A
aardappeleter
Gjest
Oppklaring om de gjentatte nødvarslene: https://www.nrk.no/nyheter/politiet_-derfor-fikk-noen-nodvarsel-mange-ganger-1.16513283
De 4 første setningene viser til den norske modellen.^^^Er ikke det å ta den litt langt? La oss ta hele rekka;
Født i norge
Gått i barnehage, barneskole ungdomsskole og videregående i Norge
Tatt bachelor og master i Norge
Tatt doktorgrad i norge
Fant på noe lure greier
= resultat av det offentliges innsats = sterk skatteinnkreving ala Ryk og Reis Røkke
Merkelig at det ikke innoveres mer i offentlig sektor siden de sysselsetter størsteparten av de som har tatt lengre utdanning i Norge
Uansett, når skatteinngangen hovedsaklig kommer fra de som er offentlig ansatt er ringen sluttet
Spørsmålet blir vel når det inntreffer?
(For egen del, ta ut pensjonen som det offentlige håndterer på mine vegne før folk flest kameratene finner på nye sprell
Sist fikk jeg redusert pensjon fra 67% til 58% Det skyldes helt sikkert Røkke og sveitskameratene)
Argumentet om økt utenlandsk eierskap holder altså ikke når man ikke tar med oljen.Som sagt, hvis vi holder olje og gass utenfor blir det slik på aggregert nivå. Hvis vi derimot ikke holder åljå utenfor:
At det offentlige yter en masse tjenester til innbyggerne som må finansieres via skatter er faen meg for dumt sier du?Grundere og de som skaper store verdier er gjerne de som har gått minst på skole.
Å bruke et argument som nå har du fått alt av staten, nå skal du faen meg gi tilbake blir for dumt.
Evt må det kunne brukes andre vei, altså de som kommer hit som innvandrere og som har fått "alt" i et annet land må da skatte mindre.
Regner med det ikke er like populært blant politikerfaen
Takk for info om systemet i usa- sikkert greit å vite for de som vurderer flytting ditDe 4 første setningene viser til den norske modellen.
Alt "gratis" dvs skatte finansiert.
Når man da kommer i "innhøstings" fasen og tjener stort, er det da riktig å skatteflykte for å slippe å være med på finansieringen?
Usa systemet:
Du fødes på et privat sykehus, oppmot 1/2 mill $ i kostnad.
Fra barnet er født så må foreldre sette av penger til college funds
Private barnehager uten offentlig støtte.
Unga går på private skoler, private universiteter.
Skatten er lavere men du går ut i arbeidslivet med skyhøy gjeld
Traff nettopp ei dame som hadde flytta fra Seattle til Norge.
Lønna var lavere, skatten høyere men når hun regna inn helseforsikring, barnehageutgifter, skolepenger for unga +++
Så satt hun igjen bedre her.
Det er jo feil. Er jo bare ta den skatten ut via utbytte eller noe annet så det blir likt for alleProblemet med et slikt postulat, er at konsekvensen blir et farvel til den skandinaviske modellen. De som vil ha lav skatt vinner, det blir et rotterace mot bunnen. Og de som forsøker å få til fordeling, blir ansett for å være uten forstand, og bedrive plyndring av privat eiendom.
Jeg er kort sagt ikke sikker på at dette er veien å gå; sjekk hvor mye det har gavnet det amerikanske samfunnet, for eksempel.
Det finnes flere måter å gjøre det på, utvilsomt. Men poenget består, for dersom norske eiere beskattes høyere enn utenlandske eiere, i en eller annen form, ja, da vil de flytte eller selge ut.Det er jo feil. Er jo bare ta den skatten ut via utbytte eller noe annet så det blir likt for alle
At man skal bruke det at man er født i Norge og gått på gratis norsk skole som et påskudd til å skatte nordmenn ihjel.At det offentlige yter en masse tjenester til innbyggerne som må finansieres via skatter er faen meg for dumt sier du?
Så kom opp med en bedre finansieringsplan da!
