Kunstmusikk kan være så mangt.
Mye opp til kuratoren/lytteren
Har sikkert nevnt dette tidligere, men når jeg hører dette tenker jeg umiddelbart på
Steve Reich og hans fase-komposisjoner (Clapping Music, Six Pianos, Piano Phase, Pendulum Music og Phase Patterns for eksempel).
Når sjokket ga seg etter de første tre-fire (10?) avspillingene ga seg kom de dypere estetiske elementene frem og jeg holder nå dette albumet
som et av de beste norske noensinne.
Tilsynelatende veldig fort, men linjene er lange.
Og vakre.
Jeg forstår egentlig godt at de etter dette skiftet musikalsk uttrykk.
Stilen er allikevel den samme.
Tillegg: Ja, jeg spiller denne titt og ofte. Bråker som faen. Hypnotisk.