Hva er viktig ved lydgjengivelsen på anlegget deres?

[Steinar_Lund]

Det er jo så mange aspekter: Oppløsning, stereoperspektiv, det våre danske venner kaller "hul igennem", bassgjengivelse, følelsen av å være tilstede i konsertsalen osv.
For meg er det viktigste oppløsning; jeg vil gjerne få med meg det som er på opptaket. Hvis det f.eks. er et anslag på et triangel, vil jeg høre det; å høre akkurat hvor triangelisten(?) står, er litt mindre viktig. De andre tingene naturligvis kjekt å ha, men jeg kan leve godt uten. Og jeg hører gjerne på monoinnspillinger, bare detaljene er der.

Det kunne være interessant å se hva slags prioriteringer dere andre har.

Jeg tenker kun på de rent lydmessige sidene ved musikken; de rent musikalske prestasjonene får bli en annen diskusjon.

Tilgi meg hvis dette er tatt opp før ;D

 

[kise]

For meg er disse tingene viktig:
1. plassen går til lytteglede, at jeg blir fornøgd eller glad av å lytte til anlegget.
Og for meg går dette forann alt når det kommer til lyd, hvis jeg koser meg så er annlegget bra.

2. at soundstagen ikke tydelig kommer fra høytalerene, men at de oppfører seg gjennomsiktig.

3. At jeg ikke blir lyttetrett, ikke blør i øra, at jeg kan lytte en hel kveld natt uten å bli sliten.

4. At musikken låter levende, er ikke så opptatt av at det skal låte som i studio, mere opptatt av at det skal låte sånn at jeg liker musikken.

 

[Bjørn ("Orso")]

Komme nærmest mulig det som ligger på opptaket. En liten sminking kan dog være greit til en del innspillinger.

 

[Dazed]

Komme nærmest mulig det som ligger på opptaket. En liten sminking kan dog være greit til en del innspillinger.

Men hvordan skal man vite når man oppnår det?

 

[Bjørn ("Orso")]

Komme nærmest mulig det som ligger på opptaket. En liten sminking kan dog være greit til en del innspillinger.

Men hvordan skal man vite når man oppnår det?

Bygge et LEDE rom, høyttalere med lav forvrengning og god dynamikk, fulllfrekvent system med bra membranarealet og en frekvenskurve uten store avvik. LEDE/RFZ med stort nok ISD gap vil gjøre at du hører det som er på opptaket.

 

[Mr-T]

Komme nærmest mulig det som ligger på opptaket. En liten sminking kan dog være greit til en del innspillinger.

Men hvordan skal man vite når man oppnår det?

Det vet man vel aldri. Men jeg vil si det er en god pekepinn hvis man får ca samme type lyd i anlegget som man får i svært gode hodetelefoner, med det unntak at stereobildet jo nødvendigvis blir annerledes.

 

[.Marcus]

For meg er disse tingene viktig:
1. plassen går til lytteglede, at jeg blir fornøgd eller glad av å lytte til anlegget.
Og for meg går dette forann alt når det kommer til lyd, hvis jeg koser meg så er annlegget bra.

2. at soundstagen ikke tydelig kommer fra høytalerene, men at de oppfører seg gjennomsiktig.

3. At jeg ikke blir lyttetrett, ikke blør i øra, at jeg kan lytte en hel kveld natt uten å bli sliten.

4. At musikken låter levende, er ikke så opptatt av at det skal låte som i studio, mere opptatt av at det skal låte sånn at jeg liker musikken.

Helt enig med deg!

Selv synes jeg ikke det er så viktig med en så korrekt som mulig gjengivelse, og foretrekker alltid en mer behagelig, avrundet versjon.

Men det skal flyte fritt, ikke låte anstrengt!

 

[nobleman]

For meg er disse tingene viktig:
1. plassen går til lytteglede, at jeg blir fornøgd eller glad av å lytte til anlegget.
Og for meg går dette forann alt når det kommer til lyd, hvis jeg koser meg så er annlegget bra.

2. at soundstagen ikke tydelig kommer fra høytalerene, men at de oppfører seg gjennomsiktig.

