Det får kanskje stå for min regning, men forrige regjering forsøkte vitterlig å legge frem en nasjonal plan for vindkraftutbygging. Det ble skutt ned i flammer av pressgrupper, medier, opposisjon og opinion. Måtte trekkes tilbake.
Min tolkning er at enhver noenlunde helhetlig plan for energiforsyning nødvendigvis vil inneholde ett eller flere elementer som ulike pressgrupper vil motsette seg, og da vinner pressgruppene. Not in my back yard. Det er ingen opinion som krever en helhetlig plan som faktisk kan fungere.
Tvert imot, noen av de mest høyrøstede gapatrastene forlanger radikale endringer til en planøkonomisk modell som aldri har eksistert i Norge, type politisk bestemte faste priser for hele landet, men nekter like hardnakket å svare på grunnleggende spørsmål om hvordan produksjon og forbruk er tenkt balansert uten en prismekanisme. Det er tydeligvis en «detalj» som noen bare må løse, forutsatt «politisk vilje», for ord som rasjonering og tvangsfrakobling vil man jo ikke ta i sin munn.
Hør med nåværende regjering, det er deres jobb nå. Så langt har det blitt med nedsettelser av utvalg som konkluderer med at det er nødvendig å sette ned et nytt utvalg for å følge situasjonen enda nøyere.
Om ikke politikerne hadde hatt slike drømmer om grønne industriluftslott og kuttet ut planen om elektrifisering av sokkelen mm hadde det ikke vært behov for vindmøller og det er muligens det folket ser, pluss en haug med andre negative ting som gjør at det er lunken oppslutning.
Et annet langt levende luftslott er jo fantasien om Norge som Europas grønne batteri, fullstendig urealistisk det er hverken energi eller nok effekt tilgjengelig.
Men ønsker man å omdanne Norge til en industripark så er det jo bare og kjøre på, men helt sikker på de kan forvente en viss motstand.
Erna eller Jonas er som pest eller kolera, begge slever på Eu medlemskap og kjører samme plan, gi bort bit for bit av beslutningsmakten, bare det man gir bort er lite nok til å unngå ¾ flertall loven så kommer jo de i mål tilslutt.
«Høyrepopulismen bør derfor helst forstås som et ideologisk forvrengt opprør mot det nyliberale politiske hegemoniet. Den er et resultat av berettiget misnøye med den nyliberale politisk-økonomiske ordenen. Derimot retter den i liten grad sitt skyts direkte mot denne ordenen, men typisk mot vikarierende «hatobjekter» som «innvandrerne», «kultureliten», «politisk korrekte» eller «trygdesnyltere».»
og denne kjenner vi igjen!
«I en del varianter av liberal populismekritikk ligger det ofte en elitistisk forakt for folket og «massene», som i realiteten rettferdiggjør teknokrati og andre former for begrensning av folkelig innflytelse. En slik kritikk kan bidra til å forsterke de politiske og økonomiske skjevhetene som i dag danner grobunn for de populistiske bevegelsene.»
«Høyrepopulismen bør derfor helst forstås som et ideologisk forvrengt opprør mot det nyliberale politiske hegemoniet. Den er et resultat av berettiget misnøye med den nyliberale politisk-økonomiske ordenen. Derimot retter den i liten grad sitt skyts direkte mot denne ordenen, men typisk mot vikarierende «hatobjekter» som «innvandrerne», «kultureliten», «politisk korrekte» eller «trygdesnyltere».»
og denne kjenner vi igjen!
«I en del varianter av liberal populismekritikk ligger det ofte en elitistisk forakt for folket og «massene», som i realiteten rettferdiggjør teknokrati og andre former for begrensning av folkelig innflytelse. En slik kritikk kan bidra til å forsterke de politiske og økonomiske skjevhetene som i dag danner grobunn for de populistiske bevegelsene.»
Noen som husker Carl Ivar Hagens synspunkter om samer og trygdede alenemødre fra hans glansdager på 1980-tallet? Bare sånn for å teste tidslinjen i årsaksforklaringen, mener jeg.
