for å teste smarte-muligheter mot bil og live strømforbruk.

LOS har en Coop-avtale som også er god.

 

[weld77]

Gjeld må man ha

Finanstilsynet: Husholdningsgjelden er historisk høy | DN

Finanstilsynet uroer seg over bankenes utlån: – Den samlende gjelden i norske husholdninger har økt i mange år og er nå historisk høy, sier Per Mathias Kongsrud.

www.dn.no

En stadig større del av nye lån med pant i bolig tas opp av låntagere med høy samlet gjeld i forhold til brutto årsinntekt. I årets undersøkelse ble 45 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntagere med gjeldsgrad over 400 prosent, mens 27 prosent ble gitt til låntagere med gjeldsgrad over 450 prosent. Mange låntagere som tar opp nye lån med pant i bolig, har høy forbruksgjeld.

 

[rr30629]

Folk er tøffe i trynet. Det begynner å bli en del folk der ute som aldri har opplevd høy rente.

 

[weld77]

Folk er tøffe i trynet. Det begynner å bli en del folk der ute som aldri har opplevd høy rente.

Det kan man si. Uten at jeg tror det ligger et veldig tungt renteresonnement bak valget om å låne til pipa for å kjøpe bolig så kan man også argumentere for at så høy som privatgjelden nå er i Norge så skal det ikke veldig mye renteheving til før man oppnår ønsket effekt på konsum og dermed inflasjon. Det må strammes mye mindre til nå for å inndra kjøpekraft for varer og tjenester.

 

[Cyber]

Inntrykket er jo at stat og handelsstand ønsker å holde forbruket oppe for å unngå konkurser osv... men folk har jo ikke mer penger enn før - og mange tenker vel at det er lurt å spare opp litt også?

Egentlig er jo dette en gylden mulighet for de med trygg jobb å betale større avdrag på gjelden i stedet for å løfte risikoen.

 

[weld77]

men folk har jo ikke mer penger enn før

Vil anta at de som har beholdt jobben har det. Og kostnaden ved å betjene boliglånet man allerede hadde har falt dramatisk. Strøm har vært nesten gratis. Mindre uteliv, midre reising osvosv.

Det har vært et lass med ting det normalt går en del penger på som ikke har vært mulig bruke penger på. Som et eksempel brukte vi, familie på fire, totalt ca 6000 kroner på sommerferie i år, og det er kun fordi jeg gikk i fjellet alene en uke som involverte litt kollektivtransport og noen overnattinger + mat på DNT-hytter. Uten den turen hadde beløpet vært ~0- Vi skulle egentlig to uker til UK, da hadde det vel gått noen titusenlapper.

 

[Cyber]

Vil anta at de som har beholdt jobben har det. Og kostnaden ved å betjene boliglånet man allerede hadde har falt dramatisk. Strøm har vært nesten gratis. Mindre uteliv, midre reising osvosv.

Det har vært et lass med ting det normalt går en del penger på som ikke har vært mulig bruke penger på. Som et eksempel brukte vi, familie på fire, totalt ca 6000 kroner på sommerferie i år, og det er kun fordi jeg gikk i fjellet alene en uke som involverte litt kollektivtransport og noen overnattinger + mat på DNT-hytter. Uten den turen hadde beløpet vært ~0- Vi skulle egentlig to uker til UK, da hadde det vel gått noen titusenlapper.

Det har du rett i. Men jeg har i hvert fall selv en tanke om at det går mindre penger i julehandelen i år enn tidligere. Vi blir antakelig litt færre samlet i snitt rundt om, færre juleselskap, nesten ingen julebord og ellers mange arrangementer som avlyses. Jeg er personlig da en som bare senker forbruket uten å kompensere, men det gjelder nok ikke alle - som vi jo ser over. Folk skal selvsagt spise, og det kan jo være selvmedlidenheten fører til at vi skal "kose oss" litt ekstra.

 

[BT]

Nå bruker jo alle de sparte pengene på oppussing. Har vel sett for mye på sinnasnekkern.