3. At jeg ikke blir lyttetrett, ikke blør i øra, at jeg kan lytte en hel kveld natt uten å bli sliten.

4. At musikken låter levende, er ikke så opptatt av at det skal låte som i studio, mere opptatt av at det skal låte sånn at jeg liker musikken.

Det var en god oppsummering av hva som er viktig ved lydopplevelesen, har hørt mange oppsett som jeg blir fysisk uvel av å høre på spesielt relatert til overdereven bass.
Ellers setter jeg pris på at lybildet er oppløst og definert.

 

[Dazed]

Komme nærmest mulig det som ligger på opptaket. En liten sminking kan dog være greit til en del innspillinger.

Men hvordan skal man vite når man oppnår det?

Bygge et LEDE rom, høyttalere med lav forvrengning og god dynamikk, fulllfrekvent system med bra membranarealet og en frekvenskurve uten store avvik. LEDE/RFZ med stort nok ISD gap vil gjøre at du hører det som er på opptaket.

Vel og bra, men hvordan ver du hvordan det låt i kontrollrommet den dagen innspillingen ble gjort, og dermed hvordan du egentlig ønsker at det skal låte når du spiller den av gjennom anlegget?

Det er dette jeg alltid lurer på med "mest mulig likt det som er på plata"-argumentet. Ikke at det er galt- Langt derifra. Jeg skjønner bare ikke hvordan man skal vite når man er "i mål" med det.


(Selv heller jeg mer mot kise, samtidig som jeg holder dynamikk, slagkraftighet og oppløsning høyt, sammen med et godt stereoperspektiv og solid men presist bassfundament. ...Tror jeg. Har egentlig aldri forsøkt å sett ord på hva slags lyd jeg prøver å opnå før. Jeg endrer mot det jeg liker og synes er morsomt å høre på.)

 

[Anonym]

At det låter bra.

Stemmer bør låte naturlig, dynamikken bør være tilstede og oppløsning og frekvansgang bør være på stell. Et anlegg bør som Mr-T sier låte som et godt hodetelefonoppsett bortsett fra stereoperspektivet.

 

[Zomby_Woof]

Lyttegleden, ja. Men dette er jo fullstendig subjektivt og verdiløst som analytisk begrep.

Jeg har funnet to objektive faktorer som særlig påvirker min subjektive opplevelse.

#1 Klang. Instrumenter og stemmer skal høres naturlige ut. Menn som menn, kvinner som kvinner, Strat som Strat, Tele som Tele, Les Paul som Les Paul, SG som SG.

#2 Artikulasjon og tydelighet. Jeg elsker melodier og akkorder, rytmer, og interessante detaljer i arrangementet. Derfor må disse tingene komme fram. Musikernes bidrag må kunne skilles fra hverandre.

Andre sider ved gjengivelsen lider egentlig i liten grad under prioriteringen. Men jeg er likevel villig til å la f.eks. perspektiv og dynamikk vike for mine kjepphester.

 

[kise]

Lyttegleden, ja. Men dette er jo fullstendig subjektivt og verdiløst som analytisk begrep.

Føler at jeg har lyst til å svare på dette.
Jeg er ikke uenig med deg i at dette er et fryktelig vagt begrep, og som ikke kan gi noe nyttig informasjon.
Men gir en litt større forklaring på hva jeg mener med dette begrepet alike vel =)

For meg er det intet fasit svar på hvilket analytisk begrep som forteller noe om hva jeg liker med et system.
Noen systemer gir meg lytteglede da, anlegget har en fantastisk klang, og med høy tydelighet/oppløsning, som gir meg god oppfattelse av vært enkelt instrument.
Men jeg har også hørt annlegg som jeg tydelig kan skille mellom intrumentene og på samme tid kan jeg ikke si noe galt om gjengivelsen av vært enkelt insrument. Men som låter dønn kjedelig, det finnes ikke lenger liv, dødt...
Vil trekke frem et eksempel der annlegget ikke fungerte for meg. T+A forsterker, celestion 600si høytalere, vær seg svært gode komponenter, lyden var stram, nøyaktig, og kjedelig.. Så koblet vi opp en electrocompaniet aw60, dette låt mye morsommere, ikke så stramt eller nøyaktig, men jeg ble sittende med et glis om munnen.

