Da har man vært på Hamar og slaktet lommeboka! Først en tur innom Vinyl & Kaffe for en liten prat og handel med Håkon, kan endelig kaste ut Rhino 2013 utgaven av Back In…… og erstatte med denne. Så videre opp til Hifi-Klubben for å hente en forhåndsbestilling.
Vel hjemme lå en pakke fra Big Dipper via Post Nord på trappa med gammelt nytt fra Røros og hygieneartikler.
Ok, bare lurte på eventuelle forskjeller, de er fine de Genesis platene fra Classic men Selling er jo favoritten så den kunne man jo hatt på femogførr også.
Da har man vært på Hamar og slaktet lommeboka! Først en tur innom Vinyl & Kaffe for en liten prat og handel med Håkon, kan endelig kaste ut Rhino 2013 utgaven av Back In…… og erstatte med denne. Så videre opp til Hifi-Klubben for å hente en forhåndsbestilling.
Vel hjemme lå en pakke fra Big Dipper via Post Nord på trappa med gammelt nytt fra Røros og hygieneartikler.
🫠Nei, desverre! Den kom alt for tidlig, fikk estimert begynnelsen av desember og her er stua under full oppussing. Må nok ligge pent i esken sin til jeg er ferdig.
🫠Nei, desverre! Den kom alt for tidlig, fikk estimert begynnelsen av desember og her er stua under full oppussing. Må nok ligge pent i esken sin til jeg er ferdig.
Worrisome Heart er 33 1/3 utgaven med feiltrykk på label.
Aimee Mann's plate med "tradisjonelle" julelåter ble utgitt i 2006, men kun på CD. Den er akkurat nå sluppet på vinyl for første gang.
Selvom låtene er kjente, så har Mann så klart satt sitt preg på arrangementene. Anbefales.
DA lykkedes det tross store omveier i Tyskland.
En la opp noe av henne i en eller annen tråd, husker ikke hvem eller hvor , men dette gikk så
klart innenfor "smaken".
En hurtig tur på Discogs, og fannt en jente i Berlin, som solgte et uåpnet eksemplar av denne dobbelt-vinyl,
og nå er den her. En tur i Degritter, og så skal det spilles
Hentet disse to på posten i dag, vil ikke si at de utfyller hverandre men brummer ja takk begge deler. Det ene utelukker ikke det andre, ellers hadde det jo blitt kjeedelig!
Forøvrig har jeg gode erfaringer med Vinylpladen, lave fraktkostnader og det følger alltid med skikkelige innercover. Ligner veldig på MoFi sine.
Og disse ble kjøpt for en billig penge i en bruktbutikk før helgen.
Fantastisk skive: I gata Bob Dylan? De 2 Rogerne i Pink Floyd? Låt 2 er til forveksling ikke like, men passende til å spille i loop med Pink Floyd's Set the Controls for the Heart of t he Sun og Black Sabbath's Planet Caravan.
Fantastisk skive: I gata Bob Dylan? De 2 Rogerne i Pink Floyd? Låt 2 er til forveksling ikke like, men passende til å spille i loop med Pink Floyd's Set the Controls for the Heart of t he Sun og Black Sabbath's Planet Caravan.
Har helt glemt bort å legge ut mine siste kjøp, men har ikke hatt tid til spilling av noen av disse før i ettermiddag. Dermed er de eldste innkjøpene her likevel rykende ferske fra avspillingsnurren. Først ut er innkjøpet som er fra to eller tre helger tilbake hos HiFi og Vinyl.
I alfabetisk rekkefølge må jeg få presentere et trekløver fra triangelet med ett hjørne i klassisk samtid, ett hjørne i det blåeste blå og ett hjørne i tipptopp trip hop.
Laurie Anderson har på "Landfall" troppet opp sammen med Kronos Kvartetten. Musikken som spilles her har Laurie faktisk komponert nettopp for dem. Det er typisk Anderson signatur på dette, selv om Anderson aldri utgir noe er direkte typisk
Nederlenderen som liker å kose seg med de koboltblå tonene, her på sin utgivelse fra 1987. Selv om denne har passert 25-år siden den kom ut av platepressene, låter det friskt og befriende positivt ut selv om dette vel skulle være blått og trist som faen? Har veldig sansen for Jon Sass som krydrer boogie bluesen med sin tuba
Med fartstid som medlem av Massive Attack og med 1995 solo-debuten "Maxinquaye" som var og står fjellstøtt som en av de viktigste pilarene i triphopens verden, måtte jeg lytte til hva han har å si på platen som bærer en tittel som består av halvparten av hans fulle navn Adrian (Nicholas Matthews) Thaws. Selv om det ikke helt når opp til det epokedefinerende debutalbumet, må jeg si at jeg her finner svært lite (om noe) som kan klassifiseres som platefyll på de 4 sidene med musikk som her presenteres. Godt håndverk Tricky, og et spark bak til meg om å sjekke ut litt nærmere i den senere solokatalogen til den stolte sønn av Bristol
Inn med fly fra hjemlandet Frankrike kom et nytt kjøp via Discogs landende. Oppildet av Michel Jonasz's helt fantastiske live album "la fabuleuse historie de Mister Swing" måtte jeg prøve ut en av de andre dessverre altfor få vinylutgivelsene til Jonasz. Studioalbumet "La novelle vie" har sine øyeblikk, men intet som kommer ut av høyttalerne når stiften er nede i rillene på denne når opp til energien og musiseringen fra det nevnte live-albumet. Han har studioalbum som er på høyden med Mister Swing albumet, men meg bekjent er disse foreløpig kun på cd formatet.