 

[MML]

Det ser ut til at man kan begynne å se etter lyset i enden av tunnelen etter denne pandemien. Den har definitivt hatt enorme økonomiske og samfunnmessige konsekvenser, men kan noen forklare meg hvorfor vi ikke har fått et ragnarokk på børsen? Vi har knapt sett en minimal krusing og alt er jo tilbake til pre-corona nivåer.

SSB venter renteheving neste år

SSB spår lysere fremtid når vaksineringen av befolkningen kommer godt i gang, men situasjonen blir trolig verre før den blir bedre.

e24.no

 

[weld77]

TINA - There is No Alternative er en mye brukt forklaring. Det meste annet er stort sett avkastningsfri risiko.

Det er også sentralt å være klar over at aksjemarkedet ikke er den generelle økonomien. Om vi for eksempel ser på de største selskapene i S&P 500 - indeksen så har de fleste gått som en kule i disse pandemitider - Microsoft, Google, Amazon, Facebook osv. Ditto med mye andre teknologiselskaper. Enda rekordlavere renter gjør også, alt annet like, kontantstrømmen fra aksjer mer verdifull. Det er også en viss oppfatning om at sentralbanker vil gjøre relativt mye for å beskytte nedsiden.

Jeg er forsåvidt overrasket over dette selv, men markedet gjør hva markedet gjør og som diskutert tidligere er det sjelden en veldig vellykket strategi å prøve å time inn og ut basert på en eller annen ide man måtte ha. Det har vel sjelden vært klarere enn i år, om man visste hvordan Covid-19 skulle utvikle seg så ville det være regnet som en no-brainer og selge absolutt alt med en gang. Det ville forsåvidt vært korrekt, men man skulle vært jævlig kjapp og time svært godt for å klare å reinvestere alt på gunstigere nivåer.

Om vi ser året under ett så er MSCI - world indeksen opp ca 11%. Det er et relativt normalt år. Det er skrevet mange spaltemetere av folk som forventer dårlig avakastning det neste 10-året siden de mener at man har tatt ut mye av den potensielle verdistigningen i den ekstermt raske rekylen fra bunnen, og det er også skrevet ca like mange spaltemetere av folk som mener aksjer kommer til å stige mye fremover. Det er uansett ingen som vet hva som kommer til å skje.

Generelt snakker de fleste om "the left tail", altså at det alltid er en latent risiko for store verdifall. Det er ikke like vanlig å tenke på at fordelingen også har "a right tail". Innimellom går markedene helt bananas på oppsiden også. 30% avkastning i løpet av et år er ikke spesielt uvanlig på S&P 500 for eksempel. Det skjer riktig nok ofte etter dårlige år, men ikke alltid. I de fem årene før .com - boblen sprakk så steg S&P 500 med 350%. Og gå gikk det utforbakke i to år.

 

[MML]

Jeg er enig i dette.

Jeg startet min aksesparing i mai. Hadde da hatt sparepengen på "høyrentekonto" i påvente av enten fritidsboilig eller en økonomisk nedtur som skulle gjøre det gunstigere å flytte pengen over i fond. Startet med et litt større beløp, men overfører et fast beløp pr mnd. Denne strategien valgte jeg fordi jeg så for meg en lang økonomisk nedtur og jeg har nå lang sparehorisont (finner jo aldri den perfekte fritidsboligen). Jeg har jo personlig hatt god avkastning på dette, ca 10% forrige gang jeg sjekket, men er jo veldig overrasket over at det ikke ble et dypere fall.

Dersom dette fortsetter står man altså i den merklige situasjonen at om vi ser tilbake på kriseåret 2020, så vil man knppt kunne se det utifra børskurser eller totaldødlighet.

 

[weld77]

Det er også vanlig å se på indekser for å se hvordan noe har gått, men det er ikke så mange som tenker på utbytte som, om man eier fond, automatisk reinvesteres fortløpende. Noen indekser er såkalt "total return", dvs at indeksen er inklusive reinvestert utbytte. Oslo Børs sine to store index (OBX og OSEBX) er av denne typen. S&P 500 er ikke det. Så om utviklingen i den ser imponerende ut så er den egentlig enda mer imponerende i virkeligheten.