Dermed ender jeg opp med at, går foten eller koser jeg meg med anlegget så er det et godt hifi system.
Jeg har hørt Nydelige annlegg hoss mange her på sentralen, Rørlig, Janr, Skink123 + flere jeg ikke husker brukernavnet til.
Selv om disse systemene er så totalt forskjellig at de sansynelighvis faller igjennom hoss værandre i en sammenligning, så har jeg kost meg med systemene når jeg har fått lytte til de, enhetlig for de alle er at jeg har kost meg, og fått følelsen av at jeg har lyst til å lytte mere!
Derav lytteglede =)

 

[Anonym]

Lytteglede får man allerede med Koss Porta Pro så i mine øyne er ikke begrepet bare vagt men helt verdiløst med tanke på vurdering av lydgjengivelse.

 

[Mr-T]

Selv med crappy bilstereo har jeg musikkglede... jeg vil vel si det sånn at det er musikken som gir meg lytteglede. Uten god musikk er hifi intet verdt.

 

[Bjørn ("Orso")]

Vel og bra, men hvordan ver du hvordan det låt i kontrollrommet den dagen innspillingen ble gjort, og dermed hvordan du egentlig ønsker at det skal låte når du spiller den av gjennom anlegget?

Det er dette jeg alltid lurer på med "mest mulig likt det som er på plata"-argumentet. Ikke at det er galt- Langt derifra. Jeg skjønner bare ikke hvordan man skal vite når man er "i mål" med det.

Fjerner du de negative bidragene i ditt lytterom og har en god frekvensrespons, så vil du komme nærmt innspillingen. Det som da gjenstår er elektronikk og høyttalere. Noenlunde lik elektronikk er lett og mer eller mindre kopiere. Høyttalere vanskeligere, med neppe umulig å komme ganske tett på. Viktigste er uansett at rommet ditt ikke legger masse til. Bare å ved bruke de rette høyttalerne, så vil det bringe deg langt på vei til målet.

 

[Proffen]

Hmmmm, skal man gjøre et tappert forsøk på å sette noen ord på dette, slik at det forhåpentligvis makes sense:

1. Lytteglede har flere vært inne på. Det skal være moro å lytte, det skal gi "ståpels", fot og fremkalle emosjoner, og lyttetrøtthet skal være totalt fraværende...
2. Nærhet, "live-aktig", tilstedeværelse, kropp. Jeg vil gjerne fornemme en 3D-gjengivelse av artister og instrumenter, og jeg velger å kalle dette tilstedeværelse og/eller kropp. Dette er vanskelig å sette ord på, men det blir på en måte som å ha artister og/eller instrumenter "på besøk" foran seg, "in the flesh"... For min del er det dette punktet som ofte fører til "ståpels"; a.k.a gåsehud. Vesentlig her er seff gjengivelsen av mellomtoneområdet, som jeg foretrekker gjengitt av rørbestykket utstyr.
3. "Naturlig størrelse" på artister og/eller instrumenter. Greit nok at Anne Grete Preuss er høy, men det blir litt unaturlig når lydbildet gjenskaper munnen hennes 3,5m over gulvnivå...
4. Bredde, høyde, dybde og luft i lydbildet. Dette punktet er imho atskillig viktigere enn det å kunne pin-pointe utøvere og instrumenter.
5. Headroom, dynamikk, fundament og oppløsning. Det skal være gøy å "guffe på" litt, uten at en mister variasjonene i musikken, uten at en går glipp av "intensiteten" i musikken, uten at lydbildet faller sammen som et korthus, og uten at bassen blir pløsete, grumsete eller udefinert, på samme måte som det er ønskelig at detaljer oppover i frekvensene ikke må drukne.