Samtidig er Adam Smith’s «usynlige hånd» også en veldig effektiv mekanisme for å utøve politisk styring. Om man ønsker at folk skal spise sunt, drikke mindre sprit, og slutte å røyke er det mye mer effektivt å kutte momsen på gulrøtter og jekke opp avgiftene på alkohol og tobakk enn å forsøke enten å appellere til folks samfunnsånd eller å innføre påbud og forbud. Lommeboken bestemmer ganske mye.Det er økonomiens svøpe. Intellektuelt har jeg ikke vanskelig for å begripe mekanismene, men jeg synes fortsatt det er trist at enkeltes ego så uttalt og tydelig vekter så mye mer enn å bidra til et vellykket samfunn.
Skummer rapporten nå.Det er en viktig faktor, men se også hva som skjer med IKT-bransjen, hvor man typisk vil ha oppstarter med rask vekst og lite utbytte til aksjonærene de første årene hvor eventuelt overskudd heller beholdes i selskapet for å finansiere videre vekst. Norsk privat eierskap ned 12 %. Hvorfor det?
He heJust presis
Mye matnyttig fra den kanten;Vi får til mer i fellesskap!
Norge er verdens beste eksempel på det vi mennesker kan få til i fellesskap. Sammen har våre forfedre og vi bygget opp et samfunn med rettferdighet og små forskjeller. Vi har skapt en velferdsstat som gir barna våre gode barnehager og skoler, og som gir våre eldre en verdig eldreomsorg. Alle...www.nordnorskdebatt.no
Norge er fattig..
40 mill til daglig leder i Freyr for å presses Staten for mer + 18 mill til styreleder som i tillegg er sjef Folketrygdfondet som er statlig
Glemte jeg å nevne at Vestre arvet bedriften
Jeg heier på disse, sånne folk bringer velferd og penger til Norge i ring 3
Ikke sikker på det, men vanskelig å vite..
Når hele greie koker ned til 12% endring for IKT sektoren. Hvis vi fortsatt ser på andel av verdiskapningen - så kan det vel tenkes at økte inntekter hos Telenor er hele grunnen.
Det står jo vitterlig at:Skummer rapporten nå.
Det er ikke hele ålja som er utelatt - det er kun operatørselskapene.
Men dette sitatet "Når vi ekskluderer operatører innen petroleum varierer fordelingen atskillig mindre over tid. Samtidig er det noen trender som skiller seg ut. Over tid har andelen utenlandskeid verdiskaping falt svakt, fra 31 prosent i 2014 til 29 i 2021." Så synes det rart å bruke denne rapporten til å bevise at nroske eiere blir fortrengt av utenlandske - den viser jo eksakt det motsatte.
Når hele greie koker ned til 12% endring for IKT sektoren. Hvis vi fortsatt ser på andel av verdiskapningen - så kan det vel tenkes at økte inntekter hos Telenor er hele grunnen.
Og så syntes jeg det er var mest redelig å påpeke betydningen av oljeprisen her, men det er ganske stor utflytting i IKT, tjenesteyting, havbruk, … Vekstnæringer stikker, helt naturlig.I 2021 var utenlandsk eierskap, målt som andel av verdiskaping, større enn privat eierskap for første gang i tidsperioden vi har analysert. Utenlandsk eierskap utgjorde med 36 prosent av samlet verdiskaping. Norske private eieres andel av verdiskapingen i næringslivet lå i 2021 på 35 prosent, en nedgang på 4 prosentpoeng siden 2018
Hvis man skal kritisere forrige regjering for noe, så kommer manglende evne til å stå imot den stadige utesingen av offentlig sektor ganske høyt på min liste, sammen med manglende evne til å få fjernet den særnorske formueskatten. De ble kritisert for «hjerteløse kutt» og «de rike» uansett, selv om offentlige utgifter til alskens formål bare fortsatte å øke, så man kunne like gjerne tatt i litt. Konsekvensen ser vi jo her.Så utenlandsk eierskap overgikk, for første gang, privat norsk eierskap i 2021.
Etter 8 år med Erna og Siv ved roret.
Kanskje det er en villet borgerlig politikk?
Jada, men nå er vi jo enig om at 1) det ikke stemmer hvis vi utelater operatørselskaper 2) at utenlandsk andel også falt, men falt mindre enn privat pga enororm oljeinntekter til offentlige selskap.Det står jo vitterlig at:
Ja. Min påstand:Jada, men nå er vi jo enig om at 1) det ikke stemmer hvis vi utelater operatørselskaper 2) at utenlandsk andel også falt, men falt mindre enn privat pga enororm oljeinntekter til offentlige selskap.
