Og hovedspørsmålet gjenstår: Hvorfor er lyd mer komplisert enn de svarene som Devialet (i kombinasjon med en sub) gir?
Jeg tror ikke svaret er så vanskelig egentlig. Når vi ser på en typisk høyttalerprodusent fokuserer de på alt fra 1 til ganske mange tekniske fortrinn, og det er gjerne en grei korrelasjon mellom hva de har tenkt på i utviklingen og hva de fokuserer på i markedsføringen. Det er ganske sjelden man har tenkt på noe i utviklingen som man ikke får med seg en eller annen plass i markedsføringen, det virker å være vel så vanlig at man har gått glipp av ting i utviklingen som man på en eller annen måte påberoper seg å ha forstått i markedsføringen.
Men mellomtone og diskantdriverne har jo ikke bare fått positive skussmål. Ganske tidlig kom det et nytt DSP-oppsett som gjorde at den låt bedre, men selv før dette skrøt de jo glatt og elegant på seg "verdens beste lyd".
Hvis man begrenser hensynene man tar til de 7 punktene til Watkinson er sjansen for å få virkelig god lyd høyst minimal. Bare noe så enkelt som valgt membranmateriale i kontekst til valgt spole, spolediameter, membrangeometri og oppheng er en ganske big deal. Det betyr at selv før man har laget noen motor, og før man har gått over til noe eksotisk membranmateriale er det allikevel en vanvittig balansekunst å få god lyd. Når Devialiet da kommer med sin nesten flate plastmembran med veldig stor spolediameter så kan de helt klart oppnå både flat frekvensrespons, rimelig jevn spredning og lav harmonisk forvrengning. Det er først når man begynner å gå dypere i materien at man ser hvor ekstremt mye som skjer, og hvor mye som kan gå galt. For der har de laget seg et allerede ekstremt vanskelig utgangspunkt.
Det som i blant overrasker meg er at folk later til å reflektere ganske lite over hvorfor drivere med samme membranmateriale kan låte så ekstremt ulikt. Jeg har ikke tall på hvor mange som har sagt "jeg liker drivere med papirmembran jeg". Det er litt dette jeg mener med at man drømmer innenfor utvalget av kommersielt tilgjengelige drivere i stedet for å drømme litt større.
Og når man, som Watkinson over, fokuserer på kabinettvegger, kantdifraksjoner og bassporter men ikke membranmaterialer, geometri, motorer osv, og i tillegg tar man "passive crossover" som én greie, da må man jo spørre seg om han ikke like gjerne skulle forsøkt seg på gjærbakst.