Tino Sanandaji
Reportage i Norges största tidning Aftonposten med kul rubrik ”Sverige tar igen i migrationsdebatten. Tills nyligen var det svårt att prata invandring. Nu pratar svenskarna bara om invandring.”
Aftonposten har intervjuat mig, Åsa Lindeborg, Paulina Neuding, Lars Trägårdh och Daniel Färm och drar slutsatsen att den svenska debatten har skiftat.
"Har Sverige såkalte no-go-soner, slik det ofte hevdes? I sin opprinnelige, militære betydning, betyr det et område der politiet ikke våger å gå inn. Slike finnes ikke, sier myndighetene. Likevel er deler av Malmö, Göteborg og Stockholm langt på vei lovløse i praksis. Politiet klarer ikke å hindre blodige gjengoppgjør, også annen kriminalitet florerer, billettkontrollører og ambulansesjåfører våger seg ikke inn uten politibeskyttelse.
– Å si at Sverige ikke har no-go-soner er som å si at Afghanistan ikke er en no-go-sone så lenge amerikanske elitesoldater kan gå inn, sier forfatter og økonom Tino Sanandaji...
Også blant de fem gjelder uenigheten mest nyanser. Linderborg og Färm mener sosiale reformer er nøkkelen nå. Färm og Trägårdh mener utviklingen tross alt er positiv, dels på grunn av fallende arbeidsledighet også blant innvandrere. Slike nyanser. Sanandaji er optimist, tror åpenheten nå peker mot gode løsninger. Linderborg er pessimist, sier hun “blir syk” av debattklimaet, og lurer på om kirkens sterke stilling er årsaken til at det er bedre i Norge....
– For velgerne er koblingen mellom innvandring og mislykket integrering og Sveriges sjokkerende kriminalitet – med sprengninger, skytinger og håndgranatangrep – åpenbar, mens politikerne lenge har ignorert den, sier Neuding.
Og når de nå plutselig erkjenner den, blir de ikke trodd, kan man legge til. En fersk måling viser at SD er landets nest største parti."
https://www.aftenposten.no/meninger...nvandringsdebatten--Frank-Rossavik?spid_rel=2
Her:
Har Sverige såkalte no-go-soner, slik det ofte hevdes? I sin opprinnelige, militære betydning, betyr det et område der politiet ikke våger å gå inn. Slike finnes ikke, sier myndighetene.
kommentator
Frank Rossavik
Aftenpostens utenrikskommentator
Likevel er deler av Malmö, Göteborg og Stockholm langt på vei lovløse i praksis. Politiet klarer ikke å hindre blodige gjengoppgjør, også annen kriminalitet florerer, biettkontrollører og ambulansesjåfører våger seg ikke inn uten politibeskyttelse.
– Å si at Sverige ikke har no-go-soner er som å si at Afghanistan ikke er en no-go-sone så lenge amerikanske elitesoldater kan gå inn, sier forfatter og økonom Tino Sanandaji, tilknyttet Handelshögskolan i Stockholm. Han er kurder, født i Iran og kom til Sverige som 9-åring.
Sanandaji er ingen spesielt krass røst i en debattkultur liberale Paulina Neuding, redaktør for tidsskriftet Kvartal, kaller “historisk dårlig”. – Det finnes en mistro, en hang til svartmaling av politiske motstandere og et sinne som burde mane ansvarlige politikere til ettertanke, sier hun.
Konflikt uten uenighet
Nøkkelordet er mistro, for den katastrofale debattkulturen Neuding omtaler, skyldes egentlig ikke saklig uenighet. Tvert imot, svenskene er nesten påfallende enige – nå:
Ja, landet har hatt for stor innvandring, og den skaper alvorlige problemer. Ja, innvandringen må begrenses kraftig. Ja, det trengs sterkere virkemidler i integreringen og mer politi. Ja, politikerne har vært naive. Ja, innvandringsdebatten er i alle år blitt holdt nede av “politisk korrekthet”. Ja, debattklimaet nå er et helvete. Ja, Sverigedemokraterna kan vinne valget, og det vil gi landet en identitetskrise.
Sist uke traff jeg fem meningsbærere i Stockholm: Sanandaji står Moderaterna, det svenske Høyre, nærmest. Neuding knyttes til Liberalerna, tidligere Folkpartiet, også borgerlig. Historikeren Lars Trägårdh vet jeg ikke hvor står. Daniel Färm er sosialdemokrat, leder av den svenske fagbevegelsens tankesmie, Tiden. Aftonbladets kulturredaktør Åsa Linderborg assosieres med Vänsterpartiet, Sveriges SV.
– Faktaresistent venstreside
Også blant de fem gjelder uenigheten mest nyanser. Linderborg og Färm mener sosiale reformer er nøkkelen nå. Färm og Trägårdh mener utviklingen tross alt er positiv, dels på grunn av fallende arbeidsledighet også blant innvandrere. Slike nyanser.
Sanandaji er optimist, tror åpenheten nå peker mot gode løsninger. Linderborg er pessimist, sier hun “blir syk” av debattklimaet, og lurer på om kirkens sterke stilling er årsaken til at det er bedre i Norge.
Linderborg vakte oppsikt da hun i 2016 skrev at venstresiden måtte slutte å mobbe og ignorere høyrepopulistiske Sverigedemokraterna (SD) og dets velgere. Svensker som burde stemme på venstresidens partier, strømmer mot høyre, konstaterte hun. Hvorfor? Fordi venstresiden behandlet SD-folk “som en gjeng innskrenkede dumskaller man ikke kan føre en rasjonell samtale med”.
Innvandringen i 2015–2016 var altfor stor, men “nå kommer det nesten ingen, vi har en politikk like streng som Ungarns”, sa Linderborg da jeg traff henne. Men hun medga gjerne at venstresiden kan være «faktaresistent» i innvandringsspørsmål.
Langt flere enn i Norge
Sverige har langt flere innvandrere enn Norge. Landet var blant dem som tok imot flest under flyktningbølgen i 2015–2016. 18 prosent av befolkningen er utenlandskfødt. I tillegg kommer fem prosent som er født i Sverige av utenlandske foreldre. Tilsvarende tall for Norge er 14 og tre.
23 prosent mot 17 er en betydelig forskjell. I tillegg kommer en annen sammensetning: Norge har en langt større andel europeiske arbeidsinnvandrere. Polakkene er største gruppe. I Sverige dominerer flyktningene, med syrere som største gruppe.
Fra 2012 til 2017 økte antall drap i Sverige fra 68 til 113. I Norge sank tallet fra 30 til 25 i samme periode. Det sier sitt.
Når politiet må bruke stadig større ressurser på alvorlig kriminalitet, legges landet åpent for den mindre alvorlige. En talsmann for politiet sier at Sverige er et “koldtbord for kriminelle”.
Man kan lukte SD-seier
– For velgerne er koblingen mellom innvandring og mislykket integrering og Sveriges sjokkerende kriminalitet – med sprengninger, skytinger og håndgranatangrep – åpenbar, mens politikerne lenge har ignorert den, sier Neuding.
Og når de nå plutselig erkjenner den, blir de ikke trodd, kan man legge til.
En fersk måling viser at SD er landets nest største parti. Sosialdemokratene (S) er fortsatt større og har sin kjente valgmaskin å sette i sving frem mot valget i september. Det er fristende å tro at statsminister Stefan Löfven (S) greier å bli størst, men man kan lukte at SD-leder Jimmie Åkesson vinner.