Hva hører du på NÅ (musikk) - Del 4

[vega jon]

nå hører jeg på nationalteatern

 

[vega jon]

dette er ikke originale fatboy slim rigth here rigth now. men en en vannvittig kul cover.

 

[vega jon]

jeg avslutter denne aften med denne god natt

 

[Townes]

Erlend Ropstad - Brenn siste brevet (2019)

Var gjennom både FIDLAR og Rival Sons sine dagsgferske slepp ila en tur på tredemølla her i otto. No er det klart for Erlend Ropstad som hadde hatt større aksept hos meg hadde det ikkje vore for dei jysla blaude konsonandane.

Ikkje halvgale.

 

[Townes]

Ina Forsman - Been Meaning To Tell You (2019)

Har vore alt for lite finsk soul i det siste.

 

[united]

Erlend Ropstad - Brenn siste brevet (2019)

Var gjennom både FIDLAR og Rival Sons sine dagsgferske slepp ila en tur på tredemølla her i otto. No er det klart for Erlend Ropstad som hadde hatt større aksept hos meg hadde det ikkje vore for dei jysla blaude konsonandane.

Ikkje halvgale.

høres ut som om han har hørt på Thåstrøm i det siste.

 

[united]

støypop som motvekt mot snøen som faller

Mike Krol - Power Chords - (Merge, 2019)

 

[tno]

Spooky Tooth feat. Mike Harrision - The Last Puff

 

[janfrt]

Fra Austin, TX:

Terry Klein - Tex (Egen label, 2019)

Rolige saker, men mest elektrisk. Gode tekster med enda bedre melodier. Meget bra spilt; fele, trekkspill m.m. Klein har en flott stemme som kan minne om Loudon Wainwright/Billy Joe Shaver og Willie N. Jeg har aldri, tror jeg, hørt fyren tidligere. Positiv overraskelse.

Fant ingen videoer. Ta en kald en som erstatning.

 

[johnblund]

kom over disse. Fengende på en rar måte. Spesielt låt nr.2.
https://youtu.be/QLRxO9AmNNo

 

[united]

Mould-rock også i det nye året

Bob Mould - Sunshine Rock (2019)

par uker til release

 

[2m]

Spidergawd - Spidergawd V

 

[2m]

James Blake - Assume Form

 

[Gjestemedlem]

Brian Eno - Fullness of Wind

 

[tno]

The Celibate Rifles - Sideroxylon

 

[janfrt]

Tar to Van Morrison før det er på huet. Hans beste synes jeg:

Van M. Wavelength - (WB, våren 1978 )

På denne begynner fyren å våkne. Det er mer gass, fart og energi i både instrumentering og stemmen hans. Strøkne melodier. Tekstene er så som så. Litt dustete koring. Her spiller han alt.sax. selv. Selvprodusert. Flotte saker.

Van M. - Into the Music (Mercury, høsten 1979)

Igjen produserer han selv. Og resultatet er en av de beste platene noensinne utgitt av en kar/kvinne fra Irland. Fantastiske melodier, litt mer melankolske enn på Wavelength. Her spiller han ikke sax, det ordner Pee Wee Ellis. Flott fiolin pluss mere av Toni Marcus. Litt av en utgivelse. Hans beste i følge min hjerne.

Sov godt!

 

[united]

go'morgen!

Tur i skogen eller spelle skitten rytmeblues?

Nathaniel Mayer - Why Don't You Give It To Me? (2007)

enkelt valg

 

[danelectro]

Erlend Ropstad - Brenn siste brevet (2019)

Var gjennom både FIDLAR og Rival Sons sine dagsgferske slepp ila en tur på tredemølla her i otto. No er det klart for Erlend Ropstad som hadde hatt større aksept hos meg hadde det ikkje vore for dei jysla blaude konsonandane.

Ikkje halvgale.

høres ut som om han har hørt på Thåstrøm i det siste.

Har ikke fått hørt på den enda, men jeg sa ca det samme for ganske nøyaktig 3 år siden
https://www.hifisentralen.no/forume...-du-pa-na-musikk-del-2-a-228.html#post2204467

 

[united]

ja det sa du, gitt

Så til dagens fråga: klarer Tom Wilson å følge opp den fine Beautiful Scars, fra fire år tilbake? Tviler.

Lee Harvey Osmond - Mohawk - 2019

 

[Cyber]

 

[united]

folksy kønntriskrepper, de møttes veldig unge på en feleleir (fiddle camp).

