Hvilket spredningsmønstre ifra høytalere fungerer best i et vanlig rom ?

[Steen]

Temaet spredningsmønster er både spennende og svært vesentlig for hvordan lyden blir. Har selv fokusert på dette en god del år nå og lyd & akustikk som jeg representerer vektlegger akkurat dette veldig mye når vi etterhvert skal introdusere høyttalere.

Det er derimot ikke helt riktig at tradisjonelle høyttalere er direktestrålende. Det er i grunnen kun øverst i diskanten de er smale i spredningen. Under det blir de brede, men det største problemet er egentlig at de har et spredningsmønster som ikke er konstant ved ulike frekvenser men varierer sterkt. Det gjør at den reflekterte lyden blir veldig ulik direktelyden og det låter ikke naturlig så sant man ikke gjør veldig store akustiske tiltak.

Om spredningen til en høyttaler skal være bred eller smal er et spørsmål om både bruksområde og kanskje til dels smak, men det er helt vesentlig at spredningen må være uniform ved de ulike frekvensene og ikke skiftende. Da vil den reflekterte lyden farge mye mindre og være mer like direktelyden. Resultatet er at låter naturlig og bra selv med begrensete tiltak. Skal man derimot ha best mulig pin-pointing, presisjon og oppløsning, så må refleksjonene uansett behandles. Men en høyttaler som er konstant og bred i spredning uten sidetiltak vil kunne gi et lateralt bidrag som gir et større lydbilde. Da faller IMO poenget med multikanals i stor grad vekk, hvis man i utangspunktet vel og merke liker multikanals. Og enda mer dersom man kombinerer det med passivt bidrag fra diffusorer.

Dette blir jo en veldig aktuell problemstilling i forbindelse med lanseringen av den nye Beolab 90. I den tråden er det linket til en video hvor filosoferingen bak spredningskarakterisikken diskuteres. Interessant.
Steen

 

[Odd J]

Er klar over at 'vanlige' høyttalere er smalest i spredemønsteret lengst oppe i frekvensene for så å bli videre lengre nedover til man i bassen har tilnærmet kringlyd og ikke-retningsbestemt lyd. Poenget er at i den viktige mellomtonen synes jeg lydbildet henger mye bedre sammen på Heed enn alt annet jeg har hørt. Det må være noe med at når den reflekterte andelen av lyden økes så blandes høyre og venstre kanal på en bedre måte enn vanlig. Mer 'crosstalk' om du vil. Har ikke annen forklaring på det, men uansett opplever jeg at lydbildet er mer naturlig, homogent og robust, dvs det faller ikke så lett sammen, men forblir tilnærmet det samme uansett om man flytter hodet, beveger seg litt rundt eller sitter off-axis. Minner meg mye mer om faktiske forhold under f.eks. en klassisk konsert enn det typiske detaljerte pinpoint-lydbildet tradisjonelt forbundet med hifi.

En typisk hifiøvelse er jo å plassere høyttalerne så bredt som overhode mulig, gjerne pekende rett fram, mens man så sitter der i stolen sin og skal 'se' et stort lydbilde foran seg basert på to dingser plassert så langt til siden for der man ser at det ja blir komisk eller parodisk. Mentalt slitsomt det hele, men tilslutt innbiller man seg jo at det skal være sånn.

Heed gir en stabilitet og jevnhet i lydpanoramaet foran deg som er avslappende og vanedannende. Man vet ikke at man har savnet dette før man har hørt det en tid. Tror dette er egenskaper som fantes på riktig gode monoanlegg i gamle dager (50-tallet) da man faktisk satte høyttaleren der det meste skjer, nemlig rett foran lytteren. Så kunne man forstørre lydbildet med å vende elementer utover og oppover for å 'lade rommet' og skape et stort, stabilt lydbilde. Kunne vært uhyre interessant å høre på et slikt anlegg. Tror det kunne gitt mange en aha-opplevelse.

 

[Bjørn ("Orso")]

Det kan høres ut som Heed har en relativ konstant og bred respons. Da blir resultatet slik du beskriver det. Når direktiviteten er svært uniform i de ulike frekvensene, så kan man til og med bevege seg langt på siden av ene høyttaler og vokalen vil fortsatt stå i senter.

 

[kortvarig]

Er klar over at 'vanlige' høyttalere er smalest i spredemønsteret lengst oppe i frekvensene for så å bli videre lengre nedover til man i bassen har tilnærmet kringlyd og ikke-retningsbestemt lyd. Poenget er at i den viktige mellomtonen synes jeg lydbildet henger mye bedre sammen på Heed enn alt annet jeg har hørt. Det må være noe med at når den reflekterte andelen av lyden økes så blandes høyre og venstre kanal på en bedre måte enn vanlig. Mer 'crosstalk' om du vil. Har ikke annen forklaring på det, men uansett opplever jeg at lydbildet er mer naturlig, homogent og robust, dvs det faller ikke så lett sammen, men forblir tilnærmet det samme uansett om man flytter hodet, beveger seg litt rundt eller sitter off-axis. Minner meg mye mer om faktiske forhold under f.eks. en klassisk konsert en det typiske detaljerte pinpoint-lydbildet tradisjonelt forbundet med hifi.

En typisk hifiøvelse er jo å plassere høyttalerne så bredt som overhode mulig, gjerne pekende rett fram, mens man så sitter der i stolen sin og skal 'se' et stort lydbilde foran seg basert på to dingser plassert så langt til siden for der man ser at det ja blir komisk eller parodisk. Mentalt slitsomt det hele, men tilslutt innbiller man seg jo at det skal være sånn.

Heed gir en stabilitet og jevnhet i lydpanoramaet foran deg som er avslappende og vanedannende. Man vet ikke at man har savnet dette før man har hørt det en tid. Tror dette er egenskaper som fantes på riktig gode monoanlegg i gamle dager (50-tallet) da man faktisk satte høyttaleren der det meste skjer, nemlig rett foran lytteren. Så kunne man forstørre lydbildet med å vende elementer utover og oppover for å 'lade rommet' og skape et stort, stabilt lydbilde. Kunne vært uhyre interessant å høre på et slikt anlegg. Tror det kunne gitt mange en aha-opplevelse.

De giver en sound/en konstant som intet har med hi-fi at gøre det er udelukkende kompensation for dårligt elektronik-udstyr og er lavet af mennesker som ikke har fattet en dyt af hvordan stereo virker.
Rigtigt Beolab 90 viser og forklarer hvad det drejer sig om , og fortæller om de kompromiser der må indgås når flere end den ene lytter som stereo fra starten af var tiltænkt til skal lytte, den ene som endelig burde bruge hovedtelefoner.