Vel, det var et forsøk på å fylle mine 15 sec of fame... ;D

mvh
Proffen

 

[8x12_TOM]

3. "Naturlig størrelse" på artister og/eller instrumenter. Greit nok at Anne Grete Preuss er høy, men det blir litt unaturlig når lydbildet gjenskaper munnen hennes 3,5m over gulvnivå...
4. Bredde, høyde, dybde og luft i lydbildet. Dette punktet er imho atskillig viktigere enn det å kunne pin-pointe utøvere og instrumenter.

Når du snakker om "Naturlig størrelse" på artister og/eller instrumenter, lurer jeg på om du får dette uten en viss form for pin-ponting.
Veldig enig med deg i det meste her, men ønsker også pin-ponting

 

[Proffen]

3. "Naturlig størrelse" på artister og/eller instrumenter. Greit nok at Anne Grete Preuss er høy, men det blir litt unaturlig når lydbildet gjenskaper munnen hennes 3,5m over gulvnivå...
4. Bredde, høyde, dybde og luft i lydbildet. Dette punktet er imho atskillig viktigere enn det å kunne pin-pointe utøvere og instrumenter.

Når du snakker om "Naturlig størrelse" på artister og/eller instrumenter, lurer jeg på om du får dette uten en viss form for pin-ponting.
Veldig enig med deg i det meste her, men ønsker også pin-ponting

Helt i orden, det, vettu... ;D
Klart jeg har en viss grad av mulighet til pinpointing når jeg hører på musikk, men det er ikke en viktig faktor for meg.
At andre, deg inkludert, synes dette er mer viktig enn jeg gjør, er ganske naturlig. Just som det faktum at noen liker mora, mens andre foretrekker dattera... ;D

mvh
Proffen

 

[HCS]

..tilstedeværelse.... Følelsen av at den musikken du spiller SKJER i din egen stue... Ihvertfall på mindre akustiske varianter... Om en bor på landet får en vel ikke dratt inne et helt symfoniorkester for det... 8).. Og mye av tilstedværelsen kommer av dynamikk som føles naturlig ifht ens egen referanse for uforsterket akustisk musikk...

 

[Mr-T]

Minst mulig forstyrrende elementer som tar fokuset vekk fra musikken er viktig for meg. Og hva mener jeg da tror dere?

 

[Zomby_Woof]

Minst mulig forstyrrende elementer som tar fokuset vekk fra musikken er viktig for meg. Og hva mener jeg da tror dere?

Snakker vi uttværing og dobling av transienter fra et alt for levende rom kanskje?

 

[8x12_TOM]

Minst mulig forstyrrende elementer som tar fokuset vekk fra musikken er viktig for meg. Og hva mener jeg da tror dere?

Uheldige rombidrag

 

[Mr-T]

Det var bare EN ting. Keep it coming....

 

[Lars.N]

Masse Watt & nok rør å bytte på med ;D ;D ;D

 

[Zomby_Woof]

3. "Naturlig størrelse" på artister og/eller instrumenter. Greit nok at Anne Grete Preuss er høy, men det blir litt unaturlig når lydbildet gjenskaper munnen hennes 3,5m over gulvnivå...

Interessant poeng. Ikke at små avvik fra det naturlige plager meg voldsomt, men her er det mange syndere i hifi-verden. Jeg har tidligere fortalt om en messedemo med DP og Martin Logan hvor det hørtes ut som om artisten var 3,5 meter høy og spilte barytongitar. Jeg kan kanskje legge til at det hørtes ut som kjeften hans var en god halvmeter i diameter. Ikke OK i min bok. Men det virker som om dette er noe mange audiofile faktisk liker, leter etter, og kjøper.

 

[Leikis Lyd]

Minst mulig forstyrrende elementer som tar fokuset vekk fra musikken er viktig for meg. Og hva mener jeg da tror dere?

Du mener vel bare at du spiller musikk med lyset av, akkurat som jeg ;D
I et godt dempet rom

 

[tceteam]

alt er viktig i et hjemmekino system synes jeg og selfølgelig musik

 

[kise]

Lytteglede får man allerede med Koss Porta Pro så i mine øyne er ikke begrepet bare vagt men helt verdiløst med tanke på vurdering av lydgjengivelse.

fortsatt ikke Uenig i at denne måten å skulle beskrive noe på gir 0 mening for andre enn meg selv
Men ordets forstand, er åpent til tolkning av alle, for meg er ikke hifi, noe som låter som et utstllingsvindu.
For meg er god lyd noe som gjør at jeg får foten til å gå, og tårene til å trille slik om proffen skriver, at følelsene kommer frem.

