Hva lytter du til i dag? (Del2)

[bluesbreaker]

@Townes
Ikke overvettes begeistra for Clapton
Næh:

Originalen er som oftest best ja

-men,sjøl en guttunge kan jo spille "Hideaway"!

 

[united]

Cathy Lemons and Johnny Ace - Lemonace (2010)

Kool blues, kul stemme på dama.
Men henda på låret?

 

[Townes]

Cathy Lemons and Johnny Ace - Lemonace (2010)

Kool blues, kul stemme på dama.
Men henda på låret?

Ja, forkastelig! Burde vært en smal sak å få henda oppunder det skjørtet der. Han bør skjerpe seg.

 

[B Rasse]

How To Dress Well – Struggle

 

[bluesbreaker]

 

[bluesbreaker]

 

[TM-1]

Sinne Eeg: Don't Be So Blue - YouTube Sinne Eeg. Har mye bra denne dama!

 

[motoren]

Over til denne karen

mvh

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Paul & Linda McCartney - RAM

 

[oct]

Denne:

cd.

mvh

 

[Torja]

Ikke alle liker hu Kari, men jeg liker'a..

 

[Townes]

Dwight'n - 3 pears (2012)

Han har det fortsatt, gode gamle Dwight'n. Han er rett og slett sjef.

 

[mikefish]

Nye Donald Fagen.

sunken condos (cd)

mvh. s,

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Eno - Another green world

 

[janfrt]

Fant platen på Qobuz. Interessant med nye retninger. Har du en kommentar til denne innspillingen og til damene som fremfører dette?

 

[lars_erik]

Musikk til maten.

 

[janfrt]

Eno - Another green world

Fantastisk plate! I sin tid kjøpte jeg ALT hvor Robert Fripp var med og det var vel slik (ihvertfall) jeg oppdaget Brian Eno. Phil Collins på trommer og John Cale på fiolin.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Eno - Another green world

Fantastisk plate! I sin tid kjøpte jeg ALT hvor Robert Fripp var med og det var vel slik (ihvertfall) jeg oppdaget Brian Eno. Phil Collins på trommer og John Cale på fiolin.

Fripp er klart den gitarist som har betydd mest for meg og min musikksmak. Han har sin egen unike spillestil.

 

[lars_erik]

 

[Townes]

Whiskeytown - Strangers almanac (1997)

Temmelig imponerende å levere noe sånt i begynnelsen av 20 årene. Men så er jo Ryan Adams noe for seg sjøl. Modent og elegant. Og så den stemmen da! 16 days inneholder en av tidenes fineste bruer som undertegende veit om, og i tillegg så sjenker han oss gaver i form av øremassaje i nydelige Houses on the hill og Dancing with the women at the bar. Excuse me while I break my own heart tonight er ikkje dusinvare den heller. Makeløs fyr

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Berlin Philarmoniker Herbert von Karajan - Edvard Grieg Peer Gynt Suiten No 1&2

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Vis vedlegget 162232

What in all the worlds are you listening to man?
Nei, nå skal de fattige ha wienerbrød, altså. Du lytter til Deep dark woods... ja ja. Undrenes tid er ennu ikke over.

 

[united]

Dusty Springfield - Where Am I Going (1967)

Bra stemme på denne engelske pop-soul-dama.

 

[Townes]

Teenage fanclub - Bandwagonesque (1991)

En moderne klassiker. Skottene i Teenage Fanclub hadde sin storhetstid på 90 tallet. Da leverte de noen feiende flotte popalbum, med denne og Grand Prix (95), som de to beste, og med Songs from Northern Britain hakk i hel.

Tungt inspirert av Beatles, Byrds og Big Star serverer Norman Blake og Gerrard Love de vidunderligste poplåter. Her er det ikkje et eneste overflødig spor fra nydelige The Concept åpner skiva, til Is this music? (med sekkepiper og det hele, de er jo tross alt skotter), avslutter skiva. Personlige favoritter er December, Star sign og Guiding star. En perle fra et band som var fenomenale på sitt beste, men som nå stort sett bare er en skygge av seg selv.

Håper forøvrig eg ikkje blir saksøkt av Gene Simmons nå

 

[united]

Kiss var aldri fenomenale, så det kan du ta med ro, Tow.
Mulig jeg får bank nå, men det er en helt annen sak da, er vant til det.

Shemekia Copeland - Turn The Heat Up (1998)

Det er litt av en voksen stemme på en 19-åring det.
Veldig bra debut.

 

[Townes]

Kiss var aldri fenomenale, så det kan du ta med ro, Tow.
Mulig jeg får bank nå, men det er en helt annen sak da, er vant til det.

Shemekia Copeland - Turn The Heat Up (199

Det er litt av en voksen stemme på en 19-åring det.
Veldig bra debut.

