Hvorfor bedre lyd med mindre tverrsnitt på høyttalerledninger??

[lovemusikk]

Denne industri kabelen egnet seg ikke som alene kabel, vis jeg kan si det på denne måten.

Så kanskje det er et metall noen var inne på tidligere som denne er laget av, som ikke egner seg til lyd??
Noen som vet mer om dette med å bruke diverse metaller til høyttalere og hva som ikke egner seg og hva som egner seg? Og hvorfor?

 

[Asbjørn]

Jeg mener at "egenlyd" i metaller er nokså overdrevet. Det går et skille mellom ferromagnetiske metaller som stål eller nikkel på den ene siden og alle de andre på den andre. De ferromagnetiske vil vende magnetfelter i materialet etter signalspenningen, noe som fører til en viss "treghet" (hysterese), som igjen skaper forvrengningsprodukter. Forvrengningen vil være lav i nivå, men målbar, og vil vise seg både som harmonisk forvrengning og som intermodulasjonsforvrengning. Det vil vi ikke ha, selv ikke nede ved -124 dB eller hvor den nå havner. For høyfrekvente overføringer (MHz - GHz) kan det være helt OK å bruke kobberbelagt ståltråd som ledere, ettersom skinneffekten gjør at hele signalet går i overflaten likevel, men for audiofrekvenser er det ikke noen god løsning.

For de andre metallene er det de enkle tingene som bestemmer. Eksempelvis lederevne, mekanisk belastbarhet, korrosjonsbestandighet og pris. Sølv leder litt bedre enn kobber, men prisforskjellen er så mye større enn de 6 % økning i lederevne at det som regel lønner seg å øke tverrsnittet på en kobberleder i stedet, hvis man absolutt vil ha den reduksjonen i seriemotstand. Gull leder ikke spesielt godt, men er korrosjonsbestandig, så et tynt lag gull på kontaktflatene kan være en god idé. Aluminium leder dårligere enn kobber (61 %), men er lettere og billigere, så for lange luftspenn har det noe for seg. Da er det gjerne tvinnet rundt en stålvaier for å gi mekanisk styrke. Forøvrig handler dette om seriemotstand (konsekvens av materalvalg, lengde og tverrsnitt), kapasitans (avstand mellom lederne og valg av isolasjonsmateriale) og induktans (arealet av "sløyfen" mellom lederne). De tre størrelsene kan definitivt skape hørbare forskjeller, men kommer på samspillet mellom flere faktorer, hvor geometrisk oppbygning er mye viktigere enn ledermaterialet.

Jeg mistenker at sammenhengen mellom metallets farge (kobber, gull, sølv, aluminium) og egenlyd (mørkest, gylden, sølvskimrende, lysest) handler om mentale assosiasjoner mellom visuelle inntrykk og opplevd lyd heller enn virkelige fysiske forskjeller. Det er ihvertfall ingen frekvensavhengige forskjeller i lederevne som skulle tilsi hørbare endringer i klangbalanse, så vidt jeg vet.

 

[lovemusikk]

Jeg mener at "egenlyd" i metaller er nokså overdrevet. Det går et skille mellom ferromagnetiske metaller som stål eller nikkel på den ene siden og alle de andre på den andre. De ferromagnetiske vil vende magnetfelter i materialet etter signalspenningen, noe som fører til en viss "treghet" (hysterese), som igjen skaper forvrengningsprodukter. Forvrengningen vil være lav i nivå, men målbar, og vil vise seg både som harmonisk forvrengning og som intermodulasjonsforvrengning. Det vil vi ikke ha, selv ikke nede ved -124 dB eller hvor den nå havner. For høyfrekvente overføringer (MHz - GHz) kan det være helt OK å bruke kobberbelagt ståltråd som ledere, ettersom skinneffekten gjør at hele signalet går i overflaten likevel, men for audiofrekvenser er det ikke noen god løsning.

