Hva lytter du til i dag? (Del2)

[oct]

Barbara Mandrell:

God "køntri" går man ikke lei.

mvh

 

[Torja]

BBKing med DTS HD Master 5.1 lyd, høy oppløst altså..

 

[JanR]

Passe på mens man har huset for seg selv....den her skal spilles HØYT

Cd.

/jan

 

[Torja]

Adele..

DTS HD Master 5.1..

 

[oct]

Melissa Horn. Långa nätter:

Godt kjent blandt flere her inne, og en meget bra skive fra grannelandet.

mvh

 

[TT.]

[h=1]Grace Jones ‎– Nightclubbing på vinyl[/h]

 

[Townes]

The dream syndicate - Ghost stories (1988)

Ghost stories fra 1988 er kanskje ikkje reknet som det aller beste i DS diskografien, men den har en solid plass i mitt musikkhjerte. Kanskje fordi det var det første eg hørte med Wynn & Co. Åpningslåta The side I'll never show er et skoleeksempel i akkurat passe mørk rock; smått desperat på versene og et supercatchy refreng. Vakre pianobaserte ballader i nydelige Whatever you please og Someplace better than this er det også plass til, og jommen lurer de ikkje inn en Blind Lemon Jefferson cover også; See that my grave is kept clean gjøres på fremragende vis. Legg til perlen Loving the sinner, hating the sin og du har et knallalbum!

Paisely underground var fine greier.

 

[JanR]

Cd.

/jan

 

[BurntIsland]

The dream syndicate - Ghost stories (198

Vis vedlegget 143323

Ghost stories fra 1988 er kanskje ikkje reknet som det aller beste i DS diskografien, men den har en solid plass i mitt musikkhjerte. Kanskje fordi det var det første eg hørte med Wynn & Co. Åpningslåta The side I'll never show er et skoleeksempel i akkurat passe mørk rock; smått desperat på versene og et supercatchy refreng. Vakre pianobaserte ballader i nydelige Whatever you please og Someplace better than this er det også plass til, og jommen lurer de ikkje inn en Blind Lemon Jefferson cover også; See that my grave is kept clean gjøres på fremragende vis. Legg til perlen Loving the sinner, hating the sin og du har et knallalbum!

Paisely underground var fine greier.

Apropos "Loving the Sinner.." - et band vi delte øvingslokaler med for fryktelig lenge siden spilte denne låta, og jeg husker de hadde skrevet ned teksten "I know that somewhere a man waits for her, in Missouri" og det siste ordet gir jo teksten et litt annet innhold en "misery" gjør

Jeg våknet forøvrig med "Harriet Tubman" på min mentale walkman i dag, og det utløste en liten paisley underground formiddag med Long Ryders, Rain Parade, Opal og Dream Syndicate..

 

[TT.]

[h=1]Supertramp ‎– Breakfast In America på vinyl[/h]

 

[ErosLoveking]

Konserten på Garage (eller var det Hulen? ) i 1992 var direkte årsak til valg av videre karriere som fotograf, og spontanavbrudd som desillusjonert, forvillet, bortkommet student på UiB. Et valg jeg aldri har angret et sekund på senere. Det halve året i Bergen var storveis moro da.....
Tav Falco på Gamla, Oslo, et par år senere var heller ikke noen bomtur.

Side A er som å høre Cramps under pisken, ikke like vilt, men det bobler i kulissene. Eksentriske Tav Falco vil nok aldri måle seg med Lux Interiors utadvendte karismatiske galskap, men deres musikalske plattform og inspirasjon er kliss like. Produsert av Alex Chilton, har helt klart sine øyeblikk og enkelte låter som gjør albumet mer enn verdt en lytt.

Tav Falco´s Panther Burns - "The World We Knew"

 

[ErosLoveking]

The dream syndicate - Ghost stories (198

Vis vedlegget 143323

Ghost stories fra 1988 er kanskje ikkje reknet som det aller beste i DS diskografien, men den har en solid plass i mitt musikkhjerte. Kanskje fordi det var det første eg hørte med Wynn & Co. Åpningslåta The side I'll never show er et skoleeksempel i akkurat passe mørk rock; smått desperat på versene og et supercatchy refreng. Vakre pianobaserte ballader i nydelige Whatever you please og Someplace better than this er det også plass til, og jommen lurer de ikkje inn en Blind Lemon Jefferson cover også; See that my grave is kept clean gjøres på fremragende vis. Legg til perlen Loving the sinner, hating the sin og du har et knallalbum!