Hvis noe spiller så bra at jeg koser meg med det, så er det i mine ører bra og jeg vil påstå at det er hifi.
Jeg har valgt å kjøpe meg et sett koss portapro fordi dette er også bland andre ting et sett høretelefoner jeg syntes gir meg ekstremt mye lytteglede for 250kr.
Jeg kan beskrive disse settene med andre ord også, men alt i alt er det viktigere for meg at de gir meg lytteglede enn at de låter vel mørkt og rock and roll.
Jeg har også stax electret /Beyerdynamic dt770, disse settene låter også utvilsomt bra i mine ører, igjen er jeg helt sikker på at for meg er disse 0 verdt om de ikke gir meg lytteglede.

Joda musikkgleden er jo helt klart der, men for meg kan selv den beste musikken ødelegges av et annlegg som ikke spiller, men skriker.
Et annlegg som ikke gir lytteglede... er for meg verdiløst.

 

[Kaare G. Opsahl]

Det var bare EN ting. Keep it coming....

stabler med komponenter i synsfeltet. Nakne damer som stadig dukker opp mellom deg og Ht

 

[Mr-T]

Øh ... rektig.

 

[Proffen]

Det var bare EN ting. Keep it coming....

stabler med komponenter i synsfeltet. Nakne damer som stadig dukker opp mellom deg og Ht

eget lytterom, der musikken kan nytes i eget selskap...? ;D

mvh
Proffen

 

[kise]

Det var bare EN ting. Keep it coming....

stabler med komponenter i synsfeltet. Nakne damer som stadig dukker opp mellom deg og Ht

eget lytterom, der musikken kan nytes i eget selskap...? ;D

Vil legge til :
Egen tappekran og godt utstyrt barskap.

 

[Mr-T]

Fasiten min:
1. Akustikken i lytterommet; den bør ikke leve sitt eget liv, men helst være "uhørbar" (nei, betyr ikke at rommet dempes til døde)
2. Ingen visuelle forstyrrelser; minst mulig synlig utstyr og så mørkt som mulig
3. Lavest mulig bakgrunnsstøy i rommet (en fordel å bo i tjukke granskogen slik jeg gjør)
4. Overhodet ikke sus eller brum fra utstyret, hverken fra apparater eller via høyttalerne
5. Gode komponenter, godt integrert med hverandre

Når dette er på plass så får jeg det jeg vil ha: lydmessig "virtual reality"; en slags "transport" inn i musikken og lyden, vekk fra de reelle omgivelsene.

 

[Leikis Lyd]

Fasiten min:
1. Akustikken i lytterommet; den bør ikke leve sitt eget liv, men helst være "uhørbar" (nei, betyr ikke at rommet dempes til døde)
2. Ingen visuelle forstyrrelser; minst mulig synlig utstyr og så mørkt som mulig
3. Lavest mulig bakgrunnsstøy i rommet (en fordel å bo i tjukke granskogen slik jeg gjør)
4. Overhodet ikke sus eller brum fra utstyret, hverken fra apparater eller via høyttalerne
5. Gode komponenter, godt integrert med hverandre

Når dette er på plass så får jeg det jeg vil ha: lydmessig "virtual reality"; en slags "transport" inn i musikken og lyden, vekk fra de reelle omgivelsene.

Halleluja !

 

[Dazed]

Vel og bra, men hvordan ver du hvordan det låt i kontrollrommet den dagen innspillingen ble gjort, og dermed hvordan du egentlig ønsker at det skal låte når du spiller den av gjennom anlegget?

Det er dette jeg alltid lurer på med "mest mulig likt det som er på plata"-argumentet. Ikke at det er galt- Langt derifra. Jeg skjønner bare ikke hvordan man skal vite når man er "i mål" med det.

