RoDa skrev:
roffe skrev:
RoDa skrev:
To plater i samlingen.
Du vil høre på musikk.
Den ene låter heller dårlig, den andre låter himmelsk.
Du liker musikken like godt på begge to.
Hvem trekker du frem når du virkelig skal kose deg foran anlegget?
Hvem har kun to plater i samlingen?
;D
Ja, jeg kverulerer, jeg også. Jeg skjønner jo hva du mener.
Jeg tror det er slik:
Når man faller for musikken første gang, enten det er på radio, spotify, hos en kamerat, på hifimesse osv. så er det musikken man som regel faller for. Lydkvaliteten har ikke så mye å si akkurat da. Jeg oppdaget f.eks. "The Who" gjennom diverse TV-serier, og tro meg, den 10 år gamle satelittdekoderen min verken mottar eller formidler det ypperste av signaler. Til tross for lydkvaliteten tillater dette med å oppdage ny musikk, som jeg så kjøper på CD.
Så hender det at man blir skuffet. "Baba O'reilly" låt mye kulere på "House" enn på "The Who - The Ultimate Collection". Så jeg lette opp originalutgivelsen, som låt mye bedre. Plutselig er det ikke bare musikken som er viktig, men også å få den presentert best mulig. Det er å være audiofil. Når man blir skuffet over en innspilling fører nok det til at den blir spilt sjeldnere. Men det betyr ikke at den aldri blir spilt. For musikk og sinnsstemning hører nøye sammen, og noen ganger er det bare akkurat den låten som gjelder. Og forresten er det jo også slik at når man spiser biff 10 dager på rad, så setter man pris på variasjonen i en pølse i lompe.