For de andre metallene er det de enkle tingene som bestemmer. Eksempelvis lederevne, mekanisk belastbarhet, korrosjonsbestandighet og pris. Sølv leder litt bedre enn kobber, men prisforskjellen er så mye større enn de 6 % økning i lederevne at det som regel lønner seg å øke tverrsnittet på en kobberleder i stedet, hvis man absolutt vil ha den reduksjonen i seriemotstand. Gull leder ikke spesielt godt, men er korrosjonsbestandig, så et tynt lag gull på kontaktflatene kan være en god idé. Aluminium leder dårligere enn kobber (61 %), men er lettere og billigere, så for lange luftspenn har det noe for seg. Da er det gjerne tvinnet rundt en stålvaier for å gi mekanisk styrke. Forøvrig handler dette om seriemotstand (konsekvens av materalvalg, lengde og tverrsnitt), kapasitans (avstand mellom lederne og valg av isolasjonsmateriale) og induktans (arealet av "sløyfen" mellom lederne). De tre størrelsene kan definitivt skape hørbare forskjeller, men kommer på samspillet mellom flere faktorer, hvor geometrisk oppbygning er mye viktigere enn ledermaterialet.

Jeg mistenker at sammenhengen mellom metallets farge (kobber, gull, sølv, aluminium) og egenlyd (mørkest, gylden, sølvskimrende, lysest) handler om mentale assosiasjoner mellom visuelle inntrykk og opplevd lyd heller enn virkelige fysiske forskjeller. Det er ihvertfall ingen frekvensavhengige forskjeller i lederevne som skulle tilsi hørbare endringer i klangbalanse, så vidt jeg vet.

Nei, ikke vet jeg. Hadde faktisk tro på at det sku bli bedre i bassen med disse kablene.. men så feil kan en ta.

 

[Drossel]

Jeg mener at "egenlyd" i metaller er nokså overdrevet. Det går et skille mellom ferromagnetiske metaller som stål eller nikkel på den ene siden og alle de andre på den andre. De ferromagnetiske vil vende magnetfelter i materialet etter signalspenningen, noe som fører til en viss "treghet" (hysterese), som igjen skaper forvrengningsprodukter. Forvrengningen vil være lav i nivå, men målbar, og vil vise seg både som harmonisk forvrengning og som intermodulasjonsforvrengning. Det vil vi ikke ha, selv ikke nede ved -124 dB eller hvor den nå havner. For høyfrekvente overføringer (MHz - GHz) kan det være helt OK å bruke kobberbelagt ståltråd som ledere, ettersom skinneffekten gjør at hele signalet går i overflaten likevel, men for audiofrekvenser er det ikke noen god løsning.

For de andre metallene er det de enkle tingene som bestemmer. Eksempelvis lederevne, mekanisk belastbarhet, korrosjonsbestandighet og pris. Sølv leder litt bedre enn kobber, men prisforskjellen er så mye større enn de 6 % økning i lederevne at det som regel lønner seg å øke tverrsnittet på en kobberleder i stedet, hvis man absolutt vil ha den reduksjonen i seriemotstand. Gull leder ikke spesielt godt, men er korrosjonsbestandig, så et tynt lag gull på kontaktflatene kan være en god idé. Aluminium leder dårligere enn kobber (61 %), men er lettere og billigere, så for lange luftspenn har det noe for seg. Da er det gjerne tvinnet rundt en stålvaier for å gi mekanisk styrke. Forøvrig handler dette om seriemotstand (konsekvens av materalvalg, lengde og tverrsnitt), kapasitans (avstand mellom lederne og valg av isolasjonsmateriale) og induktans (arealet av "sløyfen" mellom lederne). De tre størrelsene kan definitivt skape hørbare forskjeller, men kommer på samspillet mellom flere faktorer, hvor geometrisk oppbygning er mye viktigere enn ledermaterialet.

Jeg mistenker at sammenhengen mellom metallets farge (kobber, gull, sølv, aluminium) og egenlyd (mørkest, gylden, sølvskimrende, lysest) handler om mentale assosiasjoner mellom visuelle inntrykk og opplevd lyd heller enn virkelige fysiske forskjeller. Det er ihvertfall ingen frekvensavhengige forskjeller i lederevne som skulle tilsi hørbare endringer i klangbalanse, så vidt jeg vet.