Paisely underground var fine greier.

Steve Wynn gjorde mektig inntrykk på undertegnede for mange herrens år siden, den gang han entret scenen nærmere 4 på morgenkvisten, på det som dengang var TMV-tomta i Trondheim. (nå mest kjent for området som huser Solsiden). For noen kulisser! , slitent fabrikklokale og morgensola på vei opp, mektig inntrykk på en ung fremadstomende trønder den gang. Noen flere her som var på TMV-festivalen en gang på 90-tallet?? Har t-shirt liggende i samlinga et eller annet sted...

 

[BurntIsland]

The dream syndicate - Ghost stories (198

Vis vedlegget 143323

Ghost stories fra 1988 er kanskje ikkje reknet som det aller beste i DS diskografien, men den har en solid plass i mitt musikkhjerte. Kanskje fordi det var det første eg hørte med Wynn & Co. Åpningslåta The side I'll never show er et skoleeksempel i akkurat passe mørk rock; smått desperat på versene og et supercatchy refreng. Vakre pianobaserte ballader i nydelige Whatever you please og Someplace better than this er det også plass til, og jommen lurer de ikkje inn en Blind Lemon Jefferson cover også; See that my grave is kept clean gjøres på fremragende vis. Legg til perlen Loving the sinner, hating the sin og du har et knallalbum!

Paisely underground var fine greier.

Steve Wynn gjorde mektig inntrykk på undertegnede for mange herrens år siden, den gang han entret scenen nærmere 4 på morgenkvisten, på det som dengang var TMV-tomta i Trondheim. (nå mest kjent for området som huser Solsiden). For noen kulisser! , slitent fabrikklokale og morgensola på vei opp, mektig inntrykk på en ung fremadstomende trønder den gang. Noen flere her som var på TMV-festivalen en gang på 90-tallet?? Har t-shirt liggende i samlinga et eller annet sted...

Det var vel rundt "Fluoresence" hvis ikke min omtåkede hjerne tar fullstendig feil.. Etter det skulle det gå mange år før jeg så Steve Wynn live igjen (på Credo i Trondheim forøvrig..)

 

[tce-teams]

spotify

tune in radio mobil htc sensation xl solo med beats fra dr.dre

 

[Kaare G. Opsahl]

Fra et lite men hyggelig utvalg her nede på den svenske vestkysten. Nærmere bestemt åbyfjorden mellom Lysekil og Smøgen

 

[Torja]

Cream..

 

[ErosLoveking]

Kjøper av ren "plikt", har jo fulgt bandet siden tidenes morgen, og er den første til å si at på sitt beste var de sjukt bra. Har et 20/30-talls turbokonserter på 90-tallet under beltet, og fått med meg noen store øyeblikk, ikke minst på hjemmebane i Oslo. Hertisen var en bra mann, men den meningsløse leflinga med religion og lobotemert pjatt sørget heldigvis for exit turbo om enn noe for sent.

Null forhåpninger, men blir likevel såpass positivt overrasket at jeg vil si dette albumet står til godkjent og greit. Om enn noe anonymt på låtsiden, noe nytt "Ass Cobra" vil nok hverken vi eller bandet noen gang oppleve igjen, så funker det ganske bra. Litt mer punk, litt mindre sirkus. Kunne bare vokalist Tony Sylvester "funnet opp" en bandfigur uten liknende ansiktsmaling som Hank......

Turbonegro - "Sexual Harassment"

 

[motoren]

Beste kjøp i år,utrolig flott plate

mvh

 

[TT.]

[h=1]U2 ‎– The Joshua Tree på vinyl[/h]

 

[Handsoer]

På tide å utvide litt, prøver meg på litt svensktoppar,
har forstått det slik at dette bandet har en mengde kramgoe låter.

fikk en liten intro på ''Wondrous Stories'' som ga mersmak.

 

[JanR]

På tide å utvide litt, prøver meg på litt svensktoppar,
har forstått det slik at dette bandet har en mengde kramgoe låter.

Vis vedlegget 143340

fikk en liten intro på ''Wondrous Stories'' som ga mersmak.

Det der er svensktopper for videregående


Tror jaggu jeg skal herme litt, og slenge på den her - vinyl må vite.

