Eller den populære kjøttdeig smaker ikke som biff selv om det er samme råvare.
Det er faktisk perioder hvor jeg tror hjernen vår oppfatter ting helt ubevist. Som da jeg etter lenger periode med bare lytting fra Spotify pga tekniske problemer med NAS og manglende interesse på nytt fikk tilgang til lokal CD ripp igjen.
Hvor jeg følte kroppen fikk samme hvile ved musikklytting som den gang da jeg fant fram vinylsnurren igjen etter at barna vokste til. Hvor selv en middelmådig MM gav en ro i kroppen som jeg ikke opplevde få med 15 år+ med 44.1 mediet, — verken med NOS eller OS DAC.
Nå er det ikke slik at jeg kan sette på en vinylplate og kjøre direkte A/B sammenligninger og si jepp, der er roen jeg savner fra CD. Som regel ender en slik test rett over på de sedvanlige hi-fi kriteriene. Lignende som når man forsøker skille 44.1 fra MP3. Det jeg snakket om over er mer en følelse som jeg opplever etter lenger tid med kun lytting fra digitalt medie.
Derfor er det jeg ikke er veldig fristet koble vinylsnurren til en ADC for å nyttegjøre delefilter og EQ. Men nå heller ser på muligheter med aktivt analogt delefilter sammen med en mastering EQ muligens kan gi meg tilbake fordeler som det digitale domenet byr på nesten gratis.
Når hjerne spinner på disse ideene er det den plutselig også tar en snartur innom tanken at nær alt vinyl jeg eventuelt ønsker kaste penger på har sitt opphav fra digital produksjon. Så er det da noe poeng oppføre seg som en tulling med tvangstanker når jeg skal spille av musikken?
De gale har det godt sies det. Det er ikke så godt å vite at man selv er gal. I hvertfall får slike prosjekter plutselige frafall av momentum når man i korte perioder resonerer logisk.