Gud og Gud. Kan til nød gå med på Jesus, for det er vel ingen tvil om kem som er Gud
Townes Van Zandt - Down home - The classic 1985 radio broadcast (2012)
Forsyne meg gis det ennå ut ting med han far sjøl, og det må hankes på autopilot når det inneholder ting ein ikkje har høyrt før. Artig setting å høre Townes låtar med saxofon, som på versjonen av
No place to fall. Fin oppsummering etter åpningslåta Dollar bill blues:
"That's always been my mother's least favourite song"
Liner notsa kunne nok vært mer forseggjorte, men det er vel en utgivelse som er myntet på suckers som meg, og som kun er ute etter en kjapp dollar. Småsimpelt:
Men greit nok, forventet ikkje noe ala Colin Escott i den siste ugvielsen Sunshine boy. Lyden på denne er også litt sånn bob bob. En god del sus rett og slett, men samma det. Musikalsk gruser det jo det meste av audiofilt fjas okke som.
Han covrer også Just like tom Thumb's blues, apropos Highway 61 revisited sin aktuelle status annet sted her, så avslutter med Steve Earle sin oppsummering om Townes og Bob Dylan:
"Townes van Zandt is the best songwriter in the whole world and I'll stand on Bob Dylan's coffee table in my cowboy boots and say that".
AMEN!