Noen som husker Carl Ivar Hagens synspunkter om samer og trygdede alenemødre fra hans glansdager på 1980-tallet? Bare sånn for å teste tidslinjen i årsaksforklaringen, mener jeg.
det er sent på året, og jeg er trett i synapsen, så henger ikke helt med her.
jeg ser hva du skriver, men forstår ikke helt hva du mener. hvilken tidslinje i hvilken årsaksforklaring er det du vil at skal testes ut (og falsifiseres)? går ut fra at du vil undergrave påstanden i første avsnitt du viser til.
det er sent på året, og jeg er trett i synapsen, så henger ikke helt med her.
jeg ser hva du skriver, men forstår ikke helt hva du mener. hvilken tidslinje i hvilken årsaksforklaring er det du vil at skal testes ut (og falsifiseres)? går ut fra at du vil undergrave påstanden i første avsnitt du viser til.
At CIH’s renheklede høyrepopulisme på 1980-tallet med stadige spark nedover til forskjellige «snyltere» neppe skyldes gjennombrudd av nyliberalisme på 1990-tallet. Det han doserte på 1980-tallet var helt som beskrevet i artikkelen, men det er litt vrient å si at sosialdemokratiet som utgjorde det statsbærende parti på den tiden gjenspeilte «det nyliberale politiske hegemoniet». Altså må årsakene til høyrepopulisme i denne formen ligge et annet sted.
Dagens legitimitetskrise, preget av tillitssvikt og oppslutning om autoritær politikk, må med andre ord forstås på bakgrunn av flere tiår med nyliberal politikk og svekket demokratisk innflytelse over samfunnsutviklingen. Høyrepopulismen bør derfor helst forstås som et ideologisk forvrengt opprør mot det nyliberale politiske hegemoniet. Den er et resultat av berettiget misnøye med den nyliberale politisk-økonomiske ordenen. Derimot retter den i liten grad sitt skyts direkte mot denne ordenen, men typisk mot vikarierende «hatobjekter» som «innvandrerne», «kultureliten», «politisk korrekte» eller «trygdesnyltere».
Noen som husker Carl Ivar Hagens synspunkter om samer og trygdede alenemødre fra hans glansdager på 1980-tallet? Bare sånn for å teste tidslinjen i årsaksforklaringen, mener jeg.
Oppheving av kringkastingsmonopol og andre merkeår for medieutvikling bør også med på en slik tidslinje. Fra etablering av aparte nærradiokanaler som Ivar Garbergs Radio Bergen til TV2s Holmgang, kommentarfelt på nettet for dagsaviser til FB og sosiale media med og uten KI.
Det ironiske er jo at venstresiden, de til venstre for Det Kongelige Norske Arbeiderpartiet, som var i opposisjon til Gerhardsen og Bratteli og den gjengen, nå lengter tilbake til sosialdemokratiet slik det var,
For å sitere en gammel sang av Joni Mitchell
You don't know what you
have till it's gone
They paved paradise
and put up a parking lot.
Det ironiske er jo at venstresiden, de til venstre for Det Kongelige Norske Arbeiderpartiet, som var i opposisjon til Gerhardsen og Bratteli og den gjengen, nå lengter tilbake til sosialdemokratiet slik det var,
For å sitere en gammel sang av Joni Mitchell
You don't know what you
have till it's gone
They paved paradise
and put up a parking lot.
Er det 20 eller 30 år siden Ap sluttet med å være «sosialdemokratiske» sammenfallende med at flertallet i befolkningen kastet tanken om sosialdemokratiet over bord. Trist at ingen ser behovet for å bygge samfunn lenger
Det siste året har 3 prosent flere lovbrudd blitt ferdig etterforsket av politi og påtalemyndigheten, men nedgangen i oppklarte lovbrudd og siktede personer fortsetter.
www.ssb.no
Oppklaringsprosenten har det siste året gått ned fra 49 til 43 prosent. Nedgangen har blant annet sammenheng med at langt flere lovbrudd er avgjort og henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson, og at færre lovbrudd har endt med tiltale.
- Samlet sett står tyveri og bedrageri for nesten hele økningen i de uoppklarte lovbruddene det siste året. Dette er lovbrudd som i stor grad henlegges, sier Kari Malene Dyrstad.
Om jeg er aldri så misfornøyd med distriktspolitikken generelt, - så er jo dette tøv...Nå er det jo forøvrig allerede et lensmannskontor der, som dekker det meste av Nord-Troms, som er større en Vestfold fylke...før var det jo nok å oppsøke et lensmannskontor eller en politistasjon.....