Synes du virkelig denne rapporten understøtter din påstand i #913
Ser ikke noe i rapporten som motsier det, og leste kommentarene om IKT-bransjen med en viss interesse. Dette slår hardest ut i vekstnæringer som helst skal holde eventuelt overskudd i bedriften for å finansiere vekst, ikke tvinges til å betale utbytte bare fordi eierne må betale formuesskatt på papirverdier. Da er det jo interessant at vekstnæringer som stadig utropes til «det vi skal leve av etter oljen» selges ut av landet i økende tempo.Det må jo bli sånn når norsk eierskap beskattes hardere og må kreve høyere utbytte fra bedriftene enn utenlandsk eierskap, og at aksjeformue uansett beskattes hardere enn eiendomsformue. Det gjør at en gitt bedrift vil være mer verdt for en utenlandsk eier enn en norsk. Da er det en lønnsom tilpasning for alle parter om man enten selger seg ut til en utenlandsk eier og reinvesterer pengene i en prangende luksusbolig i Norge, eller å ta med seg eierskapet og selv flytte utenlands.
Man må nesten gå ut fra at rammebetingelser er satt for at det er meningen at folk skal etterleve de styringssignalene som blir sendt, ikke bare fortsette som før.
Vel - dette er et komplisert bilde å analysere - siden man snakker om verdiskapning - det betyr at bilde endres når lønnsomheten endres selv om eierandelen er lik. Det er vanskelig å se noen annen årsak enn endret inntjening mtp landbruk (Skulle private kjøpt tilbake 12% av landbruksvirksomheten i Norge fra utlendiger??) - og det er vel naturlig å anta at effekten virker begge veier.IKT-næringen? Tjenesteytende næringer? Industri? Sjømat? Helse?
Totalen farges også av landbruk etc, men det er en litt annen historie å selge det til utenlandske eiere under gjeldende konsesjonsregler. Olje og gass er marginalt ned (her inkludert operatørselskapene), men det er så mye penger der at totalsummen i den sektoren vil dra gjennomsnittet etter seg om oljeprisen går litt opp eller ned.
Det har de sikkert, og når denne statistikken baserer seg på hvor stor andel av verdiskapningen de ulike eierkategoriene har - så vil økt verdiskapning i disse selskapene slå ut som økt utenlandsandel, selv om faktisk eierskap ikke er endret.Flertallet av de ikt bedriftene du nevner har allerede utenlandske eiere
La oss si at eierskapet ikke endres som sådan. Alt annet likt, hvordan vil det påvirke markedsandeler og antall ansatte om et norskeid selskap må betale utbytte for at eierne skal kunne betale formueskatt, og det utenlandskeide selskapet kan beholde overskuddet i bedriften for nye investeringer? Hvordan slår det ut i denne statistikken over noe tid?Det har de sikkert, og når denne statistikken baserer seg på hvor stor andel av verdiskapningen de ulike eierkategoriene har - så vil økt verdiskapning i disse selskapene slå ut som økt utenlandsandel, selv om faktisk eierskap ikke er endret.
Akkurat det ikke så mye, eierandelene endrer seg jo kun når aksjer selges eller kjøpes eller ved kapitalutvidelser - ikke ved utbytteutbetainger per se. Dersom imidlertid norske eiere må jevnlig selge unna aksjer for å betale formueskatt (og selge ekstra mye siden det også skal betales økt skatt på fortjenesten) så vil det over tid ha noe å si dersom det er utenlandske investorer som kjøper.La oss si at eierskapet ikke endres som sådan. Alt annet likt, hvordan vil det påvirke markedsandeler og antall ansatte om et norskeid selskap må betale utbytte for at eierne skal kunne betale formueskatt, og det utenlandskeide selskapet kan beholde overskuddet i bedriften for nye investeringer? Hvordan slår det ut i denne statistikken over noe tid?
