Den der har jeg også på vinyl (kjøpt da den kom ut), men spiller den aldri p.g.a. dårlig lyd. Er det det på din utgave óg?
WISHBONE ASH
LIVE DATES (1973)
dobbel vinyl
Den der har jeg også på vinyl (kjøpt da den kom ut), men spiller den aldri p.g.a. dårlig lyd. Er det det på din utgave óg?
WISHBONE ASH
LIVE DATES (1973)
dobbel vinyl
Et mesterverk!
FY flate så bra lyd det er på denne.
(Musikken er også bra)
Du har fått smaken på denne nå, og overvunnet skepsismen?Hugh Laurie - Let them talk Lar denne morogutten starte ballet i dag.
Nei, min er det bra lyd på. Egentlig veldig bra. Litt lavt nivå,så man må skru opp litt, men klar og ustressa.Den der har jeg også på vinyl (kjøpt da den kom ut), men spiller den aldri p.g.a. dårlig lyd. Er det det på din utgave óg?
WISHBONE ASH
LIVE DATES (1973)
dobbel vinyl
Helt grei, men blir ikke spilt mye. Mer så "må ha hørt".Du har fått smaken på denne nå, og overvunnet skepsismen?Hugh Laurie - Let them talk Lar denne morogutten starte ballet i dag.
JA TAKK
FY flate så bra lyd det er på denne.
(Musikken er også bra)
Du mente vel
"FY flate så bra musikk det er på denne.
(Lyden er også bra)"
?
Aksustisk unplugged altså? I motesetning til elektrisk unplugged?Smokin' Joe Kubek & Bnois King - Close to the Bone (2012)
Bra Texas Blues, denne gang 'unplugged'.
Akustisk altså, og da blir det fort folk blues av det.
Big Bill Broonzy - Sings folk songs (1956)
Fikk lyst å høre noe blues sjøl, gitt. Kjenner "formen" er i ferd med å komme skikkelig tilbake, etter at det kun har vært sporadiske drypp av blues i det siste. Dette er innspillinger Broonzy gjorde for Smithsonian Folkways så sent som i 1956. Glimrende countryblues, med en fabelaktig versjon "This train (is bound for glory)", hvor han backes av et gospelkor. Feiende flott.
Fy faen som jeg har lett! Ommøblerer hele kjellerstuen og platene ligger strødd. Uansett, mitt nr. er det samme som din, så da har du nok fått deg en original.Nei, min er det bra lyd på. Egentlig veldig bra. Litt lavt nivå,så man må skru opp litt, men klar og ustressa.Den der har jeg også på vinyl (kjøpt da den kom ut), men spiller den aldri p.g.a. dårlig lyd. Er det det på din utgave óg?
WISHBONE ASH
LIVE DATES (1973)
dobbel vinyl
Kjøpte den i Vikingskipet i helga.
Den ser ny og uspillt ut. Den er nok en re-issue.
MCSP254 MAPS7169
Hvilket nr har din?
-og opptaket er fra 1963!Do Right er helt grei.
Denne er fabelaktig.
Vis vedlegget 162976
Mobile Fidelity SACD. Magisk bra lyd! Denne er et eksempel til etterfølgelse for alle lydteknikere som tror at god lyd er lik høy lyd. Ala Susanne Sundfør`s katastrofalt evneveike lydmann.
Skal du prøve å ta meg for oversettelsen, bør du kanskje ikke være så ordblind??Aksustisk unplugged altså? I motesetning til elektrisk unplugged?Smokin' Joe Kubek & Bnois King - Close to the Bone (2012)
Bra Texas Blues, denne gang 'unplugged'.
Akustisk altså, og da blir det fort folk blues av det.
Jøss. Den er nok aldri spillt og ny. Ga 150kr for den.Fy faen som jeg har lett! Ommøblerer hele kjellerstuen og platene ligger strødd. Uansett, mitt nr. er det samme som din, så da har du nok fått deg en original.Nei, min er det bra lyd på. Egentlig veldig bra. Litt lavt nivå,så man må skru opp litt, men klar og ustressa.Den der har jeg også på vinyl (kjøpt da den kom ut), men spiller den aldri p.g.a. dårlig lyd. Er det det på din utgave óg?
WISHBONE ASH
LIVE DATES (1973)
dobbel vinyl
Kjøpte den i Vikingskipet i helga.
Den ser ny og uspillt ut. Den er nok en re-issue.
MCSP254 MAPS7169
Hvilket nr har din?
Vis vedlegget 162986
Jævla laptop-tastatur altsåSkal du prøve å ta meg for oversettelsen, bør du kanskje ikke være så ordblind??Aksustisk unplugged altså? I motesetning til elektrisk unplugged?Smokin' Joe Kubek & Bnois King - Close to the Bone (2012)
Bra Texas Blues, denne gang 'unplugged'.
Akustisk altså, og da blir det fort folk blues av det.
Inspirert av bluesbreaker fikk eg også lyst til å høre denne
Muddy Waters - Folk singer (1964)
Spilt inn i Chicago 1963, med Muddy og Buddy Guy på akustiske gitarer, Willie Dixon (såklart) på bass, og Clifton James på trommer. Willie Dixon står også bak produksjonen av skiva. Muddy går tilbake til røttene sine her, på det som er hans eneste fullblods akustiske album, og gjør det på suverent vis. Dette er koolt og laidback, og tempoet er skrudd kraftig ned, med unntak av Good morning little schoolgirl, som svinger litt mer. Det var nok et visst taktisk grep fra Chess Records å gjøre denne innspillingen akkurat på denne tida, og navnet på plata var heller ikke tilfeldig. Folk-musikken var på full fart oppover hitlistene, bluesfolka ble "gjennoppdaget" over en lav sko (Skip James, Son House og Mississippi John Hurt for å nevne et par), så her var håp publikumsfrieri av frekkeste sort Plata ble riktig så godt mottatt, og allerede den gang ble den gode, vitale og dynamiske lyden på skiva kommentert.
Husker forøvrig at det var en tråd her på asylet en gang, om at alle utgivelser av denne plata liksom skulle låte så dårlig. Kan ikkje fatte det egentlig, syns det låter helt knall eg. Har ingentin å utsette på verken musikk eller lyd.