Fjerner du de negative bidragene i ditt lytterom og har en god frekvensrespons, så vil du komme nærmt innspillingen. Det som da gjenstår er elektronikk og høyttalere. Noenlunde lik elektronikk er lett og mer eller mindre kopiere. Høyttalere vanskeligere, med neppe umulig å komme ganske tett på. Viktigste er uansett at rommet ditt ikke legger masse til. Bare å ved bruke de rette høyttalerne, så vil det bringe deg langt på vei til målet.

Jojo, dette er greit. Hvis man har et rom som ikke farger og transparent elektronikk, så vil det låte som på plata. Spørsmålet mitt er hvordan du skal klare å vite når du har kommet i mål, all den tid praktisk talt ingen vet nøyaktig hvordan det hørtes ut under innspillingen.

Hvis det er nok å i teorien være sikker på at anlegget og rommet er transparent nok, er det jo greit.

 

[Mr-T]

Man vet nok ikke sannheten om hva som er på plata. Å replikere det man hørte i studio er en umulighet, for det finnes ingen standard for hvordan kontrollrommet i et studio låter, samt hvilke høyttalere man bruker der. Og variasjonene er minst like store der som hjemme hos oss audiofile.

Sånn sett er "kildetrohet", "å høre opptaket", og lignende også bare en illusjon.

 

[Dazed]

3. "Naturlig størrelse" på artister og/eller instrumenter. Greit nok at Anne Grete Preuss er høy, men det blir litt unaturlig når lydbildet gjenskaper munnen hennes 3,5m over gulvnivå...

Interessant poeng. Ikke at små avvik fra det naturlige plager meg voldsomt, men her er det mange syndere i hifi-verden. Jeg har tidligere fortalt om en messedemo med DP og Martin Logan hvor det hørtes ut som om artisten var 3,5 meter høy og spilte barytongitar. Jeg kan kanskje legge til at det hørtes ut som kjeften hans var en god halvmeter i diameter. Ikke OK i min bok. Men det virker som om dette er noe mange audiofile faktisk liker, leter etter, og kjøper.

Jeg irriterer meg ofte på trommesett som høres ut som de er bredere enn resten av scenen. Trommeslagere må ha ekstremt lange armer.

 

[Dazed]

Man vet nok ikke sannheten om hva som er på plata. Å replikere det man hørte i studio er en umulighet, for det finnes ingen standard for hvordan kontrollrommet i et studio låter, samt hvilke høyttalere man bruker der. Og variasjonene er minst like store der som hjemme hos oss audiofile.

Sånn sett er "kildetrohet", "å høre opptaket", og lignende også bare en illusjon.

Nettopp.

 

[Zomby_Woof]

3. "Naturlig størrelse" på artister og/eller instrumenter. Greit nok at Anne Grete Preuss er høy, men det blir litt unaturlig når lydbildet gjenskaper munnen hennes 3,5m over gulvnivå...

Interessant poeng. Ikke at små avvik fra det naturlige plager meg voldsomt, men her er det mange syndere i hifi-verden. Jeg har tidligere fortalt om en messedemo med DP og Martin Logan hvor det hørtes ut som om artisten var 3,5 meter høy og spilte barytongitar. Jeg kan kanskje legge til at det hørtes ut som kjeften hans var en god halvmeter i diameter. Ikke OK i min bok. Men det virker som om dette er noe mange audiofile faktisk liker, leter etter, og kjøper.

Jeg irriterer meg ofte på trommesett som høres ut som de er bredere enn resten av scenen. Trommeslagere må ha ekstremt lange armer.

Jess. Samme her. Dog tror jeg vi uten videre kan frikjenne våre egne anlegg her. Denne armstrekkingen skjer nok stort sett i studio.

 

[Mr-T]

Jeg irriterer meg ofte på trommesett som høres ut som de er bredere enn resten av scenen. Trommeslagere må ha ekstremt lange armer.

Aksepter at så og si all innspilt musikk ikke er virkeligheten eller gjenspeiler virkeligheten, og det er heller ikke meningen. Det er og blir et abstrakt uttrykk.