/jan

 

[Kaare G. Opsahl]

liker denne skiva også på ferie og greier

 

[Townes]

Bobby "Blue" Bland - Two steps from the blues (1961)

Ai ai ai. Dette er virkelig saker. Burde kanskje vært postet i blues tråden, men her er det såpass mye soul å spore også at den havner her. Opprinnelig utgitt i 1961, og udiskutabelt Bland's fineste øyeblikk på Duke Records. Om eg skulle måtte liste mine favorittvokalister gjennom alle tider, er det slettes ikkje utenkelig at Bland hadde havna på topp 10 lista. Han gir meg gåsehud gang etter gang. Den ømme måten han innleier Cry, cry, cry på, for deretter snerre til litt seinere i låta så eg kvepper i stolen er ubetalelig. Don't cry no more må nesten høres for at ein skal skjønne kraften i stemma hans, det er nemlig ikkje mulig å forklare slikt med ord.

Two steps from the blues inneholde noen glimrende mollstemte ballader, bl.a. standardlåta St. James Infirmary, og ikkje minst I'll take care of you. Sistnevnte bør være velkjent for de som kjenner sin Mark Lanegan diskografi. Lanegan sin versjon er brillefin, men her blir han eid Stemmen til Bland, de utsøkte blåsearrangementene og de fundamentalt gode låtene gjør dette til en evigvarende klassiker. En halvtime av reint gull!

 

[TT.]

Larry Carlton and Tak Matsumoto -TAKE YOUR PICK på CD

 

[Handsoer]

svenskene var kjempeflinke de...
nå litt polsk populærmusikk som er et samlingspunkt for hele familien (fra 7-50)

 

[TT.]

tilbake til vinyl og Carole King - Tapestry (180g)

 

[oct]

Cat Stevens.

Noen tidlige sanger.

mvh

 

[Bent]

Denne kan fort havne på topp 10 når året skal oppsumeres
Barna Howard - S/T (2012)

 

[Slabbedask]

Denne.

 

[TT.]

Acoustic Alchemy ‎– The Beautiful Game på CD


I S T E R E O

 

[Bentgun]

Meget godt førsteinntrykk så langt!

 

[TT.]

[h=1]Bryan Ferry ‎– Bête Noire på CD[/h]
http://991.com/newGallery/Bryan-Ferry-Bete-Noire-516525.jpg

 

[jobb]

Vil slå et slag for Portico Quartet

 

[mikefish]

Go'plate dette.

J.Mascis - several shades of why (cd)

mvh. s,

 

[oct]

Thin Lizzy:

cd.

mvh

 

[Bent]

I bilen på vei til jobb:
Joe Pug - Messenger (2010)

 

[gismo]

flac

gismo

 

[Townes]

I bilen på vei til jobb:
Joe Pug - Messenger (2010)

Hah! Samme som snurret i bilen min på vei til jobb i dag. Såpass tidlig på an at nyhetsmorgen på P2 ennå var et stykke unna, og det var tilfeldigvis forrige Joe Pug som sto i spilleren

 

[Townes]

Fleetwood Mac - Fleetwood Mac (1968)

Har kunnet styre min begeistring for noen av megasuksessene til Fleetwood Mac på siste halvdel av 70 tallet, men debuten, utgitt på Blue Horizon i 1968 er så bra som kvit blues kan få blitt, mye takket være Peter Green's mer enn godkjente gitarspill. Tungt inspirert av svart blues gjør de her en blanding av egne låter og covere av Robert Johnson, Howlin Wolf og Elmore James, en stor inspirator for Green's gitarspill. Green's egen Long Grey Mare får det til å rykke i dansefoten til undertegnede. Versjonen av James' Shake your moneymaker lukter det svidd av. Debuten er og forblir min favoritt med Fleetwood Mac.

 

[Townes]

The barracudas - Drop out with the barracudas (1981)

Britisk musikk fra 80 tallet som er bra? Er det mulig da? Joda, debuten til the Barracudas, som rett nok inkluderte medlemmer over Atlanteren også, er fin i dag også. Litt 60s garage vibber, litt Byrds, og litt mindre Beach boys enn du skulle forvente gitt coveret, sjøl om surfelementene er på plass her også. Gode melodier over hele fjøla! Summer fun var sogar en kvasihit året før plata kom, og inne på topp 50 single lista i UK.

De har nok hørt gitaren til Roger McGuinn ja.