Det blir mer og mer klart for meg at dette er samtidsmusikk. Får samme følelsen som når jeg hørte Steve Reich - hans '6 Pianos', 'Clapping Music', 'Piano Phase', 'Phase Patterns', '6 Organs' og så videre. Det handler om det samme.
Det betyr ikke at jeg mener Ulver kjører kopimaskin - jeg syns ærlig talt at 'Nattens Madrigal' er et av de beste norske albumene noensinne!
Fordi det knytter sjangerne sammen og viser hvor lite som skal til for å være sjangeroverskridende.
Og nettopp denne (litt obskure) sjangeroverskridelsen gjør dette til en klassiker.
Og - hørt på et godt anlegg så gjør en ikke vondt i ørene i det hele tatt
Det ern fullstendig transcenderende opplevelse.
At Ulver gikk i en helt annet musikalsk retning etter dette er helt naturlig.
Black metal var ferdig - liksom.
Neste ut: Because you can't, you won't and you don't stop