Sykdommen Byråcratitis vulgaris lever og blomstrer i beste velgående...
Ta en titt på kartet så skjønner man fort hvorfor det er behov for et passkontor der i disse urolige tider.. Les gjerne også den militære historien til området så faller brikkene fort på plass
Kanskje regjeringen for en gangs skyld er på forkant...
Vanskelig å vite,,,
Dog, det forventes store mengder flyktninger på sykkel fra Finland. Nedoverbakke heile vegen ned til den norske fjorden der passkontoret ligger. Så økt saksbehandlingskapasitet når den tid kommer.
Forventer kanskje stor implementering av nye og gode veier slik de forrige inntrengerne igangsatte, men ikke rakk å bygge ferdig, eller
mange flyktninger på jernbane når den ankommer den isfrie havnen…
Norge har halvert antall sykehussenger siden 1980, og ligger lavt i dekning i forhold til Europa….
Og verre skal det bli
Jeg skulle hatt time hos spesialist i september 2023 , men den er utsatt til februar 2024 pga kø… sånn går no dagan…
Hurdalsplattformen gir et visst håp om at den nye regjeringen vil fjerne helseforetaksmodellen og stanse nedbyggingen av norske sykehus. Evner regjeringen å omsette ord til handling?
Vanskelig å vite,,,
Dog, det forventes store mengder flyktninger på sykkel fra Finland. Nedoverbakke heile vegen ned til den norske fjorden der passkontoret ligger. Så økt saksbehandlingskapasitet når den tid kommer.
Forventer kanskje stor implementering av nye og gode veier slik de forrige inntrengerne igangsatte, men ikke rakk å bygge ferdig, eller
mange flyktninger på jernbane når den ankommer den isfrie havnen…
Ser ikke helt hvordan et lokalt passkontor gjør noen forskjell til eller fra. Det utsteder pass og nasjonale ID-kort til norske statsborgere. Om det plutselig skulle oppstå en flyktningkrise får man sette opp et mottakssenter ved behov. Og om det plutselig skulle være full angrepskrig mot Norge ville jeg foreslå helt andre virkemidler enn et lokalt passkontor med kølappsystem i Skibotn. Eksempelvis å senke angriperne i Barentshavet før de kommer på land.
Dog, det forventes store mengder flyktninger på sykkel fra Finland. Nedoverbakke heile vegen ned til den norske fjorden der passkontoret ligger. Så økt saksbehandlingskapasitet når den tid kommer.
Skjer det veldig mykje saksbehandling på det lokale passkontoret, uansett?
Dei gongane eg har oppsøkt slike, verka det som om primærfunksjonen var å ta bilete/biometri, registrera høgd, auge- og hårfarge (her føreslo eg "blond" etter gamal vane sist gong eg skulle ha pass, men dama bak disken slo med byråkratisk profesjonalitet fast "gråstenkt") og å scanna godkjent dokumentasjon? Pass (og/el nasjonal id-kort) vert vel uansett lagt til produksjon, og produsert, ein annan stad?
Eg har strengt tatt inga meining om passkontoret i Skibotn, men eg tenkjer vel at det er fint om offentlege tenester der ein må møta opp fysisk, stort sett ikkje bør krevja at ein legg inn overnatting og tek fri to dagar frå jobb.
Passkontor betyr vel ikke annet enn at lensmanns/politi kontoret får en maskin som tar bilde og fingeravtrykk, noe lensmannen fint kan gjøre innimellom saker om tjuvfiske og påkjørte reinsdyr.
Kanskje mere rasjonelt enn å kjøre land og strand rundt og rekke to pass søknader i løpet av en arbeidsdag?
Passkontor betyr vel ikke annet enn at lensmanns/politi kontoret får en maskin som tar bilde og fingeravtrykk, noe lensmannen fint kan gjøre innimellom saker om tjuvfiske og påkjørte reinsdyr.
Kanskje mere rasjonelt enn å kjøre land og strand rundt og rekke to pass søknader i løpet av en arbeidsdag?
Gebyrene for pass og nasjonale ID-kort har vært uendret siden 1. januar 2020. Gebyrsatsen for pass har vært den samme som for nasjonalt ID-kort, som ble innført i november 2020. Siden da har det vært en økning i kostnadene i ID-forvaltningen. Det er blant annet relatert til generell prisøkning i samfunnet, en økning til samsøkingsrabatt, en økning i kostnadene til støtte- og fellesfunksjoner som politidistriktene har og bedre tilgang til passtjenester, som passkontoret på Gardermoen som åpnet i 2023 og det foreslås å opprette 14 nye kontor i 2024.