Sist lørdag var jeg en tur over i EU for å kjøpe inn litt julegotterier (les hovedsakelig juleøl, men fant også en passende portvin til julehøytiden, en Arran whisky som hadde bodd i et sherryfat og noen passende rieslinger til den asiatiske juleribben på selveste julaften). Etter besøket i gotteributikk 1 måtte jeg besøke gotteributikk 2, som bærer det klingende navnet Rämjes Musik. Da jeg hadde kun 15 minutter i butikken før den stengte sine dører kl 15:00, ble handelen begrenset til en gammel klassiker i ny mix + innpakning, samt en svensk plate anbefalt av innehaveren selv.
Klassikeren var 2018 remix-versjonen av Pink Floyds "Animals". Originalen mener jeg kanskje var litt uforløst, og jeg liker denne mixen langt bedre. Den klarer desverre ikke å løfte dyrene inn blant bandets topp 5 liste basert på min egen personlige rangering.
Jeg ba innehaveren om å anbefale ett svensk album jeg burde ha med hjem til furet værbitt og nå litt furet loslitt. Han anbefalte tre album jeg hadde fra før (Amason, Les Big Byrds og Dungen) før vi landet på singer/songwriter/skald/historieforteller Peter LeMarcs "Den tunna tråden". Albumet kom ut i 2016 og er etter det jeg forsto hans foreløpig siste. Innehaveren oppdaterte meg kort om at Peter hadde vært gjennom en tøff runde med kreft (som visstnok nå skulle være under kontroll) og at han lider av så sterk og kvelende sceneskrekk at han hadde annonsert at han aldri ville bli å se live igjen. Jeg har ikke fått hørt nok gjennom albumet til å mene for mye om det annet enn at det virker veldig personlig rent tekstlig, og han har en stemme som bærer godt i et rimelig godt studio-opptak.
I går kom rett hjem på døra med 4 dobbeltalbum. Dobbel moro med andre ord, og her må jeg skryte av meg selv og si at jeg hadde plukket ut og bestilt på øverste hylle. Ingen av disse 4 kommer i nærheten av bomkjøp, og er vel egentlig nærmere en ren anvisning av innertiere.
Først ut er James Blakes nyeste "Playing Robots Into Heaven". Jeg har lengre opp i tråden vist til min inngrodde og trangsynte holdning til at jeg alltid kjøper den sorte vinylen der det finnes valg mellom dette og en "farget" versjon. Her har jeg gjort et unntak fra denne regelen, ene og alene fordi den sorte er et enkeltalbum og mitt kjøpte hvite er et dobbeltalbum med flere ekstrakter. Den siste synes jeg er et lite steg mot den første, og det er absolutt ikke noe dumt steg å ta. Låter knakende bra (selv på hvit vinyl) og er i mine ører rent snadder for øregangene.
Neste ut er et av de beste debut-album jeg vet om. I 2002 ga irske Damien Rice ut sitt mesterverk "O". Jeg spilte ihjel cd'n av denne, og ikke minst de gode "gjemte" sporene som var på det digitale formatet. Jeg har hatt det for meg at jeg kjøpte vinylversjonen av albumet på en tur til London, men da jeg for litt over en ukes tid siden skulle spille dette fant jeg etter lang tids leting bare ikke albumet i hyllene hjemme. Litt betuttet besluttet (ikke ment som bokstavrim!) jeg å kjøpe den på "nytt" og ble litt overrasket over teksten om at den endelig var gitt ut på vinyl???!! Ingen tvil om at jeg med stormskritt går rett inn i rullator-generasjonen. Jeg trenger vel ikke med innledningen si at "O" er og blir et topp album.
Østerrikske Tosca har for vane å gi ut de fleste av sine album som dobbelalbum, og deres siste "Osam" er ikke noe unntak for denne utgivelsen. Melodiøs og stilsikker elektronika er vel her en passende sticker som kan limes på på coveret.
Sist, men selvsagt ikke minst, er siste utgivelse fra Californias Jonathan Wilson. Hans foreløpig siste verk har han titulert "Eat The Worm". I tillegg til å skrive egen musikk, produsere eget og mange andres materiale har Jonathan hengt med som turne-gitarist for selveste Roger Waters. Jeg mener å høre en og annen klar referanse til tidlig Pink Floyd på denne doble orme-platen. Hører også at Mr Wilson har vært ute for stjele hester og toner fra den mest kreative perioden til Beach Boys og Beatles, men mest av alt høres det ut som en inspirert og kreativ Jonathan. Jeg spiser gladelig en orm eller to for å få lov til låne ørene til dette dobbelalbumet igjen. Well done Wilson!
Eldstegutten og ntnu-studenten ønsket seg The Contortionist/Language til jul. Det er en eldre utgivelse som ble trykket opp i år og allerede vanskelig å få tak i. JPC konnte hilfen, heldigvis.
På vei med DHL. Fryktelig digg at musikk/utøver/hifi-interessen fortsetter i neste generasjon også.
Mangler en del King Crimson på vinyl så her har jeg en jobb å gjøre. Shabby records i Haugesund anbefalte reutgivelse av McDonald & Giles og den anbefalingen anbefaler jeg videre. 200 gr vinyl, veldig god pressing og musikken er bare fantastisk (en blanding av pop og prog?)
, har 180gr. også men har aldri sammenlignet.
, men dette gikk så
?)
