Det får kanskje stå for min regning, men forrige regjering forsøkte vitterlig å legge frem en nasjonal plan for vindkraftutbygging. Det ble skutt ned i flammer av pressgrupper, medier, opposisjon og opinion. Måtte trekkes tilbake.
Min tolkning er at enhver noenlunde helhetlig plan for energiforsyning nødvendigvis vil inneholde ett eller flere elementer som ulike pressgrupper vil motsette seg, og da vinner pressgruppene. Not in my back yard. Det er ingen opinion som krever en helhetlig plan som faktisk kan fungere.
Tvert imot, noen av de mest høyrøstede gapatrastene forlanger radikale endringer til en planøkonomisk modell som aldri har eksistert i Norge, type politisk bestemte faste priser for hele landet, men nekter like hardnakket å svare på grunnleggende spørsmål om hvordan produksjon og forbruk er tenkt balansert uten en prismekanisme. Det er tydeligvis en «detalj» som noen bare må løse, forutsatt «politisk vilje», for ord som rasjonering og tvangsfrakobling vil man jo ikke ta i sin munn.
Hør med nåværende regjering, det er deres jobb nå. Så langt har det blitt med nedsettelser av utvalg som konkluderer med at det er nødvendig å sette ned et nytt utvalg for å følge situasjonen enda nøyere.
Om ikke politikerne hadde hatt slike drømmer om grønne industriluftslott og kuttet ut planen om elektrifisering av sokkelen mm hadde det ikke vært behov for vindmøller og det er muligens det folket ser, pluss en haug med andre negative ting som gjør at det er lunken oppslutning.
Et annet langt levende luftslott er jo fantasien om Norge som Europas grønne batteri, fullstendig urealistisk det er hverken energi eller nok effekt tilgjengelig.
Men ønsker man å omdanne Norge til en industripark så er det jo bare og kjøre på, men helt sikker på de kan forvente en viss motstand.
Erna eller Jonas er som pest eller kolera, begge slever på Eu medlemskap og kjører samme plan, gi bort bit for bit av beslutningsmakten, bare det man gir bort er lite nok til å unngå ¾ flertall loven så kommer jo de i mål tilslutt.