– Det blir foreslått å øke gebyret for pass og nasjonale ID-kort til kostnadsdekkende nivå, skriver justisdepartementet.
Ifølge statsbudsjettet regner Regjeringen med at endringen vil føre til økte inntekter for politiet på 238,5 millioner kroner.
Nasjonale ID kort i kredittkort størrelse har Spania og andre land hatt i ca 20 år, der er prisen 10€.
Norge måtte seff bruke laaang tid på utvikle noe eget med dertil tilhørende pris
Passkontor betyr vel ikke annet enn at lensmanns/politi kontoret får en maskin som tar bilde og fingeravtrykk, noe lensmannen fint kan gjøre innimellom saker om tjuvfiske og påkjørte reinsdyr.
Kanskje mere rasjonelt enn å kjøre land og strand rundt og rekke to pass søknader i løpet av en arbeidsdag?
Det litt fascinerende er at staten har for lite penger til å levere tjenester, enten det er etterforskere eller sykehussenger, men evig nok til å administrere mer.
Det blir påstått at Vebjørn Tandberg skal ha sagt at et av de første sykdomstegnene i en bedrift var at administrasjonen vokste fortere enn resten av bedriften..
Det blir påstått at Vebjørn Tandberg skal ha sagt at et av de første sykdomstegnene i en bedrift var at administrasjonen vokste fortere enn resten av bedriften..
Det blir påstått at Vebjørn Tandberg skal ha sagt at et av de første sykdomstegnene i en bedrift var at administrasjonen vokste fortere enn resten av bedriften..
Det hadde han nok mye rett i. I en bedrift kan det tyde på at man har mistet fokus og fremdrift innen hovedområdene, og i stedet forsøker seg på "diversifisering" og ender opp med å skape en masse kompleksitet uten tilsvarende inntekter. Det kan være en parallell til offentlig sektor hvis man stadig finner på nye gode formål til forskjellige verdige trengende, på bekostning av de helt sentrale tjenestene. Problemet er å bli kvitt det igjen når det først er innført, siden de som tilgodeses alltid vil ha større interesse av å opprettholde utbetalingene til seg selv enn hva skattebetalerne har av å få senket skatten med en krone eller to pr år.
Jeg jobbet en gang i en slik bedrift, hvor adm. / inneapparatet fikk for stor makt og innflytelse... 220 ansatte. Etter en helt unødvendig flytting, fragmentering og helt feil detaljstyring av folks hverdag så måtte det gå galt. Og det gjorde det.
Det hadde han nok mye rett i. I en bedrift kan det tyde på at man har mistet fokus og fremdrift innen hovedområdene, og i stedet forsøker seg på "diversifisering" og ender opp med å skape en masse kompleksitet uten tilsvarende inntekter. Det kan være en parallell til offentlig sektor hvis man stadig finner på nye gode formål til forskjellige verdige trengende, på bekostning av de helt sentrale tjenestene. Problemet er å bli kvitt det igjen når det først er innført, siden de som tilgodeses alltid vil ha større interesse av å opprettholde utbetalingene til seg selv enn hva skattebetalerne har av å få senket skatten med en krone eller to pr år.
Jeg arbeidet med reorganisering av Helly Hansen midt på 2000-tallet. Selskapet var i merkelig krise, fordi det hadde "diversifisert" inn i en haug forskjellige siloer. I hver satt et hierarki av ledere, fra topp til bunn, som hadde ansvar for hver sin produktnisje innen bekledning.
Vi fikk frie hender til å gå dypt inn i virksomheten, en funksjon av at selskapets nyansatte direktør, headhuntet fra Adidas, var fullkomment uberørt av "hvordan vi gjør ting her". Hans oppgave var å revitalisere merke og omsetning, målet var å få inn nye investorer.
Etter forholdsvis kort "gransking" oppsummerte min partner som følger: Helly Hansen har klær du kan bruke når du seiler, som du skifter fra til nytt antrekk når du går i land, deretter kan du velge helt nytt tøy for bilturen, for så å bytte til noe annet om du skal fra bilen inn i skogen, osv.
