Fort Mudge Memorial Dump - The Fort Mudge Memorial Dump (1969)
[video=youtube;CeBHIuEY77c]http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=CeBHIuEY77c[/video]
Bra plate. Av "jeff-airplane-typen"
Den beste på en stund fra Earle, men det er bare å innse at han nok har laget sine beste plater. The low highway er bra, men den har et stykke igjen til klassikerne fra 80 og 90 tallet. Men på tittelkuttet smaker det fugl.
Da jeg så coveret måtte denne utgivelsen testes (m.a.o. har jeg aldri hørt om fyren). Her er det alle mulige stilarter, fra Western Swing via småbluesaktige saker til Billy Joe Shaver-stil. Tekstene er ikke akkurat intellektuelt krevende og det passer bra efter en fin dag i solen. Video? Fant ingen, selv om han har spilt de fleste klubber i Texas i årevis. Han er jo ikke akkurat en "Spring Chicken" lenger.
I mine ører den udsikutabelt beste fra Colonel Wilkes &co. Synd at David Lee forlot gitaren til fordel sykkelen, for de er rett og slett ikkje like strålende når han har forlatt galskapen. Men her funker så og si alt, og det er variert og morro fra a-å. Swamp blues, rockabilly, bluespunk - de fikser det meste her.
Det er bra vi har deg, Lgrons! Takker masse for den.
Her litt mer fra TX, nemlig hovedstaden:
The Resentments - Ghost Ship (Blue Rose, 2013)
Holdt på lenge og efter at Stephen Bruton døde i 2009 og Jon Dee Graham stakk, trodde vel de fleste at det var slutt, men her er de tilbake. Efter første runde syntes jeg dette var skikkelig daft. Og det er det jo, ikke ølmusikk i det hele tatt, mer vin og peis, men når melodiene kommer snikende, så er jeg solgt. Ikke alt er like bra, men det aller meste er det. Flotte vokaler og det akustiske strengearbeidet er i det øverste skiktet.
Led Zeppelin, Pink Floyd, Simple Minds, Bob Dylan, Stones, Boston, Styx, Bruce Springsteen, Electric Light Orcestra, Black Sabbath, Uriah Heep etc. Alt på vinyl
Smøysa ba meg sette på "ein av de smørfisene du hører på"...Takk for den ja... Valget falt på LaMontagne. Bra plate. I alle fall for å være fra en smørfis.
Hmmm... Kver gang eg spiller denne så tenker eg faktisk at den er jo ganske ålreit når alt kommer til alt. Nokså annerledes enn Willie Nelson tributen som eg falt pladask for, men det er jaggu meg mye fint her også. Song for Zula er ei kremlåt av de sjeldne.
Michael Weston King - God shaped hole (Glitterhouse, 1999)
Sympatiske, vittige, og alltid trivelige Michael Weston King får være siste smørfis ut i aften. Første skiva på egne ben etter the good sons. Ikkje letteste å finne noe fra på tuben. I alle fall ikkje frå denne plata, så da nøyer vi oss med en cover av Townes' sin waiting aorund to die. Han har nok latt seg inspirere nokså mye av den da han skrev Lay me down som er å finne på denne skiva.
Så på Fleksnes, "Blodgiveren" ikveld (sikkert sett 15 - 20 ganger, som de fleste) og fikk med meg denne replikken igjen (sånn efter hukommelsen): "Jeg går ut fra at ingen under byråsjefs grad får dette blodet". Suverent, og Kari Simonsen kveler latteren gjennom hele opptaket. Klart OT, men humor og musikk hører sammen i våre dager.
Mike Zito - Gone to Texas (Ruf Rec., 2013)
Blues´n´Soul kan det vel kalles. Denne unge karen, fra bandet The royal southern brotherhood, får det bra til her synes jeg. Det er noen rolige låter pluss noen hvor gitaren blir heavy bearbeidet og da er de på sitt beste. Ikke like rett frem som det ofte er i denne sajangeren. Men, noen år til, så blir det enda bedre. Bra at de unge holder det hele vedlike!
Ho ho! Hjemme alene fest! Har hele natta og formiddagen helt for meg selv. Benyttet anledningen etter jobb, dvs. midnatt, til å bruke de første tre kvarterene til seriøs husrazzia, stoppet dog før støvsugern kom frem, tror naboen ville lurt wtf? Da er det bedre å terrorisere med muzak som seg hør og bør en lørdag, støvsugerterror utsettes til 0837 prikk.
Husarbeidesoundtrack, herlig skramlete garagetrash servert av Bobby og Heather Hussy. Er det fest så er det fest, alene.
Mitt danske favorittband for tida. Fans av Kid Congo Powers (Pink Monkey Birds) kan ha interesse av det her. Passe desperat duo fra Århus som skramler stramt avgårde.
Meldingene hagler inn på phonen om et utested som holder på å stenge for godt. Slemme bilder med kompiser som leker bartendere, tapper øl og hyler børst. Skal hjemme alene festen flyttes ut?
Fortsetter med mer smådesp moderne trash, pop og tyggegummi.
første konserten med Bloody i Oslo sitter fortsatt i. Rock Bottom (kjellern på Muddy) hadde noen halvlegendariske konserter. Ikke fullt så bluesy som første etasje, langt mer hissig. Ryktet gikk, knapt noen hadde hørt noe, men lokalet var ihvertfall svett og fullt på alle måter. Den gang fra San Diego, nå NYC, fortsatt heftig godblanding av klassisk godrock ala AC/DC og urpunk som i Stooges, herlig iblandet sørstats/New Orleans-slideswamp. Vet de har flere fans her på sentralen.
Fri børst og fanteri får vike til fordel for hjemme alene fest og vinylnerding. Har såvidt påbegynt prosjekt "få sjutommerne i system", denne meldte seg akkurat på i sin ferd i registreringssamfunnet.