Et av mine beste kjøp dette året,flott laget plate med dog litt blass lyd.
Ruthie Foster - Let it burn (2012)
Gir denne en ny sjans etter at den havnet i glemmeboka etter første lytt. Liten tvil om at Ruthie Foster har kontroll på stemmebåndene sine, her er det både kraft og følelser i sving, men eg har ennå ikkje tatt helt av på denne plata, til tross for at hun covrer the black keys (Everlasting light). Albumet består for det meste av covere, bl.a. Johnny Cash, John Martyn, William Bell og David Crosby. Det hele bakt inn i en bunnsolid produksjon med dyktige musikere over hele fjøla (koring bl.a. the blind boys of Alabama), musikalsk i skjæringspunktet soul/gospel/pop. Fint er det, men vil påstå at denne ikkje når opp til the phenomenal Ruthie Foster fra 2007, som var veldig god.
mvh
Eg reagerte ikkje på lyden på denne i det hele tatt, det sier vel egentlig mest om det eg hører på til vanlig sikkert...
Vil tro du kan like både the phenomenal Ruthie Foster, samt den the truth according to Ruthie Foster som kom noen år senere da.