Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[morbid]

Også kjent som redistribusjon, tax working as intended.

Fra norske til fortrinnsvis utenlandske eiere, høres helt sjennialt ut.

 

[I_L]

Why not? Ser at de samme folkene som klager over utenlandske eiere, også klager over at det blir mindre utenlandsk eierskap på børsen. Så når man skal syte seg til lavest mulig skatt er tydeligvis både mye og lite utenlandsk eierskap galt, og til alt overmål av nøyaktig samme årsak.

Utlendinger har trukket ut 35 milliarder fra Oslo Børs

I flere år kjøpte utlendinger seg opp på Oslo Børs. I fjor høst snudde trenden.

www.nrk.no

Ikke utlendingene som eier oss – vi eier verden | DN

Motstanderne av formuesskatt har bedre argumenter på hånden enn at skatten «favoriserer utlendinger». Så hvorfor bruker de dem ikke?

www.dn.no

 

[oen]

Hva er det med oss? | DN

Er det penger eller historisk arv fra 1800-tallet som har holdt Norge utenfor EU?

www.dn.no

Debatten er allerede i ferd med å bli mer lik den som føres i andre europeiske land. Frp har skiftet side og er største nei til EU-parti, mens MDG har gått motsatt vei. Blant norske 18–30 åringer er et klart flertall for medlemskap blant dem som har en mening om saken.

Sentraliseringen og nedleggingen av gårdsbruk fortsetter i med full tyngde, også med Sp i regjering.

Oljealderen går langsomt mot slutten. Produksjonen og olje og gass vil fortsette i mange år, men de storslåtte og aktivitetsskapende utbyggingsprosjektenes tid er trolig i ferd med å ebbe ut.

Norge er langsomt i ferd med å bli et normalt rikt nordeuropeisk land. Andre normalt rike nordeuropeiske land har av egeninteresse meldt seg inn i EU.

Det vil bare ta noen år å vende seg til tanken.

 

[I_L]

Passer dårlig å skremme med utenlandsk eierskap da, men jeg er absolutt tilhenger av at Norge bør melde seg inn i EU (og innføre Euro) og har vært det så lenge jeg kan huske. Og når USA knaker i sammenføyningene tenker jeg at det er viktigere enn noensinne.

 

[palmaris]

Why not? Ser at de samme folkene som klager over utenlandske eiere, også klager over at det blir mindre utenlandsk eierskap på børsen. Så når man skal syte seg til lavest mulig skatt er tydeligvis både mye og lite utenlandsk eierskap galt, og til alt overmål av nøyaktig samme årsak.

Utlendinger har trukket ut 35 milliarder fra Oslo Børs

I flere år kjøpte utlendinger seg opp på Oslo Børs. I fjor høst snudde trenden.

www.nrk.no

Ikke utlendingene som eier oss – vi eier verden | DN

Motstanderne av formuesskatt har bedre argumenter på hånden enn at skatten «favoriserer utlendinger». Så hvorfor bruker de dem ikke?

www.dn.no

Omtrent som Scrhødingers innvandrar, tek alle jobbane og går kun på NAV

 

[hogen]

Har sett på denne , og dette er vel en av de få sakene som det faktisk er hold i.

For de som ikke har lest så:

• Gelato - stort selskap som fortsatt ikke tjener penger (Verdsatt til +9MRD), omsetter for en drøy milliard og tapte 300 millioner i fjor.
• Grunderen sitter på 15% av verdien, og ved forrige kapitalinnhenting ble det innhentet neste 2 MRD.
• For grunderen har han altså en skattemessig formue på drøyt 230 millioner og en formueskatt på 2,5 mil.
• Hvis han tar selskapet på børs - så vil han eierpost bli verdt over 1 MRD, og for å betale en årlig formueskatt på nesten 15 mil, måtte han solgt 2% av sin eierandel hver år. Nå er det kanskje ikke krise å måtte selge seg ned fra 15% til 13% eierandel over en 5 års periode inntil selskapet begyner å tjene penger og kan betale utbytte. Men det er nå ivhertfall et konkret sak.

LILLESTRØM: – Det blir for lite fokus på å bygge, og for mye fokus på å planlegge skattebetalinger, sier Henrik Müller-Hansen til Finansavisen.
Han snakker om norske skatter og entreprenørskap.
Få har bygget opp mer teknologiverdier i Norge enn Müller-Hansen, som står bak Gelato. Men formuesskatt gjør at han ikke ser for seg en eventuell fremtidig børsnotering i Norge.
Han sitter på omtrent 15 prosent av aksjene i Gelato, som i tillegg har Softbank og Goldman Sachs på eiersiden, og som ble priset til 9 milliarder kroner ved forrige kapitalinjeksjon. Da mottok selskapet 1,5 milliarder kroner i frisk egenkapital og 600 millioner i kjøp fra eksisterende aksjonærer.
Følgelig har også Müller-Hansens personlige skatteregning skutt i været, men det er ingenting i forhold til hva den hadde blitt dersom selskapet var børsnotert.
– Vi kan ikke ta Gelato på børs, det går ikke. Jeg hadde måttet selge omtrent 2 prosent av eierposten min hvert år kun for å betale formuesskatt, dersom vi var børsnotert. Det er helt hinsides.
– Er valget om å ikke børsnoteres i Norge en direkte konsekvens av formuesskatten?
– 100 prosent. Jeg er heller ikke komfortabel med å hente mer kapital, fordi jeg må betale formuesskatt på arbeidende kapital som står på selskapet, og ikke på meg. I Norge med dagens skatteregime er man insentivert til å tenke smått, og ikke stort, konkluderer han.
Mer skatt enn lønn
Müller-Hansen møter Finansavisen i forkant av NHOs eierkonferanse, der nettopp eierbeskatningen er temaet. Budskapet han senere leverer på scenen er tydelig:
– Det norske eierskapet fases ut til utlandet, det er det som er tragisk.
Selv mottok han i fjor en lønn på 3 millioner kroner, som ga en inntektsskatt på cirka 1,6 millioner.
Ligningsformuen var på 233 millioner kroner, hvorav 130 millioner kroner var arbeidende kapital i Gelato. Det ga en total formuesskatt på omtrent 2,4 millioner kroner. Skattebelastningen var dermed en million høyere enn lønnen.