Min erfaring er dog at jo bedre elektronikken som driver højtalerne er, jo bedre virker det som om "spredningen" umiddelbart bliver, "jo breder virker det som om sweet spot bliver".
Man kan side eller stå op, eller gå rundt og kigge på lydbilledet.
Den direkte lyd er mere rigtig, den vinklede lyd og refleksioner bliver også mere rigtige eller mindre generende for den direkte lyd og vores tolkning af denne , det må være den umiddelbare forklaring.
Men jeg må indrømme at jeg ved faktisk ikke nøjagtigt hvad der foregår.

Til sidst der er betragtelig forskel på om højtaleren laver et perspektiv, eller højtaleren/elektronik gengiver et perspektiv, det virker som mange ikke forstår eller har hørt denne forskel, eller måske ikke har hæftet sig ved dette vigtige punkt i hi-fi gengivelse.

 

[Gjest.]

Ortoakustiske høyttalere fungerer best i vanlige rom:

Carlsson Ortho-Acoustic Loudspeakers: Design and Performance Principles (English) - CarlssonPlanet

 

[MusicBear]

Temaet spredningsmønster er både spennende og svært vesentlig for hvordan lyden blir. Har selv fokusert på dette en god del år nå og lyd & akustikk som jeg representerer vektlegger akkurat dette veldig mye når vi etterhvert skal introdusere høyttalere.

Det er derimot ikke helt riktig at tradisjonelle høyttalere er direktestrålende. Det er i grunnen kun øverst i diskanten de er smale i spredningen. Under det blir de brede, men det største problemet er egentlig at de har et spredningsmønster som ikke er konstant ved ulike frekvenser men varierer sterkt. Det gjør at den reflekterte lyden blir veldig ulik direktelyden og det låter ikke naturlig så sant man ikke gjør veldig store akustiske tiltak.

Om spredningen til en høyttaler skal være bred eller smal er et spørsmål om både bruksområde og kanskje til dels smak, men det er helt vesentlig at spredningen må være uniform ved de ulike frekvensene og ikke skiftende. Da vil den reflekterte lyden farge mye mindre og være mer like direktelyden. Resultatet er at låter naturlig og bra selv med begrensete tiltak. Skal man derimot ha best mulig pin-pointing, presisjon og oppløsning, så må refleksjonene uansett behandles. Men en høyttaler som er konstant og bred i spredning uten sidetiltak vil kunne gi et lateralt bidrag som gir et større lydbilde. Da faller IMO poenget med multikanals i stor grad vekk, hvis man i utangspunktet vel og merke liker multikanals. Og enda mer dersom man kombinerer det med passivt bidrag fra diffusorer.

Jeg vil nesten påstå at sjelden hører man høyttalere hvor faser & annet viktig er helt riktig konstruert - jeg mener det!

Når man så først GJØR det, ja da blir automatisk høyttalernes "spredning" av en art så det nesten blir det samme om man går i ring foran høyttalerne eller sitter i millimeteroppmålt lytteposisjon.

Hører det hjemme hos meg selv via mine Opal Event, og hørte det seinest på messa i Horten på disse Vivid Audio høyttalerne som Norsk Audio Teknikk spilte på, enda de hadde det som går for å være messas verste rom hva evne til god lyd angår.

Første gangen jeg oppdaget dette "fenomen" var faktisk under en av Horten messene for 10 - 15 år siden, ved at oppdaget at lybildet til Dynaudio Special Twenty-Five var like bra om man satt, stod, gikk til siden eller gikk rundt i rommet.

 

[Groove]

...Og tilsvarende med dipoler i øvre frekvensrområdet da de sender energien rett i frontveggen og så tilbake til lytter.
Så vil jeg si det kommer ann på rommet og om skal gjøre tiltak eller ikke.

Hvad så med loftet og refleksioner fra dette? Syntes sjældent jeg ser dæmpning på loft imellem højttaler og lytter? Er det fordi de er besværligt/grimt, eller fordi det ikke er nødvendigt eller måske direkte skadeligt at dæmpe der? På billedet er frontvæggen dæmpet selv om loftsrefleksionen burde være værre?

Her er en link til nogen der laver rumløsninger og de dæmper heller ikke loftet? LONDON 10 Room Treatment Kit

 

[Bergfinn]

Temaet spredningsmønster er både spennende og svært vesentlig for hvordan lyden blir. Har selv fokusert på dette en god del år nå og lyd & akustikk som jeg representerer vektlegger akkurat dette veldig mye når vi etterhvert skal introdusere høyttalere.

Det er derimot ikke helt riktig at tradisjonelle høyttalere er direktestrålende. Det er i grunnen kun øverst i diskanten de er smale i spredningen. Under det blir de brede, men det største problemet er egentlig at de har et spredningsmønster som ikke er konstant ved ulike frekvenser men varierer sterkt. Det gjør at den reflekterte lyden blir veldig ulik direktelyden og det låter ikke naturlig så sant man ikke gjør veldig store akustiske tiltak.

Om spredningen til en høyttaler skal være bred eller smal er et spørsmål om både bruksområde og kanskje til dels smak, men det er helt vesentlig at spredningen må være uniform ved de ulike frekvensene og ikke skiftende. Da vil den reflekterte lyden farge mye mindre og være mer like direktelyden. Resultatet er at låter naturlig og bra selv med begrensete tiltak. Skal man derimot ha best mulig pin-pointing, presisjon og oppløsning, så må refleksjonene uansett behandles. Men en høyttaler som er konstant og bred i spredning uten sidetiltak vil kunne gi et lateralt bidrag som gir et større lydbilde. Da faller IMO poenget med multikanals i stor grad vekk, hvis man i utangspunktet vel og merke liker multikanals. Og enda mer dersom man kombinerer det med passivt bidrag fra diffusorer.

Jeg vil nesten påstå at sjelden hører man høyttalere hvor faser & annet viktig er helt riktig konstruert - jeg mener det!

Når man så først GJØR det, ja da blir automatisk høyttalernes "spredning" av en art så det nesten blir det samme om man går i ring foran høyttalerne eller sitter i millimeteroppmålt lytteposisjon.

Hører det hjemme hos meg selv via mine Opal Event, og hørte det seinest på messa i Horten på disse Vivid Audio høyttalerne som Norsk Audio Teknikk spilte på, enda de hadde det som går for å være messas verste rom hva evne til god lyd angår.

Første gangen jeg oppdaget dette "fenomen" var faktisk under en av Horten messene for 10 - 15 år siden, ved at oppdaget at lybildet til Dynaudio Special Twenty-Five var like bra om man satt, stod, gikk til siden eller gikk rundt i rommet.

Yepp, musicbear. Opal er konstruert med "riktig" fase. Du kan også takke den smukke waveguiden for det store flotte lydbilde de presterer.
Overaskende lite forstyrrelser fra sideveggene her i min lille stue uten akustikktiltak.
Deilig

 

[Bjørn ("Orso")]

Hvad så med loftet og refleksioner fra dette? Syntes sjældent jeg ser dæmpning på loft imellem højttaler og lytter? Er det fordi de er besværligt/grimt, eller fordi det ikke er nødvendigt eller måske direkte skadeligt at dæmpe der? På billedet er frontvæggen dæmpet selv om loftsrefleksionen burde være værre?

Her er en link til nogen der laver rumløsninger og de dæmper heller ikke loftet? LONDON 10 Room Treatment Kit

Det burde absolutt vært akustikktiltak i taket (loftet) i det oppsettet. Nå viser riktig nok ikke bildet spesielt langt bakover, men tiltak i taket vil være en stor fordel. Selv om de høyttalerne har en stor waveguide som måler ganske jevnt vertikalt i waveguiden sitt frekvensområdet, så blir spredningen mye dårligere fra elementet under. De er delt ved 1000 Hz. Det oppstår også vertikal lobing mellom elementene, som innebærer kansellinger/dipper i visse frekvenser.

Ville tro at årsaken til man sjelden ser tiltak i taket mellom høyttaler og sitteposisjon skyldes mangel på prioritering og muligens WAF hensyn. Alle høyttalere, selv linjekilder, vil dra fordel av det. Demping på frontveggen foruten demping av bass med slike høyttalere har som regel veldig lite for seg.

 

[Groove]

Hvad så med loftet og refleksioner fra dette? Syntes sjældent jeg ser dæmpning på loft imellem højttaler og lytter? Er det fordi de er besværligt/grimt, eller fordi det ikke er nødvendigt eller måske direkte skadeligt at dæmpe der? På billedet er frontvæggen dæmpet selv om loftsrefleksionen burde være værre?

Her er en link til nogen der laver rumløsninger og de dæmper heller ikke loftet? LONDON 10 Room Treatment Kit

Det burde absolutt vært akustikktiltak i taket (loftet) i det oppsettet. Nå viser riktig nok ikke bildet spesielt langt bakover, men tiltak i taket vil være en stor fordel. Selv om de høyttalerne har en stor waveguide som måler ganske jevnt vertikalt i waveguiden sitt frekvensområdet, så blir spredningen mye dårligere fra elementet under. De er delt ved 1000 Hz. Det oppstår også vertikal lobing mellom elementene, som innebærer kansellinger/dipper i visse frekvenser.

Ville tro at årsaken til man sjelden ser tiltak i taket mellom høyttaler og sitteposisjon skyldes mangel på prioritering og muligens WAF hensyn. Alle høyttalere, selv linjekilder, vil dra fordel av det. Demping på frontveggen foruten demping av bass med slike høyttalere har som regel veldig lite for seg.

Hos Audio Physic anbefaler de at refleksioner under 5mS skal undgås (1,7m) [audio physic] - no loss of fine detail
Hos mig er loftrefleksionen 4,4m og den direkte lyd 3,1m, altså en afstand på 1,3m og for kort. Vil det så være nok at dæmpe i to punkter lige i refleksionspunkterne, eller skal man have "tæppe på loftet"?

Har nogle store puder med skumfyld på 40x60cm jeg kan prøve at teste med, vil det være brugbart? Eller hvad med en skumgummi madras?

Hvis nogen har billeder af loftsdæmpning så send gerne links!

 

[Syncrolux]

Yepp, musicbear. Opal er konstruert med "riktig" fase.

Hva legger du i uttrykket "riktig fase" egentlig?

 

[Bjørn ("Orso")]

Hvad så med loftet og refleksioner fra dette? Syntes sjældent jeg ser dæmpning på loft imellem højttaler og lytter? Er det fordi de er besværligt/grimt, eller fordi det ikke er nødvendigt eller måske direkte skadeligt at dæmpe der? På billedet er frontvæggen dæmpet selv om loftsrefleksionen burde være værre?

Her er en link til nogen der laver rumløsninger og de dæmper heller ikke loftet? LONDON 10 Room Treatment Kit

Det burde absolutt vært akustikktiltak i taket (loftet) i det oppsettet. Nå viser riktig nok ikke bildet spesielt langt bakover, men tiltak i taket vil være en stor fordel. Selv om de høyttalerne har en stor waveguide som måler ganske jevnt vertikalt i waveguiden sitt frekvensområdet, så blir spredningen mye dårligere fra elementet under. De er delt ved 1000 Hz. Det oppstår også vertikal lobing mellom elementene, som innebærer kansellinger/dipper i visse frekvenser.

Ville tro at årsaken til man sjelden ser tiltak i taket mellom høyttaler og sitteposisjon skyldes mangel på prioritering og muligens WAF hensyn. Alle høyttalere, selv linjekilder, vil dra fordel av det. Demping på frontveggen foruten demping av bass med slike høyttalere har som regel veldig lite for seg.

Hos Audio Physic anbefaler de at refleksioner under 5mS skal undgås (1,7m) [audio physic] - no loss of fine detail
Hos mig er loftrefleksionen 4,4m og den direkte lyd 3,1m, altså en afstand på 1,3m og for kort. Vil det så være nok at dæmpe i to punkter lige i refleksionspunkterne, eller skal man have "tæppe på loftet"?

Har nogle store puder med skumfyld på 40x60cm jeg kan prøve at teste med, vil det være brugbart? Eller hvad med en skumgummi madras?

Audio Physics sine anbefalinger synes jeg er dårlige. Jeg vet de referer de Haas/presedens effekten, men det er en misforståelse. Haas effekten handler om at man unngår ekko (distinkte lyder), men sier ingenting om lydkvaliteten. Selv refleksjoner som ligger høyt i nivå så sent som 30-40 ms kan være uheldige. Men det er korrekt å si jo tidligere refleksjonene kommer i tid, jo større negativ effekt har de på korrekthet.

Du bør dempe loftet bredbåndet med tykke absorbenter trukket med lydtransparent stoff. Og man bør dekke et litt større området p.g.a. størrelsen på bølgelengdene. Verken puter eller madrasser gir god og linær demping.

 

[kortvarig]

Yepp, musicbear. Opal er konstruert med "riktig" fase.

Hva legger du i uttrykket "riktig fase" egentlig?

Det er vil ganske simpelt højtaleren kan gengive en firkant i lyttepositionen.

 

[Audiophile-Arve]

Orso har mykje meir peiling på dette enn meg. Men eg trur det er avgjerande at spreiingsmønsteret er så einsarta som råd gjennom det meste av frekvensområdet. Eg var så heldig at eg fekk lytte til Beverigde 2 ein gong i tida, og har aldri gløymt truverdet i lydattgjeving som kom frå desse høgtalarane, som spreidde ca 180 grader over det meste. Eg jakta lenge på desse ganske lettplasserte elektrostatane, men har no slutta med det, og har no satsa på høgtalarar som spreier 360 grader ned til ca 100 Hz (bassen spreier seg uansett, så det er ikkje kritisk under).
Må nok seie at spreiinga gjev utruleg truverdig romoppleving, sjølv om eg ikkje har pinpointing (berre noko som liknar, men er meir realistisk samanlikna med levande akustisk musikk - den mest realistiske attgjevinga eg til no har erfart), men at det er eit slit å plassere høgtalarane. Brukte fleire månadar før eg var fornøgd, og no måtte eg flytte nokre hyller....

 

[Bergfinn]

Yepp, musicbear. Opal er konstdelefilteruert med "riktig" fase.

Hva legger du i uttrykket "riktig fase" egentlig?

Syncrolux, nå setter du meg til veggs her. Jeg har lite teknisk kunnskap, men leste mye om disse monitorene før jeg kjøpte dem.
Husker ikke så mye av det nå, men dette har vel mest med nærfeltlytting å gjøre. Element plassering i forhold til hverandre, eller kan det være annet?
Fase problemer i ht kan jo ha noe med avstand til ht ved lytting å gjøre også, eller?

 

[Snickers-is]

Det sies og skrives veldig mye om fase og slikt, men det aller meste som sies og skrives om dette kan spores tilbake til spredning.

Jeg ser mange (blant annet Audio Physic) forholder seg til en tidsgrense for hva som oppfattes som en del av direktelyden og hva som oppfattes refleksjoner eller etterklang. Imidlertid synes jeg det kan være vel så interessant å se på kamfiltereffekter som følge av tidlige refleksjoner. Her er det vesentlig å tenke på at ulike frekvenser har ulike bølgelengder, og ulike bølgelenger gir helt ulike minimumsavstander for ulike frekvenser. 340Hz vil jo gi en forsterkning dersom en refleksjon befinner seg på en avstand som gir 1 meter lenger vei for lyden enn direktelyden. For 3,4kHz vil det samme gjelde ved 10kHz.

Det betyr at for eksempel en refleksjon fra bakveggen 0,5 meter fra høyttaleren vil være et problem ved 340Hz, mens ved 3,4kHz er det et langt fra like stort problem. Det kan også være viktig å tenke på hvilke frekvenser man demper. Dersom man legger en tynn dempeplate på veggen 0,5 meter bak høyttaleren har den liten effekt der den virkelig behøver et, mens der det er mindre viktig har den langt mer effekt.

 

[Syncrolux]

Fase er egentlig veldig enkelt. Men svært så misforstått, og uttrykket brukes for å forklare de merkeligste ting som ikke har noe med fase å gjøre.

Kort sagt: fase og tid henger sammen.

Når to ting (f.eks to høyttalerelementer) er tidsmessig på samme sted, er fasen mellom de lik 0. Hvis de ikke henger sammen, er fasen ikke lik 0.

Litt mer teori her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Phase_(waves)

 

[Groove]

Hvad så med loftet og refleksioner fra dette? Syntes sjældent jeg ser dæmpning på loft imellem højttaler og lytter? Er det fordi de er besværligt/grimt, eller fordi det ikke er nødvendigt eller måske direkte skadeligt at dæmpe der? På billedet er frontvæggen dæmpet selv om loftsrefleksionen burde være værre?

Her er en link til nogen der laver rumløsninger og de dæmper heller ikke loftet? LONDON 10 Room Treatment Kit

Det burde absolutt vært akustikktiltak i taket (loftet) i det oppsettet. Nå viser riktig nok ikke bildet spesielt langt bakover, men tiltak i taket vil være en stor fordel. Selv om de høyttalerne har en stor waveguide som måler ganske jevnt vertikalt i waveguiden sitt frekvensområdet, så blir spredningen mye dårligere fra elementet under. De er delt ved 1000 Hz. Det oppstår også vertikal lobing mellom elementene, som innebærer kansellinger/dipper i visse frekvenser.

Ville tro at årsaken til man sjelden ser tiltak i taket mellom høyttaler og sitteposisjon skyldes mangel på prioritering og muligens WAF hensyn. Alle høyttalere, selv linjekilder, vil dra fordel av det. Demping på frontveggen foruten demping av bass med slike høyttalere har som regel veldig lite for seg.

Hos Audio Physic anbefaler de at refleksioner under 5mS skal undgås (1,7m) [audio physic] - no loss of fine detail
Hos mig er loftrefleksionen 4,4m og den direkte lyd 3,1m, altså en afstand på 1,3m og for kort. Vil det så være nok at dæmpe i to punkter lige i refleksionspunkterne, eller skal man have "tæppe på loftet"?

Har nogle store puder med skumfyld på 40x60cm jeg kan prøve at teste med, vil det være brugbart? Eller hvad med en skumgummi madras?

Audio Physics sine anbefalinger synes jeg er dårlige. Jeg vet de referer de Haas/presedens effekten, men det er en misforståelse. Haas effekten handler om at man unngår ekko (distinkte lyder), men sier ingenting om lydkvaliteten. Selv refleksjoner som ligger høyt i nivå så sent som 30-40 ms kan være uheldige. Men det er korrekt å si jo tidligere refleksjonene kommer i tid, jo større negativ effekt har de på korrekthet.

Du bør dempe loftet bredbåndet med tykke absorbenter trukket med lydtransparent stoff. Og man bør dekke et litt større området p.g.a. størrelsen på bølgelengdene. Verken puter eller madrasser gir god og linær demping.

Du har ret, men jeg ser for mig to skridt...

Første er en hurtig test (midlertidig opsætning) for at få erfaring og indtryk af muligheder, anden del er en permanent løsning.


Jeg har jo kun gulvtæppe på gulvet, ikke absorbenter...så et tilsvarende loftstæppe ville jo være naturligt som første test?

 

[Syncrolux]

Jeg husker enda hakesleppet mitt når jeg for første gang (for 30 år sida eller noe sånt) hengte opp akustikkplater i førsterefleksjon på sidevegger og i taket. Og siden har det bare blitt verre og verre, med positivt fortegn. Uansett hvor "bra" høyttalere man har sånn rent spredningsmessig så vil tuning av rommet ha svært stor effekt.

Selv har jeg dipoler, dedikert lytterom som er fyllt opp med demping, helmholtz resonatorer og diffusorer. Noe dårligere enn det burde man ikke ha synes jeg...

 

[Hedde]

Det sies og skrives veldig mye om fase og slikt, men det aller meste som sies og skrives om dette kan spores tilbake til spredning.

Jeg ser mange (blant annet Audio Physic) forholder seg til en tidsgrense for hva som oppfattes som en del av direktelyden og hva som oppfattes refleksjoner eller etterklang. Imidlertid synes jeg det kan være vel så interessant å se på kamfiltereffekter som følge av tidlige refleksjoner. Her er det vesentlig å tenke på at ulike frekvenser har ulike bølgelengder, og ulike bølgelenger gir helt ulike minimumsavstander for ulike frekvenser. 340Hz vil jo gi en forsterkning dersom en refleksjon befinner seg på en avstand som gir 1 meter lenger vei for lyden enn direktelyden. For 3,4kHz vil det samme gjelde ved 10kHz.

Det betyr at for eksempel en refleksjon fra bakveggen 0,5 meter fra høyttaleren vil være et problem ved 340Hz, mens ved 3,4kHz er det et langt fra like stort problem. Det kan også være viktig å tenke på hvilke frekvenser man demper. Dersom man legger en tynn dempeplate på veggen 0,5 meter bak høyttaleren har den liten effekt der den virkelig behøver et, mens der det er mindre viktig har den langt mer effekt.

Jeg er enig i at spredning og dermed refleksjoner påvirker fase mest av alt.

Fase og mangel på fasesammenheng innen en tidsgrense vil påvirke både klarhet, lyttertretthet og sånn, men også hvordan lyden omslutter og ikke oppstår midt i hodet. For å sitere litt fra Griesinger...han guruen på akustikk i haller:

•Clarity in this talk is a HIGH FREQUENCY phenomenon – 800Hz and above.
–These frequencies carry information
•Envelopment and reverberation are primarily beautiful at 500Hz and below,
– with frequencies below 150Hz particularly important.
•Understanding this frequency dependence is vital for understanding human hearing.

Interessant tema.....

 

[Bjørn ("Orso")]

Du har ret, men jeg ser for mig to skridt...

Første er en hurtig test (midlertidig opsætning) for at få erfaring og indtryk af muligheder, anden del er en permanent løsning.


Jeg har jo kun gulvtæppe på gulvet, ikke absorbenter...så et tilsvarende loftstæppe ville jo være naturligt som første test?

Et teppe er veldig båndbegrenset tiltak. Bruker man en del slike, så ender man opp med død akustikk og resonant nedre mellomtone og bass. Det vil på ingen måte gi deg noe fornuftig inntrykk sammenlignet med skikkelige tiltak.

Grafen under viser forskjellen mellom en absorbent på 16 mm (tilsvarende teppe) og en 10 cm tykk absorbent. En koffisient på 1 tilsvarer 100 % demping. Alt over 0,8 kan regnes som meget god absorpsjon.

 

[Snickers-is]

Som jeg har sagt så mange ganger før: De fleste "behandlede rom" vil låte bedre om man tar annenhver eller hver tredje akustikkplate og henger dem utenpå andre plater slik at man dekker mindre flate, men til gjengjeld får mer volum der man har noe. Mange har dekket hele rommet, eller bortimot hele rommet (typisk hjemmekinoer) med dempemateraiel tilsvarende "teppet" du viser kurven på her Bjørn. Disse rommene får dessverre ofte oppgaven med å "demonstrere hvordan et dempet rom låter". Ikke rart enkelte har angst for akustisk behandlede rom.

 

[Snickers-is]

Jeg er enig i at spredning og dermed refleksjoner påvirker fase mest av alt.

Fase og mangel på fasesammenheng innen en tidsgrense vil påvirke både klarhet, lyttertretthet og sånn, men også hvordan lyden omslutter og ikke oppstår midt i hodet. For å sitere litt fra Griesinger...han guruen på akustikk i haller:

•Clarity in this talk is a HIGH FREQUENCY phenomenon – 800Hz and above.
–These frequencies carry information
•Envelopment and reverberation are primarily beautiful at 500Hz and below,
– with frequencies below 150Hz particularly important.
•Understanding this frequency dependence is vital for understanding human hearing.

Interessant tema.....

Jeg er ikke helt enig i at fase er så viktig her. Langt mer viktig er den opplevde energien ved en gitt frekvens. Selv om den er noe smurt utover i tid oppfatter vi det som om den er en del av direktelyden og det låter hardt og slitsomt, og egentlig påfallende likt som om man har altfor mye energi ved en gitt frekvens selv om fasen og tidsdomenet er ganske fine.

 

[Bjørn ("Orso")]

Men eg trur det er avgjerande at spreiingsmønsteret er så einsarta som råd gjennom det meste av frekvensområdet.

Det er det jeg mener med konstant eller unform spredning. Og ideelt sett bør den være det ned til schrøder frekvensen. Om spredningen skal være bred eller smal kommer mer ann på bruksområdet, rommet og smak.

Ønsker man god lyd i hele rommet vil det naturlig at spredningen er bred. Og det fungerer veldig godt så lenge den endrer seg lite i de ulike frekvensene, altså er konstant/uniform. Foretrekker man minst mulig bidrag fra rommet for å lytte mest mulig inn i opptaket, så vil det være en klar fordel med begrenset spredning. Det vil minimere behovet for akustiske tiltak. En stor hornkontruksjon er et eksempel på det, men hornet må være veldig stort. Mye større enn hva som vanligvis selges kommersielt.

Vertikalt mener jeg det alltid er en fordel med begrenset spredning i en stue. De vertikale refleksjonene bidrar nemlig ikke til noe positivt. Noe siderefeksjoner eller diffusert energi kan derimot gjøre i brede rom til noe typer musikk.
Høyttalerne dine måler forøvrig svært konstant i en høyde, men ikke i ulike høyde.

 

[Bergfinn]

Nå skjønner jeg litt mer av hvorfor det låter så vanvittig bra hos Sluket. Der er det vel unform og kontrollert spredning gjennom hele frekvensregisteret, i et akustisk ubehandlet rom. Solid trepanel på betongvegg hjelper jo litt det også kontra naken betong.
Men dette er jo bare en del av helheten i Slukoteket. Gjennomtenkt løsning basert på erfaring.
B

Edit: Dynaudio monitorene jeg hadde før låt ikke bra fra øvre mellomtone og oppover i stua her, til tross for deres berømte gode diskantdomer. Opalene jeg har nå har waveguide (horn light?) Stereopersktiv og pinpointing er i en annen liga, selv uten Audiolense.

 

[Hedde]

Jeg er enig i at spredning og dermed refleksjoner påvirker fase mest av alt.

Fase og mangel på fasesammenheng innen en tidsgrense vil påvirke både klarhet, lyttertretthet og sånn, men også hvordan lyden omslutter og ikke oppstår midt i hodet. For å sitere litt fra Griesinger...han guruen på akustikk i haller:

•Clarity in this talk is a HIGH FREQUENCY phenomenon – 800Hz and above.
–These frequencies carry information
•Envelopment and reverberation are primarily beautiful at 500Hz and below,
– with frequencies below 150Hz particularly important.
•Understanding this frequency dependence is vital for understanding human hearing.

Interessant tema.....

Jeg er ikke helt enig i at fase er så viktig her. Langt mer viktig er den opplevde energien ved en gitt frekvens. Selv om den er noe smurt utover i tid oppfatter vi det som om den er en del av direktelyden og det låter hardt og slitsomt, og egentlig påfallende likt som om man har altfor mye energi ved en gitt frekvens selv om fasen og tidsdomenet er ganske fine.

Ja, det er mange skoler

Fasen kan ha betydning på to helt ulike måter i henhold til en av skolene.

1. For høye frekvenser > 800 hz angir fasesammenhengen og styrken på refleksjoner hvordan klarhet beholdes. Refleksjoner gjør at fasen randomiseres.

2. For lave frekvenser får man ikke nok romklang tilbake til å få en naturlig bass slik man får i store haller hvor dype toner flyter og svever (eksternt). Griesinger sier at bassen oppstår inni hodet i små rom. Her kan løsning være å øke de interaurale tidene for å hjelpe på opptakets romklang slik at man oppfatter både direktebass og en randomisert klang. Altså helt motsatt av hva man tenker for høye frekvenser.

Da er det ikke så viktig med kjempehorn, men snarere plassering av bassen (f.eks en snudd 90 grader i forhold til den andre) og horn for høyere frekvenser.

Men det er bare en av flere skoler...... som er interessante.

Mer om det her: http://www.davidgriesinger.com/sfaes.pdf

 

[Bjørn ("Orso")]

Nå skjønner jeg litt mer av hvorfor det låter så vanvittig bra hos Sluket. Der er det vel unform og kontrollert spredning gjennom hele frekvensregisteret, i et akustisk ubehandlet rom. Solid trepanel på betongvegg hjelper jo litt det også kontra naken betong.
Men dette er jo bare en del av helheten i Slukoteket. Gjennomtenkt løsning basert på erfaring.
B

Edit: Dynaudio monitorene jeg hadde før låt ikke bra fra øvre mellomtone og oppover i stua her, til tross for deres berømte gode diskantdomer. Opalene jeg har nå har waveguide (horn light?) Stereopersktiv og pinpointing er i en annen liga, selv uten Audiolense.

Jeg tror hornoppsettet til Sluket har kontrollert spredning ned til ca. 700 Hz. Han får korrigere meg hvis jeg tar feil, men det ligger nok rundt det. Hornet må være mye større enn J-hornet dersom det skal gi kontrollert spredning lavt i frekvens. Det er allikevel mye bedre enn hva som er vanlig. SLOBsene er trolig delt slik at de også gir litt fordel med direktivitet (150 Hz), selv om det kan trolig diskuteres.

Men jeg tror ikke du skal undervudere størrelsen på rommet til sluket også Bergfinn. Det skaper lengre avstand til flatene og refleksjonene ankommer mye senere enn hva som er vanlig. Det i seg selv blir et slags akustisk tiltak. At det i tillegg er nærliggende rom, gjør også at deler av bassen trolig har enda større plass å boltre seg på og romnodene starter da lavere i frekvens og reduseres.

 

[kortvarig]

Direktivitet i bassen er jeg ikke sikker på er så afgørende, det er for det første umuligt at opnår , bassen kryber omkring alle hjørne, det er som vand, og jeg tror heller ikke rigtig på SLOB, så snart lyden er lukket ud af spalten er jeg rimelig sikker at bassen spreder sig stort set som normalt, måske endda mere, som vand der lukkes ud i et stort bassin.

Men det betyder heller ikke så forfærdelig meget, undtagen for dem som har såkaldte "rum problemer" der som sagt i langt de fleste tilfælde skyldes dårligt udstyr og manglerne tilpasning af højtaleren til rummet.
Omkring bas er det næsten den samme situation live som i vores stue..

Vi placerer/definerer/genkender og tegner basinstrumenter på det øvre frekvensområde som er retningsbestemt i sin natur, og hænger det hele fornuftigt sammen med det nedre frekvensområde og begge dele udspringer fra nogenlunde samme punkt, så kan lydbilledet faktisk blive helt udmærket , så godt at man dårligt kan forlange mere. Selv med almindelige apekister.

Som sagt jeg mener man skal forsøge at skabe samme efterklangstid (ca 0.5) i rummet uafhængigt af frekvens.
Så vil dead/live end og eventuelt en "simuleret/simpel" uendelig baffel som dele rummet tilnærmelsesvis et område foran højtaleren og et bagved højtaleren (dead-end) kunne klare de resterende problemer, eller alternativt kan man gå i banken og bede om penge til et par Beolab 90.

Jeg synes simpelthen at mange gør dette her unødigt kompliceret, det må efterhånden står klart for enhver hvad opgaven gå ud på, i hvert tilfælde når det drejer sig om stereo , men klart skal de akustiske tiltag både støjdæmpe og forsøge at kompenserer for dårligt/fejlkonstrueret udstyr plus de det skal passe til en masse forskellige menneskes præferencer, så er der naturligvis rigtig mange forskellige løsninger og muligheder at tage fat på, det gælder i øvrigt også hvad angår højtaler principper, og elektronisk udstyr generelt.

 

[Groove]

Du har ret, men jeg ser for mig to skridt...

Første er en hurtig test (midlertidig opsætning) for at få erfaring og indtryk af muligheder, anden del er en permanent løsning.


Jeg har jo kun gulvtæppe på gulvet, ikke absorbenter...så et tilsvarende loftstæppe ville jo være naturligt som første test?

Et teppe er veldig båndbegrenset tiltak. Bruker man en del slike, så ender man opp med død akustikk og resonant nedre mellomtone og bass. Det vil på ingen måte gi deg noe fornuftig inntrykk sammenlignet med skikkelige tiltak.

Grafen under viser forskjellen mellom en absorbent på 16 mm (tilsvarende teppe) og en 10 cm tykk absorbent. En koffisient på 1 tilsvarer 100 % demping. Alt over 0,8 kan regnes som meget god absorpsjon.
Vis vedlegget 343307

Jeg siger tak for nyttig info
Faktisk tror jeg jeg vil prøve at fjerne tæpper fra gulvet som første test....


Skal det være dæmpning i tak eller er diffusion også anvendelig her?

 

[Retep]

Som jeg har sagt så mange ganger før: De fleste "behandlede rom" vil låte bedre om man tar annenhver eller hver tredje akustikkplate og henger dem utenpå andre plater slik at man dekker mindre flate, men til gjengjeld får mer volum der man har noe. Mange har dekket hele rommet, eller bortimot hele rommet (typisk hjemmekinoer) med dempemateraiel tilsvarende "teppet" du viser kurven på her Bjørn. Disse rommene får dessverre ofte oppgaven med å "demonstrere hvordan et dempet rom låter". Ikke rart enkelte har angst for akustisk behandlede rom.

Så enig så enig.

Glemmer aldri den dagen jeg gikk fra 5cm plater til 25 og 20cm plater.

Nå vil jeg prøve med 40cm...

 

[Bjørn ("Orso")]

Jeg siger tak for nyttig info������
Faktisk tror jeg jeg vil prøve at fjerne tæpper fra gulvet som første test....


Skal det være dæmpning i tak eller er diffusion også anvendelig her?

Bruk f.eks to tykke ulltepper på toppen av hverandre på gulvet. Det er et greit kompromiss dersom man gjør fornuftige tiltake andre steder. Problemet oppstår dersom du bruker flere tilsvarende båndbegrensete tiltak andre steder. Summen av det gir veldig skjev energibalanse.

Det går ann å diffusere taket også, men skal diffusjonen virke et stykke ned i frekvens og som den bør når det er snakk om tidlige refleksjoner kreves det dype diffusorer som igjen krever god avstand/høyt takt. Så med vanlig takhøyde ville jeg personlig ikke ha valgt ren diffusjon. Et alternativ kan derimot være et produkt som diffuserer de høyeste frekvensene og demper under det. Da blir hele frekvensområde behandlet og man bevarer mer energi enn bare demping.

 

[Bx]

Glemmer aldri den dagen jeg gikk fra 5cm plater til 25 og 20cm plater.

Nå vil jeg prøve med 40cm...

Du får mer homogen demping om du lager luftspalte bak platene. Innerst vil det være trykksone og liten absorbsjon på lave frekvenser uansett, mens høye frekvenser vil få ekstra mye demping med tykke plater rett på veggen. Det er imo viktig å ha luft bak platene.

 

[Snickers-is]

Glemmer aldri den dagen jeg gikk fra 5cm plater til 25 og 20cm plater.

Nå vil jeg prøve med 40cm...

Du får mer homogen demping om du lager luftspalte bak platene. Innerst vil det være trykksone og liten absorbsjon på lave frekvenser uansett, mens høye frekvenser vil få ekstra mye demping med tykke plater rett på veggen. Det er imo viktig å ha luft bak platene.

Det er langt viktigere om man har relativt tynne plater. Er man på over 20cm begynner det jo å monne en del.

 

[Snickers-is]

Ja, det er mange skoler

Fasen kan ha betydning på to helt ulike måter i henhold til en av skolene.

1. For høye frekvenser > 800 hz angir fasesammenhengen og styrken på refleksjoner hvordan klarhet beholdes. Refleksjoner gjør at fasen randomiseres.

2. For lave frekvenser får man ikke nok romklang tilbake til å få en naturlig bass slik man får i store haller hvor dype toner flyter og svever (eksternt). Griesinger sier at bassen oppstår inni hodet i små rom. Her kan løsning være å øke de interaurale tidene for å hjelpe på opptakets romklang slik at man oppfatter både direktebass og en randomisert klang. Altså helt motsatt av hva man tenker for høye frekvenser.

Da er det ikke så viktig med kjempehorn, men snarere plassering av bassen (f.eks en snudd 90 grader i forhold til den andre) og horn for høyere frekvenser.

Men det er bare en av flere skoler...... som er interessante.

Mer om det her: http://www.davidgriesinger.com/sfaes.pdf

Jeg sitter med en følelse av at vi snakker om fase på to vidt forskjellige plan. Det man normalt snakker om er jo fasen på direktelyden (målt minimum fase ut fra høyttalerne). Det er denne som er interessant å snakke om når det kommer til fase.

Den andre, som jeg har inntrykk av at du beskriver, er fasen på lyd etter at den er blitt reflektert. Her bryr øret (les hjernen) seg tildels svært lite. Det eneste som betyr noe her er om man får konstruktiv eller destruktiv summering, hvor stor tidsforsinkelsen er, og hvordan vinkelen på den inkommende lyden er ift ørene.

 

[Snickers-is]

Direktivitet i bassen er jeg ikke sikker på er så afgørende, det er for det første umuligt at opnår , bassen kryber omkring alle hjørne, det er som vand, og jeg tror heller rigtig på Slob så snart lyden er lukket ud af spalten er jeg rimelig sikker at bassen spreder sig stort set som normalt, måske endda mere, som vand der lukkes ud i et stort bassin.

Jeg synes ikke vann-analogien er så god. Den er jo som kjent drevet av gravitasjon og den drives i retning av likevekt. Bassen på sin side aktiviserer de uendelig mange romresonansene som finnes, og alle disse kan beskrives som reaktive kretser. Disse kretsene gjør at vi får peaker og nuller som ikke vil "fylle seg" eller "synke ned" over tid. De består rimelig konstant avhengig av input-signal.

Dette er interessant fordi bassens spredning er med på å bestemme hvilke av disse reaktive kretsene høyttaleren kobler seg til. Det er dermed ikke gitt at en bestemt spredning er bedre enn en annen, men det er utvilsomt slik at en bestemt spredning vil oppføre seg ulikt i rommet ift en annen bestemt spredning. Dermed har spredning noe å si, men det betyr ikke at det er et poeng å tenke på samme måte som lenger opp i frekvens.

Så vidt jeg vet har en SLOB dipol-karakteristikk, og de blir ikke rundstrålende når bassen kommer ut av spalten.

 

[Odd J]

Vil minne herrene om trådtittel: Hvilket spredningsmønster for høyttalere fungerer best i vanlige rom?

Det er utvilsomt riktig at man kan justere og pusle med både det ene og det andre til man får et godt og kanskje til og med et fantastisk resultat til slutt. Men da ser det jaggu ut deretter også! Som regel må vi lempe på kravene og plassere høyttalere der de kan/får lov til å stå. Rommets egenskaper bestemmes av fysiske mål og innredning/bruksmåte. Du kan som regel glemme å få alt optimalt så sant man ikke har bygget et eget, dedikert lytterom avsatt til hifi, absobenter/diffusorer og en stol med lav rygg. Ser man på bilder her på forumet virker det for meg som de aller fleste, også svært dyre høyttalere ofte er satt opp etter gammel sedvane. Knapp halvmeter fra veggene, litt på skrå kanskje, teppe foran. Rack i mellom, kanskje med en tv på toppen. Kjerringa bestemmer hvor sofaen skal stå og der må du sitte og lytte. De færreste tar'n helt ut med lydoptimalisering av rommet. Det er dagligstua som også må tjene som hifirom. Jeg tviler på at alle tar ut potensialet i høyttalerne sine!

Og det er akkurat her jeg mener at Heed & Co slår det meste annet på fingrene. De er mindre kravstore til plassering, ofte SKAL de stå inntil bakvegg (Larsen) og de gir for det meste en svært god lyd uansett, subjektivt vurdert. Har lest en del messeomtaler der slike nondirektive høyttalere omtales og de får alltid svært gode skussmål selv uten spesielle akustiske tiltak i rommet. Ingen tjating om 'vanskelig akkustikk i hotellrommet'. Det meste av høyttalere ellers har etter hvert fått egenskaper som minner om varmblods veddeløpshester der den minste lille detalje eller avvik fra det optimale gir svikt i prestasjonen.

Tror det var The Absolute Sound som i testen av Larsen 8 hadde en lengre innledning med hvorvidt tradisjonell stereo hadde gått litt feil eller i hvert fall hadde blitt lovlig ensporet. Det var ganske tankevekkende lesning.

 

[8x12_TOM]

Som jeg har sagt så mange ganger før: De fleste "behandlede rom" vil låte bedre om man tar annenhver eller hver tredje akustikkplate og henger dem utenpå andre plater slik at man dekker mindre flate, men til gjengjeld får mer volum der man har noe. Mange har dekket hele rommet, eller bortimot hele rommet (typisk hjemmekinoer) med dempemateraiel tilsvarende "teppet" du viser kurven på her Bjørn. Disse rommene får dessverre ofte oppgaven med å "demonstrere hvordan et dempet rom låter". Ikke rart enkelte har angst for akustisk behandlede rom.

Så enig så enig.

Glemmer aldri den dagen jeg gikk fra 5cm plater til 25 og 20cm plater.

Nå vil jeg prøve med 40cm...

Og hvor var du da ideen om at færre og tykkere, kanskje var lurt?

Her hjemme har jeg mellom 20-35cm tykkelse på de få flatene som er demper, og 90 cm dybde på hjørne absorbent (glava stablet så luftig som mulig)

Veldig hyggelig er det også at mannen som penset meg på riktig spor er innom med sine utømmelige ryggsekk med kunnskap

 

[TrompetN]

Ja, det er mange skoler

Fasen kan ha betydning på to helt ulike måter i henhold til en av skolene.

1. For høye frekvenser > 800 hz angir fasesammenhengen og styrken på refleksjoner hvordan klarhet beholdes. Refleksjoner gjør at fasen randomiseres.

2. For lave frekvenser får man ikke nok romklang tilbake til å få en naturlig bass slik man får i store haller hvor dype toner flyter og svever (eksternt). Griesinger sier at bassen oppstår inni hodet i små rom. Her kan løsning være å øke de interaurale tidene for å hjelpe på opptakets romklang slik at man oppfatter både direktebass og en randomisert klang. Altså helt motsatt av hva man tenker for høye frekvenser.

Da er det ikke så viktig med kjempehorn, men snarere plassering av bassen (f.eks en snudd 90 grader i forhold til den andre) og horn for høyere frekvenser.

Men det er bare en av flere skoler...... som er interessante.

Mer om det her: http://www.davidgriesinger.com/sfaes.pdf

Jeg sitter med en følelse av at vi snakker om fase på to vidt forskjellige plan. Det man normalt snakker om er jo fasen på direktelyden (målt minimum fase ut fra høyttalerne). Det er denne som er interessant å snakke om når det kommer til fase.

Den andre, som jeg har inntrykk av at du beskriver, er fasen på lyd etter at den er blitt reflektert. Her bryr øret (les hjernen) seg tildels svært lite. Det eneste som betyr noe her er om man får konstruktiv eller destruktiv summering, hvor stor tidsforsinkelsen er, og hvordan vinkelen på den inkommende lyden er ift ørene.

Hørbarheten av fasen på direktelyden bør også ses i sammenheng med summen av reflektert lyd i rommet, styrke, lengde og innhold.

 

[Bjørn ("Orso")]

Du får mer homogen demping om du lager luftspalte bak platene. Innerst vil det være trykksone og liten absorbsjon på lave frekvenser uansett, mens høye frekvenser vil få ekstra mye demping med tykke plater rett på veggen. Det er imo viktig å ha luft bak platene.

Dette blir litt misvisende. Dvs. det er riktig at luftrom bak øker dempingen nedover i frekvens. Men sammenligner man en 20 cm absorbent rett på veggen mot en på 10 cm med 10 cm luftrom så kommer førstnevnte bedre ut. Luftrom bak vil gi en mindre linær demping og går ikke like dypt i frekvens som samme tykkelse rett på veggen. Å velge luftrom bak framfor tykkere absorbent er først og fremst en løsning for å spare penger siden det blir rimeligere.

Hvorfor skulle høye frekvenser få høyere demping av tykkere materiale? Det mener jeg er feil. Absorpsjonskoffiesienten ligger like høyt uavhengig om absorbenten er 5, 10 eller 20 cm tykk. Derimot demper løsere materiale litt bedre i de høyeste frekvensene p.g.a. en mykere overflate som reflekterer mindre, men det har med overflaten å gjøre og ikke tykkelsen.

 

[Hedde]

Ja, det er mange skoler

Fasen kan ha betydning på to helt ulike måter i henhold til en av skolene.

1. For høye frekvenser > 800 hz angir fasesammenhengen og styrken på refleksjoner hvordan klarhet beholdes. Refleksjoner gjør at fasen randomiseres.

2. For lave frekvenser får man ikke nok romklang tilbake til å få en naturlig bass slik man får i store haller hvor dype toner flyter og svever (eksternt). Griesinger sier at bassen oppstår inni hodet i små rom. Her kan løsning være å øke de interaurale tidene for å hjelpe på opptakets romklang slik at man oppfatter både direktebass og en randomisert klang. Altså helt motsatt av hva man tenker for høye frekvenser.

Da er det ikke så viktig med kjempehorn, men snarere plassering av bassen (f.eks en snudd 90 grader i forhold til den andre) og horn for høyere frekvenser.

Men det er bare en av flere skoler...... som er interessante.

Mer om det her: http://www.davidgriesinger.com/sfaes.pdf

Jeg sitter med en følelse av at vi snakker om fase på to vidt forskjellige plan. Det man normalt snakker om er jo fasen på direktelyden (målt minimum fase ut fra høyttalerne). Det er denne som er interessant å snakke om når det kommer til fase.

Den andre, som jeg har inntrykk av at du beskriver, er fasen på lyd etter at den er blitt reflektert. Her bryr øret (les hjernen) seg tildels svært lite. Det eneste som betyr noe her er om man får konstruktiv eller destruktiv summering, hvor stor tidsforsinkelsen er, og hvordan vinkelen på den inkommende lyden er ift ørene.

Fasen på direktelyden har betydning når fasen varierer med frekvensen slik at lydbildet/lokasjon blir påvirket. Det er intresant i seg selv og verd å se nærmere på.

Men, ved refleksjoner vil fasen på det som ankommer lytteren senere enn direktelyden, bli endret i fase. Flere slike refleksjoner over tid gjør fasen på dette bidraget blir vesentlig endret (randomisert). I verste fall klarer man ikke å høre lokasjonen til direktelyden lengre (f.eks helt bak i rommet). Undersøkelser viser at fasen på viktige overtoner i området 1 til 4 khz over ett 100 ms vindu i tid, er viktig for opplevde egenskaper ved lyden. Dette har således mye å gjøre med direktiviteten på høyttalere og også litt med faselineariteten på dem.

Men, som jeg også skriver. I bassen kan det være ønskelig å forsterke disse fasene for å få fram den soniske romklangen som faktisk ligger i opptaket (tenk hvordan bassen går rundt i rommet på ett orgel). Her er jo ikke lokasjonen noe tema. Dette interessante tema ligger det en link til i mitt innlegg lenger oppe i tråden.