Om vi f.eks tar de siste 20 årene så er S&P 500 opp 266%, eller ca 5% årlig. Fratrukket inflasjon er ikke det spsielt mye, men med dette tidsrommet or også starten nær toppen av .com - boblen. Men om vi inkluderer utbytte, som altså er hva man gjør om man kjøper et aksjefond, så er den faktiske avkastningen (før forvaltningskostnader riktig nok) i det samme tidsrommet 408% eller 7,3% årlig.

I tillegg er det utsatt skatt på dette utbyttet og det gjør det også langt mer verdifullt enn tilsvarende renter på en bankkonto som beskattes fortløpende. Rentesrente effekten av denne utsatte skatten er betydelig over lang tid. For bankkonto tar staten 22% (tidligere 28%) av avkastningen hvert eneste år, i tillegg er det gunstigere for formueskatten om man er i en slik posisjon at man betaler det.

Om vi antar 2% inflasjon og 1% rente på bankkonto i disse tider så er realavkastningen etter skatt -1.2%, eller -2.1% om man også betaler formueskatt. Må nesten 4% i rente for å bevare realverdien av innskuddet.

 

[steinost]

Jeg er enkel når det gjelder sparing.
Betal så mye gjeld som mulig, samtidig som man har råd til å leve.
Føler det som sikreste måte.
Den dagen jeg blir gammel kan jeg ta opp 4-5mill i gjeld og leve livet.
Om det er rett måte veit mann jo ikke, likskjorta har ikke lommer etter meg bekjent.

 

[weld77]

Jeg er enkel når det gjelder sparing.
Betal så mye gjeld som mulig, samtidig som man har råd til å leve.
Føler det som sikreste måte.
Den dagen jeg blir gammel kan jeg ta opp 4-5mill i gjeld og leve livet.
Om det er rett måte veit mann jo ikke, likskjorta har ikke lommer etter meg bekjent.

Å betale ned boliggjeld i disse tider er sparing med rundt -1% garantert realavkastning. Nå er det forsåvidt fint å ikke ha gjeld, i alle fall ikke for mye av den, men "avkastningen" på det er relativt begredelig. Det er svært mye høyere forventningsverdi på å f.eks kjøpe aksjefond og så betale ned gjelden på et senere tidspunkt. Lånet blir sakte men sikkert gradvis spist opp av inflasjon

Ikke noe galt i å kvitte seg med gjeld forsåvidt, men så lenge den er greit håndterbar så skader det ikke å tenke gjennom hva man faktisk gjør når man velger å priritere å betale den ned.

Jeg cashet ut siste rest av studielånet mitt for et par år siden. Optimalt? Nei, Føltest det godt? Ja.

Å ta opp gjeld til spas og morro når man blir gammel er svært risikabelt - man aner jo ikke hvor gammel man faktisk blir.

 

[steinost]

Var jo en tanke det jeg sa, men å være gjelds fri nå jeg kan gå av med AFP er målet.
Tror vi er der før det også.
Jo vi har spart men ikke for å bli gamle. Har aldri lånt penger til bil og den slags.
Alltid spart for å kjøpe. Gammeldags, ja mulig det. Men ser jo resultatet av det idag. Føles veldig godt.

 

[Cyber]

Det er jo mye psykologi og hva man trives med. Noen trives med penger på "bok" og har kontrollen - og går glipp av avkastning uten å slite med det, nettopp fordi de ikke trenger å bekymre seg for børsfall og dårlige tider. Fornuftig? Antakelig ikke, men folk tar som regel gjennomtenkte valg med pengene sine som er fornuftige for dem.

 

[weld77]

Det er jo mye psykologi og hva man trives med. Noen trives med penger på "bok" og har kontrollen - og går glipp av avkastning uten å slite med det, nettopp fordi de ikke trenger å bekymre seg for børsfall og dårlige tider. Fornuftig? Antakelig ikke, men folk tar som regel gjennomtenkte valg med pengene sine som er fornuftige for dem.

