Iris DeMent - The Trackless Woods (Flariella Rec., 2015)
Hørt på denne tre ganger (to i går og én idag) og den fjerde går i bakgrunnen.
Det første som slår meg er at dette er gjennomarbeidet så det holder; det andre at hun bare
måtte gjøre dette. Tekstene er oversatt av Babette Deutsche og basert på Anna Akhmatovas (født i Ukraina i 1889, d. 1966) dikt og at DeMents datter er adoptert fra Russland. Akhmatova og andre ble plaget og forfulgt av Stalin & Co. og diktene har sitt utspring i hvilken despot han var og følgene av hans handlinger og ordre.
Musikken? 18 kutt som alle er helt nedstrippet. For det meste piano av DeMent selv, litt Cello (?), forsiktig perkusjon og noe gitar av Leo Kottke. Det er trist som faen; her er det ikke et eneste lyspunkt. Vakre, vemodige melodier hvor stemmen hennes er suveren til dette temaet. Hun er veldig lik Kate (og også Anna McGarrigle) på mange spor. Og det gjør jo slettes ingenting. Innertier, men dette bør inntas i porsjoner med et glass i pausene. Spilt inn i stuen hennes i Iowa, noe videoen viser: