Hadde ikke før jeg skulle legge ut bildet under fått med meg at mitt siste platekjøp faktisk var 50% med svensktopper.
Ulven Reine Johansson hyler sine Dylan toner mot den gylne svenske månen der den sender gullstråler ned på mang en röd stuga. Det er ikke ofte at jeg synes at Dylan covre er vellykkede, da mester Bob nettopp har det med å sette et så personlig preg på sine egne låter at det blir vanskelig å lage noe nær originalen som fungerer for andre som vil prøve, og minst like vanskelig å gjøre noe eget og vesentlig annerledes med Nobelprisvinnerens kreasjoner. Vargen klarer her faktisk å gi de 11 låtene en felles og ny stemme, som viser hengivenhet og kjærlighet til originalene, men også viser at yngre krefter kan ta dette videre inn i vakre nye landskaper.
Sophie Zelmani har i et par tiår servert mye lavmælt, melankolsk pop/rock/visesang ispedd noen doser og innslag av country og blues. Jeg hadde ikke på forhånd hørt hennes nyeste utgivelse hvor hun hevder at verden ikke er et vakkert sted. Hennes musikk er her som sedvanlig vakker, men hadde jeg hørt den på forhånd hadde jeg nok heller valgt Sunrise fra 2019 som sto i platehyllen sammen med den jeg plukket med meg. Ikke bomkjøp, men hadde blitt enda bedre anvisning på skytterskiven om jeg hadde «grabbet» med meg nevnte Sunrise.
Siste svenske som ble med i vinylposen denne gangen var siste album fra José Gabriel González. José holder seg i det melankolske landskapet han har skapt på de tidligere albumene sine, men har litt mere farger og bredere penselføring på Local Valley enn de foregående. En mann flere burde låne sine ører til, da dette står seg godt selv i en verden som ikke er flott.
Musikk må ikke bare være melankolsk og nedpå som de tre svenske bidragene nevnt over, så da var det bare å kjøpe de siste fargerike strekene fra tegneseriebandet Gorillaz. Mye, mye bedre enn nedturen «Song Machine». Er det godt nok til å bli med blant mine ti utvalgte plater på en øde øy? Nei, men god nok øymusikk til å bli med til «Cracker Island». Blir glad av å høre på dette, og helgens rieslingflaske rakk kortere enn ellers da man bare får lyst til å heve glasset og stokke føttene i noe som kan ligne på en dans på eget stuegulv.
Var på klassetur med BI i London i 1996, og fikk da med meg en konsert med Belle and Sebastian som da nettopp hadde gitt ut sitt mesterverk «If You’re Feeling Sinister». Dette albumet og konserten i London satte dype spor fra et band som da nesten ikke var kjent utenfor skolemiljøet i Glasgow hvor bandet oppsto. Hadde de nesten som et favorittband jeg ikke ville fortelle noen om, og som jeg ville ha som min egen lille hemmelighet og kjærlighet fra en studietur i utlandet. Forsto selvsagt lite da både Belle og sikkert Sebastian mange år etter konserten i London begynte å dukke opp på VG lista??! Min drøm om å eie disse skotske «indie-yndlingene» helt alene på furet værbitt brast med et stort smell! Trodde jeg hadde kjøpt alle deres tidligere album når jeg nå skulle fylle opp med deres siste «Late Developers», men oppdaget til min forskrekkelse når jeg tyvtittet på hvilke låter de hadde tatt med på samlealbumet «A Bit of Previous» at dette umulig kunne være noe samlealbum, da det ikke var en sangtittel jeg kunne dra kjensel på fra de album jeg hadde fra før. Dermed måtte jeg raske med meg denne (som hadde en deilig 7 tommer som bonus), for atter å kunne skryte av komplett B&S albumsamling i hyllene hjemme.
Var en tur innom Blåveis (Stavanger) og kom over denne.
Retro soul men moderne elementer innblandet
I går kom en pakke fra Big Dipper.
Alle platene er helt topp.
Var en tur innom hytta med et gavekort i lomma.
Ikke det beste utvalget men butikken er bra og kjekk å ta rn tur innom.
Ville prøve noe nytt. Beck vil jeg sikkert måtte bruke litt tid på
Lynyrd-Skynyrds siste opprinnelige medlem Gary Rossington døde søndag
Tirsdagen er så å si over, da passer godt å snurre «Tuesday’s Gone».
#Lêh-‘nērd ’skin-‘nērd
Lynyrd-Skynyrds siste opprinnelige medlem Gary Rossington døde søndag
Tirsdagen er så å si over, da passer godt å snurre «Tuesday’s Gone».
#Lêh-‘nērd ’skin-‘nērd Vis vedlegget 899485Vis vedlegget 899484
Får jeg spørre, om det er en bestemt grunn til, ar du har kjøpt 4 x 180 gram fra RTI i stedet for
4 x 200 gram fra Analog Productions, som oven i kjøpet er billigere?? (samme master)
Soen Atlantis kom inn uka etter den ble sluppet. Men har fått stå i fred i plasten sin frem til i dag. Med høytidlig åpning ble den lagt på snurren med store forhåpninger.