Folk flest tar generelt altfor lite risiko (og starter altfor sent). Når man er ung bør man fint kunne leve med en god del markedsrisiko og spesielt om man har jobb i det offentlige og følgelig veldig liten risiko for plutselig å stå uten inntekt eller klart lavere inntekt enn hva man er vant til. Så lenge man ikke selger eller må selge så spiller uansett svinginger liten rolle. Om man klarer å ignorere det hele i årevis er det beste - jeg klarer det ikke selv men samboeren min er genuint fullstendig uinteressert, hun har et månedlig trekk og vet ikke hva hun kjøper, hva verdien er eller hvordan det har utviklet seg det siste året. Det er den beste oppskriften på suksess på lang sikt.

At folk flest tar gjennomtenkte og fornuftige valg er jeg svært uenig i. Det har eksempelvis vært skrevet ganske mye om at de fleste ikke en gang vet hvordan deres egen innskuddspensjon er investert - standarden har vært 20% aksjer og 80% renter - noe som er fullstendig galskap når man er i begynnelsen av yrkeslivet men gir mening når man nærmer seg pensjonsalderen. Tror en del leverandører hatt tatt konsekvensen av dette og har større aksjeeksponering som standardvalg nå med nedtrapping (altså gradvis mindre aksjer) fra en eller annen alder til pensjonsalder. Jeg hadde nedtrapping fra 45 år i min ordning som er altfor tidlig etter min mening så har justert den.

Det skal ganske lite til - om man er i stand til å sette av en tusenlapp i måneden (inflasjonsjustert) gjennom 40 år i arbeidslivet kan man ha en høyst realistisk forventing om å ha ca halvannen million (inflasjonsjustert) når man pensjonerer seg. Av dette vil ca 2/3 være avkastning. Det trengs ikke veldig høy inntekt, tid gjør mye av jobben.

 

[Cyber]

Folk flest tar generelt altfor lite risiko (og starter altfor sent). Når man er ung bør man fint kunne leve med en god del markedsrisiko og spesielt om man har jobb i det offentlige og følgelig veldig liten risiko for plutselig å stå uten inntekt eller klart lavere inntekt enn hva man er vant til. Så lenge man ikke selger eller må selge så spiller uansett svinginger liten rolle. Om man klarer å ignorere det hele i årevis er det beste - jeg klarer det ikke selv men samboeren min er genuint fullstendig uinteressert, hun har et månedlig trekk og vet ikke hva hun kjøper, hva verdien er eller hvordan det har utviklet seg det siste året. Det er den beste oppskriften på suksess på lang sikt.

At folk flest tar gjennomtenkte og fornuftige valg er jeg svært uenig i. Det har eksempelvis vært skrevet ganske mye om at de fleste ikke en gang vet hvordan deres egen innskuddspensjon er investert - standarden har vært 20% aksjer og 80% renter - noe som er fullstendig galskap når man er i begynnelsen av yrkeslivet men gir mening når man nærmer seg pensjonsalderen. Tror en del leverandører hatt tatt konsekvensen av dette og har større aksjeeksponering som standardvalg nå med nedtrapping (altså gradvis mindre aksjer) fra en eller annen alder til pensjonsalder. Jeg hadde nedtrapping fra 45 år i min ordning som er altfor tidlig etter min mening så har justert den.

Det skal ganske lite til - om man er i stand til å sette av en tusenlapp i måneden (inflasjonsjustert) gjennom 40 år i arbeidslivet kan man ha en høyst realistisk forventing om å ha ca halvannen million (inflasjonsjustert) når man pensjonerer seg. Av dette vil ca 2/3 være avkastning. Det trengs ikke veldig høy inntekt, tid gjør mye av jobben.

- Jeg er ikke uenig med deg, jeg var litt utydelig: Jeg mente at folk flest tar valgene de selv synes er rasjonelle. Det kommer mye an på hvordan og i hvilken tid man er vokst opp i. De som er unge i dag har en helt annen tilnærming enn de som var unge i 1980 og 1935. Jeg er selv oppvokst med iboende skepsis rundt gjeld og aksjer som kan stupe, men det endrer seg over tid. (Dog synes jeg markedet virker dyrt nå for tiden.)

