1. Det er opplagt at kommunen gikk langt utover sin myndighet i dette tilfellet. Og vi bør håpe at kvinner på 36 år bør kunne regnes som tilstrekkelig voksne til at det ikke er disses mødre som skal forvalte deres rettsvern. Jeg har kjennskap til en bitter strid mellom mor og datter i nær vennekrets og ville ikke trodd på noe moren fortalte om datteren. Ser ut til å kunne være tilsvarende her.
2. Ellers, igjen interessant å observere skillet mellom dem som er autoritetstro(ende) og dem som er individvernende. Dessverre er det slik at autoritetene i et hierarki ofte tar feil, på bekostning av dem som ligger under dem. Og det er ikke slik at "hun har nok gjort noe som forsvarer det som skjedde", men vi har et sterkt behov for å tro at de forvaltningsansvarlige vet hva de gjør. En slags barnetro på foresattes ufeilbarlighet forlenget opp i godt voksen alder.
3. Det er underlig å lese forsvarsinnleggene for hva kommunen gjorde i dette tilfellet. Grostad er skyteskive fordi hun er ukonvensjonell og har en utfordrende livsstil. Vi skal ikke så langt tilbake i tid før hun ville blitt fratatt sin frihet, barnet ville blitt tatt fra henne etter at det ble født og bortadoptert og hun ville blitt tvangsinnlagt på ubestemt tid, eller inntil elektrosjokkterapi, kaldtvannskur og psykofarmaka "får henne på bedre tanker".
1. Mora hennes har meg bekjent flere ganger prøvd å få henne umyndiggjort og innlagt på psykiatrisk institusjon, så de har et svært konfliktfylt forhold. Det begynte da hun stod frem som sexarbeider for åtte år siden, så normaliserte deg seg noe, så tok det av på nytt da hun startet å engasjere seg i EmmaSofia og deres arbeid og forskning på bruk av psykedelika i terapi og til personlig vekst, og deres aktivisme for å endre lovgivningen. Jeg traff henne første gang på Ila Brainnstasjon der bandet til faren hennes spilte konsert og da var hele familien der, mora inkludert (mora hennes er tanta til en da kollega av meg som jeg dro på konserten med). Sånn jeg forstod det prøvde hun da å reparere forholdet til familien. Men senere da vi begynte å henge i lag på Trondheim Klatresenter siden begge drev med buldring, så ble det klart at forholdet til mora hadde utviklet seg i en dårlig retning og mora hadde skåret henne av fra resten av familien. Litt fritt etter minnet, dette var rundt 2016-17 da den første bekymringsmeldinga er fra.
2. Det er bra at Hege har ressurssterke bekjentskaper. Denne gikk kanskje de fleste hus forbi siden det ble postet mye da jeg la den ut, men det er ikke første gang forvaltningen begår slike overgrep:
Fylkesmannen i Agder kommer med sterk kritikk av kommunelegen i Sirdal og ledelsen i Sirdal kommune etter at en gravid kvinne i vår ble forsøkt tvangsinnlagt. Kvinnen måtte gå i dekning etter feilaktig å ha blitt beskyldt for å være alkoholiker.
www.fvn.no
3. Tja, vet ikke om jeg vil si at hun har en spesielt utfordrende livsstil. Da hun bodde i Trondheim studerte hun bachelor på fulltid og gikk ut med toppkarakterer, noe NAV og helsekontoret sannsynligvis også vet, men hun har vært veldig offentlig med sine synspunkter om bruk av psykedelika til personlig vekst og utvikling, og hvordan hun mener det har hjulpet henne i livet og er noe alle burde ha muligheten til å utforske uten å bli forfulgt av myndighetene. Og det faller åpenbart enkelte veldig tungt for brystet.