Re: Hvorfor er akustikk halvparten så gøy som kabl
Teori nr. 1: Akustikk er en guttegreie. Jfr. WAF.
Jeg har to sønner som er single. De har høyttalerne plassert der de synes det er best, d.v.s. midt i stuen, metervis fra alle forstyrrende vegger. Det ligger en masse deilige bokser og kabler utover hele stuegulvet, uten noen annen hensikt enn å optimalisere lyden. Og der sitter de bare og hører på musikken sin. De løper aldri rundt med noen støvsuger (hva er en støvsuger??) som bare har det med å dulte borti elektronikk og høyttalere og henge seg fast i kablene. Plager ikke meg når jeg er på besøk, men hver gang kona er der, sier hun bare "hvordan KAN dere ha det slik??" med en sånn "Å-fy-a-meg-å-fy-a-meg-her-var-det mye-rot"-stemme som bare damer kan få til.
Min datter tenker, som man sikkert kan ane, helt annerledes enn gutta. Hos henne står høyttalerne så å si boltet fast i veggen. Men det er ikke mye kabler eller støv å se, dét skal hun ha. Ikke mye akustikk, heller. Hver gang jeg er på besøk spør jeg forsiktig om hun kanskje skulle flytte høyttalerne "bare litt" ut fra veggen. "Vi skal jo BO her også!!" svarer hun akkurat så snurt som bare døtre kan gjøre det.
Selv har jeg levd med WAF i over 30 år. Gjett hvordan mitt stereoanlegg er plassert? Hadde det vært mulig å plassere det INNI lettveggen, hadde det nok stått der, er jeg redd. Jeg sier ikke mer.
Men det er bedre å være gift med et hyggelig kvinnemenneske som tar vare på meg, enn å sitte der alene med en masse godlyd.
Teori nr. 2: Akustikk er en pengegreie.
Stor lyd krever store investeringer. I elektronikk og utstyr, i plass og eventuelt i lyddemping av ymse slag.
Økonomisjefen hjemme, som i tillegg til å passe på investeringsbudsjettet samtidig også slår hardt ned på overtredelse av de lokale WAF-reglene, har nok liten sans for investeringer i den størrelsesorden som enkelte har nevnt i denne spalten. "Eget lytterom - hørt på maken!" Eller enda verre: "Hvis du skal ha lytterom, skal jeg ha ny sofa (eller nye tapeter, eller...)!!" Jeg syns jeg hører det. Akustikk blir i hvert fall dobbelt så dyrt på den måten.
Teori nr. 3: Mennesket er i bunn og grunn en jordnær skapning.
Kanskje vi har noen steinalder-gener som henger igjen i oss. Våre forfedre kom stolte hjem med elgskrotter og flotte gevirer eller hva de nå greide å raske med seg ute i skogen. Vi hi-fi-freaker går i fine butikker og rasker med oss andre, mer moderne, trofeer. I bunn og grunn samme fenomen, skulle jeg tro. Om det ikke er en kabel eller to, er det kanskje en annen vidunderlig dings som vi kan ta frem og beundre når livet går oss i mot. Bedre med én kabel i hånden enn ti akustikker på taket.
Teori 4: Kabler vekker minst oppmerksomhet.
Har du prøvd å smugle inn en ny forsterker i huset? Eller en ny høyttaler? Kan love deg at det ikke er lett. Det synes, og det er ikke lett å gjøre det fort og ubemerket.
En ny kabel, derimot, er som å ta sukkertøy fra små barn. En som er uinnvidd, ser ikke forskjellen. Det skal ikke mye romstering til i stuen for å få til selve byttet. Og den gamle kabelen kveiles bare pent opp og pakkes bort i en skuff. Alt er gjort på et lite blunk. Faren for å bli tatt på fersken er helt neglisjerbar.
Så kabler er kanskje bare "minste motstands vei" for oss tøffelhelter?