- Vi to er nok like ut fra det du skriver i første avsnitt. Jeg følger med og tar dermed litt for mange avgjørelser. Kona har jeg rigget med autotrekk i gode indeksnære fond med litt ESG/Tech-tyngde og de bare ligger til heving. Man bør vel egentlig (i ung alder) bare finne noen brede, rimelige fond - sette autotrekk - og låse tilgangen i 30 år.

 

[Fosse]

Det er jo heller ikke en helt tydelig linje mellom forbruk og investering. Penger brukt på vin som er drukket opp er helt soleklart et forbruk. Penger brukt på ting som lar seg videreselge blir annerledes. Uansett om økonomien stuper så får du mer igjen enn ingenting. Og så har ulike produktkategorier ulik mulighet for videresalg. For egen del er i hvert fall eiekostnader og eventuelt tap en del av vurderingen jeg gjør om jeg skal legge litt penger i noe som jeg tenker at dette trenger jeg ikke, men det hadde vært morsomt å teste, eller å ha eid. Det er relativt mye som kan kjøpes som ikke er annet enn bundet kapital.

 

[MML]

- Jeg er ikke uenig med deg, jeg var litt utydelig: Jeg mente at folk flest tar valgene de selv synes er rasjonelle. Det kommer mye an på hvordan og i hvilken tid man er vokst opp i. De som er unge i dag har en helt annen tilnærming enn de som var unge i 1980 og 1935. Jeg er selv oppvokst med iboende skepsis rundt gjeld og aksjer som kan stupe, men det endrer seg over tid. (Dog synes jeg markedet virker dyrt nå for tiden.)

- Vi to er nok like ut fra det du skriver i første avsnitt. Jeg følger med og tar dermed litt for mange avgjørelser. Kona har jeg rigget med autotrekk i gode indeksnære fond med litt ESG/Tech-tyngde og de bare ligger til heving. Man bør vel egentlig (i ung alder) bare finne noen brede, rimelige fond - sette autotrekk - og låse tilgangen i 30 år.

Jeg er enig med deg at folk selvfølgelig kun tar presumptivt rasjonelle valg. Ved alle valgmuligheter vil man jo alltid velge det som føles best eller føles riktig. Jeg tror allikevel ikke dette er rasjonelle valg i klassisk forstand. I beste fall lurer oss selv til å tro at valgene vi tar er rasjonelle, i verste fall har vi ikke engang tenkt over det. Dette gjelder ved alle livets valg og er godt forklart av psykologien, feks i den populærvitenskapelige boken Thinking fast and slow.

Når det gjelder økonomi er dette dessverre et tema mange synes er kjedelig eller lite interessant. Det er jo ofte de samme som bruker enorme summer på hverdagskaffe, helgeshopping, sportsutstyr som står i boden, ekstravagant mat som kastes osv. Man burde egentlig gått regelmessig gjennom egen økonomi og fått oversikt over hva pengen egentlig går til. Tror de aller fleste ville fått store overraskelser. Er egentlig kaffen verdt 25 000/år? Trenger jeg energidrikk til 10 000/år? Først med slik innsikt vil kan kunne snakke om rasjonelle valg. Og selvfølgelig kan det være like riktig for den enkelte å bruke pengene på dyrt forbruk som å spare overskuddet i bank, aksjer eller bolig. Alle må selvfølgelig prioritere som man ønsker, men jeg tror egentlig at folk flest ikke har noe rasjonelt (i objektiv betydning) forhold til eget forbruk. De fleste ser vel år for år at inntekten matchet utgiften også dette året, uten å gjøre noen nærmere vurdering rundt dette. Når det er sagt er det jo også umulig objektive mål på hva som er korrekt bruk av egne penger. Det gir jo heller ingen glede i seg selv å se at bankkontoen/aksjene stiger i verdi år for år dersom man ikke har noe mål med sparingen, men for å kunne ta rasjonelle valg rundt dette må man i det minste ha tenkt gjennom sin egen økonomi.