Kiss var aldri fenomenale, nei, men Chaim Weitz er en fenomenal forretningsmann...

 

[oct]

Kate Bush. The Whole Story:

vinyl.

mvh

 

[bluesbreaker]

Fant platen på Qobuz. Interessant med nye retninger. Har du en kommentar til denne innspillingen og til damene som fremfører dette?

janft.

A Worcester Ladymass er Trio Mediaeval`s femte plate fra ECM, (som alltid svarer for god lyd).
Dette er rekonstruksjoner fra en trettenhundretallsmesse for Jomfru Maria basert på manuskripter fra et engelsk Benediktinerkloster.
Dette er tre norske kvinnelige sangere som har gjort seg bemerket med arrangementer og utførelse av middelaldermusikk.
De har vært representert med "Recording of The Month" i Stereophile hvor vokalopptak og musikk roses som forbilledlig.

ECM presseskriv:
Founded in 1997, Trio Mediaeval developed its unique repertory during intense periods of work at the Hilliard Summer Festivals in England and Germany between 1998 and 2000, and subsequently with Linda Hirst and John Potter. "Singing doesn't get more unnervingly beautiful," wrote Joshua Kosman of the San Francisco Chronicle, who declared their San Francisco debut "among the musical highlights of the year." He added, "To hear the group's note-perfect counterpoint is to be astonished at what the human voice is capable of." “These three women have astonishingly beautiful voices,” Robert Levine wrote in American journal Stereophile, “with individual timbres that nonetheless mingle seamlessly... Trio Mediaeval sings with feeling, depth, and — dare I say it? — soul”. Such sentiments were echoed also throughout Europe. "A most impressive new group,” said Britain’s Early Music Review: “Their clear and unforced voices, with superb control of intonation and blend of tone, combine with an obvious musical intelligence, as evidenced by their ability to shape a musical line and give structure to a piece. Others have tried to reinterpret the medieval repertoire for soprano voices, but none as successfully as this young group."

Veldig fint å høre på innimellom Rock og Køntri.

 

[bluesbreaker]

Er litt smålei køntri kjenner jeg, og kan bli med på ENO-brisen m denne:

Taking Tiger Mountain (by Strategy)
1974

 

[Townes]

Little Milton - We're gonna make it (1965)

Little Milton blander blues, soul og r&b på utsøkt vis. Vokalen hans minner meg tidvis noe om sjølvasten Bobby Blue Bland, i den forstand at den kan være myk, nærmest sensuell, for så å bli ei kruttønne av et fyrtårn. Han har hatt en lang og innholdsrik karriere, men personlig så foretrekker eg de tidlige tingene (Chess), og især denne skiva her. Tittelkuttet er og forblir en evergreen.

 

[united]

Ingen tvil om at han er stor ja, LilleMilten.

Fortsetter med dameblues, her ei som godt mulig er et forbilde for Shemekia, vi snakker jo tross alt om selveste The Queen.

Koko Taylor - I Got What It Takes (1975)

En stemmebruk som lukter svidd.

 

[oct]

Stones. "Get Yer Ya-Ya`s Out!" Konsertopptak:

vinyl.

mvh

 

[BurntIsland]

Lee Clayton - Naked Child (1979)

Vis vedlegget 161910

Steike, denne har vært med meg lenge. Litt ujevn, men himmel for noen låter han kunne hoste opp. I Ride Alone er så god at jeg har ingen problemer med de småkjipe bøtte-bøtte-bøtte overgangene på trommene. Ohoi, det er mye deilig gitarspillingen her. En klassiker. Synd han tulla det til for seg selv.

Flott plate det der, men denne er vel enda et hakk bedre, men smak og behag. Så ham på Cruise Cafe i Oslo. Dessuten tror jeg han har våknet til live igjen.

Lee Clayton - Border Affair (Capitol, 197

Vis vedlegget 161927

Etter et omfattende vurderinger over flere dager kan jeg konkludere med at janft tar feil. Det er Naked Child som er best
Cruise Cafe konserten fins på plate forresten, jeg lurer på om jeg burde hatt den..

 

[Townes]

Lee Clayton - Naked Child (1979)

Vis vedlegget 161910

Steike, denne har vært med meg lenge. Litt ujevn, men himmel for noen låter han kunne hoste opp. I Ride Alone er så god at jeg har ingen problemer med de småkjipe bøtte-bøtte-bøtte overgangene på trommene. Ohoi, det er mye deilig gitarspillingen her. En klassiker. Synd han tulla det til for seg selv.

Flott plate det der, men denne er vel enda et hakk bedre, men smak og behag. Så ham på Cruise Cafe i Oslo. Dessuten tror jeg han har våknet til live igjen.