Den utrolig melodiøse musikken deres kler dette konseptet. Herlig herlig. Men vinylversjonen lider av slitsom lyd. Riktignok er det trangt om plassen til alle instrumentalistene og kor. Men her kunne man gjort enkle grep for å gjøre det mindre øretrettene i øvre registre. Kunne vært artig og lært hvem som mastret denne og hvilke høytalere som er brukt?
Helgekosen denne helgen fra en lite homogen kvartett.
Jeg har jo et strøkent pent spilt og 3 uspilte/mint eksemplarer av Per Bergersens vise-punk-rock album «PB», men måtte jo ha den nyutgitte «albumklassikeren» når den nå kom med bonusplate (selv om jeg har bonuslåtene på det noe udde mediet kassett).
Gitarhelten Geir Sundtøl har vel vært med på flere norske album enn de aller fleste, og selv om han gjestespiller med sine enorme gitarferdighetene på kreti og pleti og sikkert politi, er det på sine egne soloplater han kanskje skinner best. Nå har jeg endelig fått fatt på hans beste soloplate.
Vet ikke om Weasels Ripped My Flesh er Zappas mest undervurdere album, men uansett av meg vurdert som noe som bare måtte inn i samlingen og helgens personlige splilleliste
Jeg må både innrømme og seterrømme at jeg har kjøpt alt for få av de mange gode Tone Poet series platene fra Acoustic Sounds, og selv om hovedfokuset der har sett ut til å være på Blue Note katalogen måtte jeg bare slå til når jeg så saksofonguru Sony Rollins på Impulse
Hyggelig pakke fra iMusic i dag. Tar nok noen dager å komme gjennom… har hørt de på stream, men ingenting slår det fysiske, må ha !
PF så er j spent på live-utgaven, spennende med noe «nytt», den fine boka blir og fin å bla i
2 ganger klassisk + 2 ganger Rune Grammofon for min del i dag.
Fant endelig (pent brukt) volume 13 av totalt 14 utgivelser hvoR Eva Knardahl spiller alt av Griegs solo piano musikk. Kjøpte min første av disse for nærmere førti år siden, klarte i fjor å tette nest siste hull i samlingen med volume 11. Så dermed lenge ut til at 13 skulle vise seg som det ulykkestallet det har rykte for å skulle være, og som gjorde at jeg aldri skulle få komplettert akkurat denne utgivelsesserien fra BIS. Så et eksemplar i Moss i fjor, men kun til salg samlet sammen med 10 av de andre i serien. Trodde derfor nesten det var en aprilspøk da denne dukket opp i en platehylle på Ski i dag.
Dobbeltalbum med konsertopptak fra San Vidal kirken i Venezia ble også med hjem. Mye Vivaldi, men også musikk av Tartini og Corelli på denne som virkelig vartet opp med referanselyd fra en akustisk perle av et rom.
Fra stallen til Rune Kristoffersen ble det med tung norsk prog fra el doom & the born electric (deres selvtitulerte) og vol. 2 av plateselskapets hyllest til vår gitargud Terje Rypdal. Det blir aldri feil når etternavn som fiske, mollestad, björkenheim, hermansen, kaiser, ryan, storløkken, flaten eller nilssen er de som skal tolke og dolke terje....
Litt av gårsdagens platefangst. Noe tidligere avtaler på Finn.no som ble hentet, noe fra platemessa i Drammen, noe forsinket bursdagsgave.
Musikalsk påskelektyre er i hvert fall sikret og Degritter’en er klargjort for en arbeidspåske
Har søkt land og strand rundt i furet værbitt for å finne «Body Talk Pt. 1» eller «Honey» med vår nabojente Robyn, men ramlet over en herlig platebutikk i min søken på neste mikrobryggeri pit stop i danskenes hovedstad på selveste påskeaften. Tittet gjennom alt på bokstaven «R» under pop & rock delen i hovedetasjen uten å finne spor av madam Robyn. Tok en rask titt gjennom alt fra A - Z som sto i avdelingen Skandinavisk og der dukket jammen meg honningplaten til den svenske pop-dronningen opp blant hovedsakelig danske artister og en aha plate. Gleden var derfor stor, selv om dårlig norsk krone (1,54 for 1,00 av den danske valøren) gjør utenlandskjøp bare mindre og mindre attraktivt. Her spilte pris mindre rolle, denne skulle jeg bare ha.
I jazz avdelingen i kjelleretasjen dukket jammen meg den funky & groovy «Searchin’ For The Soul» med Corky McClerkin opp, og med enda et godkjøp i vinylbaggen kunne jeg atter rusle ut i Købens gater for i finne mitt neste viktige vannhull...