Det betyr at selskaper med med eiere bosatt i utlandet kan bruke ca 1,6% mer av avkastningen på totalkapitalen til å utvikle selskapet enn selskaper med eiere bosatt i Norge. Det er en veldig stor forskjell, som over sikt helt garantert vil gi klare utslag i statistikken. Men man vil først se det i statistikkene når det allerede er for sent selvfølgelig.La oss si at eierskapet ikke endres som sådan. Alt annet likt, hvordan vil det påvirke markedsandeler og antall ansatte om et norskeid selskap må betale utbytte for at eierne skal kunne betale formueskatt, og det utenlandskeide selskapet kan beholde overskuddet i bedriften for nye investeringer? Hvordan slår det ut i denne statistikken over noe tid?
Det er jo ikke slik det funker, eiere skyter ikke inn nye penger i hytt og gevær i aksjeselskaper. Når man mottar utbytte så kan man bruke utbyttet til å f.eks kjøpe aksjer i samme selskap for å opprettholde den nominelle eksponeringen men man kan ikke pløye pengene tilbake for "å utvikle selskapet" med mindre selskapet faktisk henter ny kapital. Utenlandske eiere kan kjøpe seg opp i litt større grad alt annet like gikk lavere beskatning på utbytte, men det er da rene finansielle kjøp av allerede utstedte aksjer og selskapet tilføres ingen nye penger av den grunn. Du bidrar heller ikke til utvikling av Telenor om du kjøper aksjer i Telenor på børsen, det er en transaksjon mellom deg og selgeren. For Telenor som selskap er transaksjonen helt uvesentlig - de får ingen nye penger inn. For å gjøre det må de utstede nye aksjer og det driver man stort sett kun med i nødsfall.Det betyr at selskaper med med eiere bosatt i utlandet kan bruke ca 1,6% mer av avkastningen på å utvikle selskapet enn selskaper med eiere bosatt i Norge.
Ser man kun på det ene forholdet så vil det selvsagt favorisere utenlandske eiere, men det er vel ingen ting som tyder på at det er et stort problem.La oss si at eierskapet ikke endres som sådan. Alt annet likt, hvordan vil det påvirke markedsandeler og antall ansatte om et norskeid selskap må betale utbytte for at eierne skal kunne betale formueskatt, og det utenlandskeide selskapet kan beholde overskuddet i bedriften for nye investeringer? Hvordan slår det ut i denne statistikken over noe tid?
Skattebelastningen et ca doblet siden 2021, så denne statistikken er ikke så relevant.Ser man kun på det ene forholdet så vil det selvsagt favorisere utenlandske eiere, men det er vel ingen ting som tyder på at det er et stort problem.
Vis vedlegget 942707
Jeg sikter til at selskapet med eier(e) bosatt i Norge må dele ut dette for å dekke formuesskatt og utbytteskatt. Det må ikke selskaper med eiere bosatt i andre land.Det er jo ikke slik det funker, eiere skyter ikke inn nye penger i hytt og gevær i aksjeselskaper. Når man mottar utbytte så kan man bruke utbyttet til å f.eks kjøpe aksjer i samme selskap for å opprettholde den nominelle eksponeringen men man kan ikke pløye pengene tilbake for "å utvikle selskapet" med mindre selskapet faktisk henter ny kapital.
Greit nok, men nå var det denne statistikken som ble diskutert da - og jeg synes det er vanskelig å finne argumenterer i denne rapporten for at utenlandske eiere fortrenger norske - den viser faktisk det motsatte.Skattebelastningen et ca doblet siden 2021, så denne statistikken er ikke så relevant.
Empirien for at norske selskaper må betale ut spesielt mye utbytte av denne grunn er ikke spesiel god. Helt standard utbytte fra et børsnotert selskap i Norge holder lenge til å betale formueskatten. Spesielt for godt modne selskaper, de har gjerne ikke allverdens med investeringscase eller muligheter for vekst og betaler etter hvert ut et passe løpende utbytte til aksjonærene. Børsnoterte selskaper i Norge betaler gjerne et sted mellom 3% og 6% i utbytte årlig - noen mindre, noen mer.Jeg sikter til at selskapet med eier(e) bosatt i Norge må dele ut dette for å dekke formuesskatt og utbytteskatt. Det må ikke selskaper med eiere bosatt i andre land.