Jeg hadde måttet selge omtrent 2 prosent av eierposten min hvert år kun for å betale formuesskatt, dersom vi var børsnotert. Det er helt hinsides
Henrik Müller-Hansen

– For å betale formues- og inntektsskatt må jeg selge meg ned hvert år, sier han, og fortsetter:


– Heldigvis fikk jeg solgt aksjer ved kapitalinjeksjonen i 2021, og kan derfor betale skatteregningene mine, via utbytte. Men alle aksjene ble solgt til utenlandske investorene. Resultatet er at eierskapet sakte, men sikkert forsvinner ut av Norge. Med det forsvinner entreprenørskap og innovasjonskraft.
Ansetter ikke i Norge
Samtidig har Støre-regjeringens endringer i rammebetingelsene gjort at Gelato har satt full ansettelsesstopp i Norge.
– Vi har hatt folk som kommer til Oslo for å begynne i Gelato fra hele verden, og fra alle slags type selskap. Men nå har vi sagt stopp, vi ansetter ikke lenger fra utlandet. Det går rett og slett ikke, det blir for stor risiko for de ansatte som flytter hit.
Han peker blant annet på ansatte som har flyttet til Norge for å jobbe i Gelato, mottatt opsjoner, og som i fremtiden risikerer å ikke ha råd til å flytte hjem igjen på grunn av norsk exitskatt.
– Regjeringen har endret skattereglene flere ganger på kort tid. Hva er det neste de vil gjøre? Endre fra 12 til syv år? Vi vet ikke. Det er den uforutsigbarheten i systemet som gjør at vi bare har sagt at vi ikke kan hente utenlandske ansatte til Norge.
Han understreker likevel at de ansetter i alle de 11 andre landene der Gelato har kontor.
– Spør du meg burde vi ansatt i Norge, men risikoen er altfor høy. Det er vondt å tenke på.
Vil bli boende
Men det er ikke bare Gelatos ansatte som nå må bli i Norge. Müller-Hansen har heller ikke råd, grunnet regjeringens forslag til exitskatt. Innen 12 år ville det gitt en skatteregning på rundt 600 millioner kroner, ettersom markedsverdien på gründerens eierandel er omtrent 1,6 milliarder kroner.
– Hvordan skal jeg kunne betale det? Det hadde ikke gått. I tillegg hadde jeg, hvis vi flyttet ut fra Norge, måttet betale 70 prosent av alt utbytte i skatt til Norge.
– Men du har vurdert å flytte ut?
– Selvfølgelig. Formuesskatten gjør det ekstremt vanskelig å tenke stort. Jeg er rett og slett veldig lei meg over hele situasjonen.
Müller-Hansen gjør det nemlig klokkeklart at han egentlig ønsker å bli boende.
– Jeg har bodd her i 21 år, og har tre norske barn. Jeg er norsk statsborger, og har betalt millioner i skatt hvert år for å bli boende, sier han, og fortsetter:
– Foruten skattesystemet har Norge også vært et fantastisk land å starte selskap i, og vi har objektivt sett alle forutsetninger for å bli verdens beste land å bygge selskap i. Alt legger til rette for at Norge skal utkonkurrere Sverige, Danmark og Finland.
– Hva er løsningen?
– Skatteharmoni med Sverige, Danmark og Finland. Jeg mener vi egentlig burde slå dem på innovasjon og verdiskapning, men skattesystemet er i veien. Vi lar både landet og selskap blø, for å finansiere formuesskatt.

 

[hogen]

Knusende dom i egenbestilt rapport: Nekter endring

Næringsdepartementet nekter å endre mandatet i sitt eget tapsfond, selv om en egenbestilt rapport konkluderer med at det ødelegger avkastningen. +

www.finansavisen.no

Det er tydeligvis mer av denne typen investeringer regjeringen og venstresiden ønsker seg:

"Finansavisen har skrevet flere saker om tapene i det statlige fondet Investinor. Samlet er 1 milliard av skattebetalernes penger borte på grunn av fondets egne investeringer.
Etter 13 år med nullavkastning konkluderte Statens eget kontrollorgan, Riksrevisjonen, for to å siden med at fondet verken hadde klart å levere avkastning eller selge bedrifter videre i tråd med målene. Samtidig ba de Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) stille Investinor til veggs om hvorfor fondet gjennomgående hadde levert optimistiske prognoser om egen verdiutvikling.
Riksrevisjonen var ikke de eneste ekspertene som konkluderte med mangler ved Investinor det året. NFD bestilte nemlig også en evaluering fra det anerkjente analysebyrået Oslo Economics som lister opp flere kritiske punkter til innretningen av det statlige fondet.
Særlig får NFD refs for de mange rettesnorene staten har pålagt..."