Problemet var at hver avdeling/silo forsøkte å selge inn sitt utvalg til samme sportskjeder, som meldte tilbake at "vi har simpelthen ikke plass til alt dette tøyet, kan dere ikke bestemme dere for hva dere er og hva dere holder på med?"
Utrolig nok var briefen som HH sendte ut, til mulige samarbeidspartnere i reorganiseringen, spesifikk på at merket skulle kvitte seg med arbeidstøy og skulle satse på "lifestyle".
Det nektet vi å gå med på og vi meldte tilbake at uten arbeidstøy var merket innholdsløst og uinteressant å arbeide med, kun ett i et hav av andre "lifestyle outdoor brands". Med arbeidstøy hadde merket en historie og en troverdighet som veldig få kunne utfordre.
Etter en del frem og tilbake ble vi valgt som samarbeidspartner og HH arbeider fortsatt med merkeplattformen vi utarbeidet sammen med ledelsen. (Toppsjef fra Adidas og merkedirektør med erfaring fra NIKE i USA, så de skjønte seg på merkevarebygging og kjøpte vår innsigelse).
Krisen i HH ble utløst av nettopp det Vebjørn Tandberg advarte om: en administrasjon som vokste hurtigere enn virksomheten. I HHs tilfelle fordi ledelsen ikke vågde ta jobben med å peke ut en retning for selskapet, men heller lot hver traver med ansiennitet få lov til å etablere egen undervirksomhet under paraplymerket, til total forvirring for markedet, kjeder og andre.
Det var litt av en prosess. Resultatet ble presentert på hotellet oppe i Holmenkollen, med norsk og internasjonal ledelse til stede. Toppsjefen var ubønnhørlig etter presentasjonen. Han la frem en bok og sa til samtlige innkalte at "heretter er dette HHs merkeplattform. Den skal dere signere og bekrefte at dere er med på. Om dere ikke ønsker å være med videre er det helt i orden, dere får en grei sluttpakke. Når dere har signert er dette ufravikelig og udiskutabelt".
Ad passkontoret i Skibotn; må bare beklage, forsøkte litt ironi, uten varsling.
Ser at den kanskje var for nært virkeligheten, selv om syklende flyktninger (forsøkte meg på en skjult Storskog), via Finland burde ledet på rett vei.
Men det var full stopp i Skibotndalen under Covid da Finland stengte grensa. Ikke mye særlig kapasitet da, og det blir det heller ikke nå (tenker da på off tjenester og ikke pass spesifikt)
Noen som så NRKs tilbakeblikk på den kalde krigen 80-tallet med bla GenLt Danielsen i Skibotndalen da han gjennomgikk tenkingen bak Forsvaret av nord ved Skibotndalen.
Egentlig ikke veldig langt fra russergrensa/Finland, og ikke spesielt vanskelig terreng. Så kanskje syklende flyktninger ikke er så far out…
Den nye "åljo" som blir brukt om mange ting når våre politikere serverer enkle løsninger på det grønne skiftet. Mineraler på havbunnen er en av dem. Man får inntrykk av at vi allerede er nærmest verdensledende på dette upløyde feltet (bokstavelig talt). Det er ikke bare ukjente miljømessige konsekvenser som står i veien.
Det hadde han nok mye rett i. I en bedrift kan det tyde på at man har mistet fokus og fremdrift innen hovedområdene, og i stedet forsøker seg på "diversifisering" og ender opp med å skape en masse kompleksitet uten tilsvarende inntekter. Det kan være en parallell til offentlig sektor hvis man stadig finner på nye gode formål til forskjellige verdige trengende, på bekostning av de helt sentrale tjenestene. Problemet er å bli kvitt det igjen når det først er innført, siden de som tilgodeses alltid vil ha større interesse av å opprettholde utbetalingene til seg selv enn hva skattebetalerne har av å få senket skatten med en krone eller to pr år.
I det offentlige; på 80-tallet skulle man se på mulighetene for innsparinger og effektivisering av verkstedene på marinens hovedbase Haakonsvern. Et konsulentfirma fikk oppdraget (Habberstad ?). Konklusjonen var klar, innsparinspotesialet lå i å kutte kraftig i ledelse/administrasjon, den var sterkt overdimensjonert og lite effektiv ift oppbygning.