Lula Wiles - What Will We Do (2019)

Slettes ikke dårlige, gå feks til 8'10''

 

[Gjestemedlem]

Kiss 2000 Man

 

[united]

lete opp noen delfiner før middag

Fred Neil - s/t (1967)

klassiker

 

[Musikkmannen]

steinar raknes - chasing the real things

 

[janfrt]

ja det sa du, gitt

Så til dagens fråga: klarer Tom Wilson å følge opp den fine Beautiful Scars, fra fire år tilbake? Tviler.

Lee Harvey Osmond - Mohawk - 2019

Den forrige var veldig bra, denne synes jeg ikke holder samme standard. Noe fine saker selvfølgelig, men han kunne klint til med mere gitar. Og kutte ut snakke-syngingen, det blir slitsomt. Kordamene er også slitsomme. Han høres ut som JJ Cale her og der og det var vel ikke meningen. Sjekk kutt #2.

 

[united]

ikke helt enig, men ikke uenig heller.

Han har hørtes ut som en audiofil utgave av JJ Cale også før, syns jeg. Kordamene er ikke spesielt slitsom, i det hele tatt helt hyggelig å høre på denne. Samtidig er nok låtene svakere, plata dårligere, og da er det fort gjort å henge seg opp i kordamer og slikt.

Litt skuffende, ja, men bestilte LPen.

 

[united]

for et band de var

The Dream Syndicate ‎– The Days Of Wine And Roses - 1982

 

[united]

ymse pønx‎– Catch A Wave - 1978

den var som en skolebok i 33 hastighet å regne, hør på 2 x 10", og vips så visste vi hvem Jonathan Richman, X Ray Spex, Eddie & the hot rods, XTC,etc var

 

[united]

sol og kaldt ute, varme, fortrekte gardiner og rufsete sangskriversanger inne

P.W. Long's Reelfoot ‎– We Didn't See You On Sunday - 1997

 

[united]

dansebandtimen

Dalaplan ‎– Du Går Aldrig Ensam - 2019

 

[Musikkmannen]

neil young - harvest

 

[TerryGib]

Havnet över på Packet:

 

[united]

klart for hippiehalvtimen

Mighty Baby - s/t (1969)

 

[Gjestemedlem]

Kiss Cold Gin

En gang i tiden var Kiss det eneste jeg hørte på. Dette er fra den tiden.

 

[surabus]

Calexico - The thread that Keeps us (2018)

Lytter til denne....

 

[janfrt]

Hørt en del på JoHn Cale i kveld. Tre av hans beste ligger ikke på Spotify eller Qobuz. Her en fra YouTube:

John Cale - Sabotage/Live (SPY Records, 1979)

Meget bra saker fra CBGBs i 1979. Fikk ikke med meg denne konserten. Årsak: Kjenner ikke min besøkelsestid. Det rockes bra, litt i stemningen som var på slutten av 70-tallet i spesielt NYC.

Ellers finnes heller ikke Helen of Troy eller Honit Soit på strømmestedene. Synd.

 

[janfrt]

Ikke så jævlig religiøst dette, men det er vel heller ikke det tittelen antyder. Fyren spiller inn andres, gamle låter. Ingen vits i å skrive noe nytt. Det er samme ulla hver gang. Kunsten er å vri det til noe originalt, til en versjon ingen andre har gjort:

Watermelon Slim - Church of the Blues (Northern Blues Music, 2019)

Han er ca. 70, ingen vet sikkert. Dette er noe av det beste jeg har hørt på bluesfronten på leeenge. Stemmen er meget bra og det er musikerne også. Masse bra slide. Bra utvalg av komposisjoner.

Kuriositeten er jo at denne Vietnam-veteranen spilte slide med en Zippo-lighter som bottle-neck i Vietnam. Bra musikk og takk for at han kom fysisk levende fra alt dritet.

 

[united]

røfft og bra, men 32 låter, 75 min da mann! Nesten som disk(valifikasjon) å regne.

Guided By Voices - Zeppelin Over China (2019)

 

[united]

fortsetter på "fredagen". Dette er remakes av noen låter fra de siste to (skuffende) platene, samt noen covere. Kan jo være ok for det.

Deer Tick - Mayonnaise (2019)

 

[TerryGib]

Divine Horsemen - Middle of The Night (1987)

I anledning Flesh Eaters gjennoppstandelse.
New Rose utgivelsen låter tøffere enn Sinsentrikken og vokalen til Chris D. er ikke et issue her
((kanskje pågrunn av samsyngingen med konen Julie Christensen) som etter bandet ble oppløst
var fast? korist for Leonard Cohen i 6 år).
Får ta turen ned i kjelleren og fortsette leitingen etter suverene Devil’s River......