Bjørn; En standard CBT (som nesten alle høyttalere) vil være rundstrålere opp til et visst punkt. Med tanke på den smale bredden er vel det punktet ganske høyt i frekvens.
I din mening, vil det være en fordel å begrense dette med feks demping, mer avansert konstruksjon med cardioide, veldig bred baffel/vingedesign el, eller er det ikke et så stort problem med CBT i praksis?
Jeg tenkte mye på dette forleden mens jeg så på impulsresponsen til CBT og fikk for meg en idé om at den utstrakte impulsresponsen kanskje bidrar til at CBT ikke blir like utsatt for hørbar degradering som vanlige høyttalere mtp refleksjonen fra frontveggen.
Bet meg merke i kommentarer på nettet om at CBT virket å være mer tolerant ovenfor plassering enn andre ting, så hodet spant litt rundt etter forklaring på hvorfor.
Siden du har både CBT og constant directivity horn av stor størrelse, som jo er rake motsetninger, hvordan ville du beskrevet forskjellen i opplevelse av musikk? CBT har jo også en kapasitet av en annen verden, så opplever du en forskjell i dynamisk uttrykk, snap/smekk, bitt osv?
Totem høyttalerene imponerte mest med utrolig klarhet og åpenhet (Synd ingen selger Totem i Norge?) samt STOR lyd fra deres små tower og stativ høyttalere. Samme gjaldt den nye aktive de har. Men krever nok god matching for å ikke bli for skarpe i lengden IMØ. Og her er vel mye av fordelen med TE, Duevel, MBL og de andre uansett prisleie -har til gode å høre dem skarpe og slitsomme.