Ok tak for det. Du siger nærmest at jeg og mange andre der oplever dette er mentalt syge.

 

[Asbjørn]

Nei, det sier jeg ikke. Snarere helt normale. Interessant nok er det eksakt samme oppfatning blant gitarbyggere om egenlyden i forskjellige treslag. Lønn (ahorn) er lyst, bøk mørkere, mahogni enda mørkere, osv. Helt til noen prøver å lage en gitar i ibenholt og innser at den knallharde tresorten låter skarpere enn det lyseste lønnetre. De egenskapene som egentlig betyr noe i den sammenhengen er hardhet, stivhet og egenvekt, ikke farge.

Hjernens veier kan være nokså uransakelige, så personlig vil jeg gjerne ha en kombinasjon av subjektive lytteinntrykk, målbare forskjeller og en noenlunde rasjonell forklaring på hva som egentlig foregår før jeg vil være så altfor skråsikker om at noe er sånn eller slik. Les "Thinking, Fast and Slow" av Daniel Kahneman. Interessant bok, selv om det ikke står noe om hifi i den.

 

[Zappern]

Nei, det sier jeg ikke. Snarere helt normale. Interessant nok er det eksakt samme oppfatning blant gitarbyggere om egenlyden i forskjellige treslag. Lønn (ahorn) er lyst, bøk mørkere, mahogni enda mørkere, osv. Helt til noen prøver å lage en gitar i ibenholt og innser at den knallharde tresorten låter skarpere enn det lyseste lønnetre. De egenskapene som egentlig betyr noe i den sammenhengen er hardhet, stivhet og egenvekt, ikke farge.

Hjernens veier kan være nokså uransakelige, så personlig vil jeg gjerne ha en kombinasjon av subjektive lytteinntrykk, målbare forskjeller og en noenlunde rasjonell forklaring på hva som egentlig foregår før jeg vil være så altfor skråsikker om at noe er sånn eller slik. Les "Thinking, Fast and Slow" av Daniel Kahneman. Interessant bok, selv om det ikke står noe om hifi i den.

Er det snakk om akustiske gitarer eller el gitarer, har selv flere, også en elplanke i mahogny og den låter ikke lyst og hardt. Men det var sikkert akkustiske gitarer
du prater om. Hvordan mener du att høytalerene mine låter de er lagd i valnøtt (ikke finer) think fast.

 

[Scrooge]

Ganske utrolig hvor langt noen klarer å vri det: Fra kabeltverrsnitt, til høyttalerkabinetter i valnøtt? Fantastisk!

 

[Asbjørn]

Hvordan mener du att høytalerene mine låter de er lagd i valnøtt (ikke finer) think fast.

Aner ikke.

Treslag og gitarer er et langt tema i seg selv, og som Scrooge antyder, så er det vel mat for en annen tråd. Men det har størst betydning for akustiske gitarer, ja. Materialet i kroppen på en elektrisk gitar gjør ganske liten forskjell. Likevel er det mange som har eksakt samme oppfatning som Drossel her, bare overført til et annet område. Jeg holder forresten på å lage en el-gitar til min sønn punkeren. Der blir det mest bøk, men også en del eik, bjørk og teak. Den får passiv elektronikk uten noen aktive kretser ombord, men våre venner R, C og L får en ganske sentral rolle der også. Skal heller legge ut en bildetråd når den er ferdig, så kan vi ta den diskusjonen der.

 

[grammofon]

Lest tråden med interesse. Jeg synes Asbjørns innlegg var opplysende, og uten å føle meg truffet, men så er jeg kanskje et "border line"-tilfelle. For oss som har et avslappet forhold til fysikk og teorier, er det hele såre enkelt: let, prøv og hør. Jeg har en herlig blanding av ulike kabler med ulike ledere og -egenskaper, og synes det gir best resultat.