Lee Clayton - Border Affair (Capitol, 197

Vis vedlegget 161927

Etter et omfattende vurderinger over flere dager kan jeg konkludere med at janft tar feil. Det er Naked Child som er best
Cruise Cafe konserten fins på plate forresten, jeg lurer på om jeg burde hatt den..

Men det er jo debuten som er best av dem alle

 

[BurntIsland]

Lee Clayton - Naked Child (1979)

Vis vedlegget 161910

Steike, denne har vært med meg lenge. Litt ujevn, men himmel for noen låter han kunne hoste opp. I Ride Alone er så god at jeg har ingen problemer med de småkjipe bøtte-bøtte-bøtte overgangene på trommene. Ohoi, det er mye deilig gitarspillingen her. En klassiker. Synd han tulla det til for seg selv.

Flott plate det der, men denne er vel enda et hakk bedre, men smak og behag. Så ham på Cruise Cafe i Oslo. Dessuten tror jeg han har våknet til live igjen.

Lee Clayton - Border Affair (Capitol, 197

Vis vedlegget 161927

Etter et omfattende vurderinger over flere dager kan jeg konkludere med at janft tar feil. Det er Naked Child som er best
Cruise Cafe konserten fins på plate forresten, jeg lurer på om jeg burde hatt den..

Men det er jo debuten som er best av dem alle

Den fra 73? har ikke hørt den (og siden jeg ikke har hørt den så kan den vel ikke være noe særlig..)

 

[danelectro]

Lee Clayton - Naked Child (1979)

Vis vedlegget 161910

Steike, denne har vært med meg lenge. Litt ujevn, men himmel for noen låter han kunne hoste opp. I Ride Alone er så god at jeg har ingen problemer med de småkjipe bøtte-bøtte-bøtte overgangene på trommene. Ohoi, det er mye deilig gitarspillingen her. En klassiker. Synd han tulla det til for seg selv.

Flott plate det der, men denne er vel enda et hakk bedre, men smak og behag. Så ham på Cruise Cafe i Oslo. Dessuten tror jeg han har våknet til live igjen.

Lee Clayton - Border Affair (Capitol, 197

Vis vedlegget 161927

Etter et omfattende vurderinger over flere dager kan jeg konkludere med at janft tar feil. Det er Naked Child som er best
Cruise Cafe konserten fins på plate forresten, jeg lurer på om jeg burde hatt den..

Men det er jo debuten som er best av dem alle

Den fra 73? har ikke hørt den (og siden jeg ikke har hørt den så kan den vel ikke være noe særlig..)

Har heller ikke debuten, men tipper den er litt for country. Naked Child er mannens mesterverk. Knallsterk.

 

[Townes]

Kim Lenz & the jaguars - It's all true (2009)

Kul plate fra ei kul dame. Som enhver skjønner ut fra coveret er dette klassisk erketypisk trance. Eller rockabilly. Blander de to der. Temmelig autentisk sound og feel over denne skiva, og det lukter 50 tallet helt inn i ståvo. Nylig avdøde Nick Curran spiller gitar på denne skiva.

 

[Townes]

Lee Clayton - Naked Child (1979)

Vis vedlegget 161910

Steike, denne har vært med meg lenge. Litt ujevn, men himmel for noen låter han kunne hoste opp. I Ride Alone er så god at jeg har ingen problemer med de småkjipe bøtte-bøtte-bøtte overgangene på trommene. Ohoi, det er mye deilig gitarspillingen her. En klassiker. Synd han tulla det til for seg selv.

Flott plate det der, men denne er vel enda et hakk bedre, men smak og behag. Så ham på Cruise Cafe i Oslo. Dessuten tror jeg han har våknet til live igjen.

Lee Clayton - Border Affair (Capitol, 197

Vis vedlegget 161927

Etter et omfattende vurderinger over flere dager kan jeg konkludere med at janft tar feil. Det er Naked Child som er best
Cruise Cafe konserten fins på plate forresten, jeg lurer på om jeg burde hatt den..

Men det er jo debuten som er best av dem alle

Den fra 73? har ikke hørt den (og siden jeg ikke har hørt den så kan den vel ikke være noe særlig..)

Den ja. Den er jo helt fantastisk!

@danelectro:

for country??? Det gåkke an

 

[BurntIsland]

Noen sa at dette var ei bra skive for meg som helst lytter til en blanding av countrymetal og drugabilly. Her var det lite country, for lite mettall, for lite drøgs, men steike god ***billy.. (hvordan var det nå jeg skrudde opp hastigheten igjen..hmmm) (edit: de gjorde det visst selv)

 

[united]

Det får være nok kjærringmuzak, det får være måte på også.

Little Milton - If Walls Could Talk (1970)

Herming, derimot, går aldri av moten.