Ein konsekvens av at religion er ei privatsak, er at det er opp til den einskilde å "tolke" trua. Såleis er det mange som legg stor vekt på GT i si kristentru. Men fleirtalet, det som kan kallast det offisielle synet på kristendom, er sjølvsagt basert på den nye pakta, Jesus og NT.
I Islam finnest det sjølvsagt tilsvarande oppdelingar, men ettersom koranen definert som er openberringa, er grunnlaget for tolkingar og vidareutvikling av religionen ganske annleis. Det private har tydelegvis ikkje så stor fokus som det store fellesskapet, og dermed leiarane for dette.
Når ein no tolkar bildeforbodet som så viktig at ein drep for det, fire månadar etter at dei vart publisert, i motsetnad til mange andre forbod, er det etter mitt syn ganske innlysande at det vert fokusert på grunn av underliggjande krefter sitt ynskje om å samle dei truande imot det dei tolkar som sine fiendar. At Skandinavia som heile tida har hatt svært perifere interesser i midtausten (og dermed har hatt ei truverdig meklarrolle) angripast, er taktisk ganske sikkert gjort fordi desse underliggjande kreftene ikkje ser seg tente med meklarar. Kommunikasjon mellom ulike interessegrupper er dempande for storkonflikt. Og når målet er full krig, er det viktig å få ut meklarane og dei som oppfordrar til kommunikasjon.
Satsinga på atomprogrammet til Iran ser eg også i samsvar med dette. Minst muleg forsoning og kommunikasjon. Når bombene tek til å hagle, er håpet at den muslimske verda skal samle seg mot vesten.
Og ut frå moderne krigføring, er strategien å vinne ved å vere fleire enn oss.
