Foreldrene pleier man og mene
Det er et poeng der for en (hittil) pragmatisk monarkist. Det er lett å finne prinsipielle argumenter for at monarkiet er utgått på dato, men det pragmatisk konservative argumentet er å "ikke tukle med noe som virker". Vi har hatt heldig erfaring med at norske konger av familien Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg har fungert som en reserve av moralsk autoritet og har truffet riktige og viktige beslutninger når det politiske systemet av forskjellige grunner ikke har vært i stand til å gjøre det. Det har virket, og derfor har det ikke vært nødvendig å tukle med det.
Monarkiet og prins Carl ble valgt i 1905 fordi det nyopprettede landet ville få fiks ferdige forbindelser til stormaktene, godt gift som Carl var. Maud var dronning Victorias barnebarn, datter av kong Edward VII, søster av konge George V, og tante til både kong Edward VIII og kong George VI. Carl selv var også dansk prins og godt innfiltret i de europeiske kongehusene. Øyeblikkelige diplomatiske relasjoner overalt, slett ikke dumt sånn som verden fungerte da, men det er ikke lenger slik verden fungerer, og Norge er ikke lenger et nyopprettet revolusjonært land som behøver å skaffe seg legitimitet.
Vi har beholdt institusjonen fordi den har fungert, men for å mene at den fortsatt
vil fungere må man også tro på at medlemmer av kongefamilien, gjennom arv eller oppdragelse, vil være egnet til å utgjøre denne moralske reserveautoriteten og ta riktige beslutninger når det virkelig røyner på. Den troen får seg noen grunnskudd når kronprinsens storesøster går bananas uten det minste rolleforståelse i sitt absurde reality-show av et liv, og enda mer når kronprinsens stesønn går berserk mot samboer i alkohol- og kokainrus, etterfulgt av avsløringer om at dette er et etablert mønster gjennom flere samboerforhold og at fyren ser ut til å ha mildt sagt suspekte venner. Det er en sikkerhetsrisiko i seg selv, i tillegg til at fyren hører hjemme i fengsel, men tilsammen er dette egnet til å fjerne all tillit til at huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg skulle være spesielt mer egnet til å ivareta denne rollen enn hvem som helst annen. Hverken genetikk eller oppdragelse ser helt patent ut, og det ser også ut til at man har dysset ned juniors bravader til nå. Det er ikke bra. Uten den tilliten har ikke familien lenger den moralske autoriteten som kreves for fortsatt å fungere i rollen.
Og da vil en pragmatisk monarkist ganske fort bli prinsipiell republikaner. Det fungerte godt i snart 120 år, men kong Olav ville ikke vært spesielt imponert over dette sirkuset. Det holder nå. Bedre å velge en person med demonstrert personlig integritet for en tidsavgrenset periode og med symbolsk makt som presidentene i Tyskland, Finland, eller på Island. Jens Stoltenberg vil være en god kandidat som Norges første president, og det er vel et tegn i tiden at nettopp
Aftenposten skriver akkurat det.
Jens Stoltenberg er jo straks ledig.
www.aftenposten.no